Hormoner...

line02

Glad i forumet
Ååååååh... Disse hormonene..

Sambo kaller meg bare hormonella-devil (eller hvordan det skrives)

Kan ikke huske hormonenne har vært sånn de andre gangene.. Dette er slitsomt..

Et lite eksempel:
Jeg skulle møte lillesøsteren min på senteret i dag kl 10.00... Så ringer hun meg 10 over 10 og forteller at hun hadde forsovet seg, så hun kom så fort hun kunne... Jeg blir kjempe forbannet(sier ikke noe til henne da, men tenkte for meg selv at da kunne det bare være det samme med hele senterturen)
Det verste med hele greia, var at jeg var jo fortsatt hjemme selv, ikke klar og var jo minst like sen som henne...

Og, alt mannen gjør irriterer meg... Han kysser feil, han gjør ikke ting sånn jeg vil,han skjønner ikke hva jeg vil osv osv.. Hahahah

Flere som sliter med hormonene??
 
Jeg merker ingenting til det, jeg.. Men det kommer vel :P
 
Ja, merker noe. Er litt mer irritabel og liten tålmodighet, samt oppsøker frivillig fødsel-programmer på tv og sipper/hulker foran skjermen.
 
Lite irritabel ennå. Husker sambo ble skuffet forrige svangerskap, over hvor lite hormonell jeg var, hvor lite cravings jeg hadde etc..... han skulle bare visst at han egentlig var heldig....
 
Jepp, noe voldsomt også, og tålmodigheten med ungene er vesentlig kortere. Grusomt :( Spesielt eldstemann vet å trykke på de "riktige" knappene, og da klarer jeg ikke holde meg så sakelig, rolig og voksen som jeg skulle ønske :(
 
Takk og pris, ikke ennå!! Regner så klart med at det kommer men enn så lenge har jeg det veldig godt med hormonene mine.

Mangler egentlig alle sånne stereotypiske symptomer denne gangen, hadde dem alle sist. Men jeg kjenner at matlysten har forlatt meg og at kvalmen ligger og lurer når jeg kjenner stekeos fra kjøkkenet eller dritlukt på badet (bæsjebleiene er begynt å bli tøffe!)
 
Hormonene sørger for skikkelig svart hvit tankegang her. Det er fryktelig plagsomt, for noen ganger kan jeg klare å innse hvor tåpelig jeg var i etterkant. Hadde nesten vært bedre å slippe den etterpå klokskapen :p
 
nå er egentlig hormonene og litt vonde pupper de eneste symptomene jeg har...så skal egentlig ikke klage..
Håper kvalmen holder seg langt vekke:) hihi
 
Jepp, noe voldsomt også, og tålmodigheten med ungene er vesentlig kortere. Grusomt :( Spesielt eldstemann vet å trykke på de "riktige" knappene, og da klarer jeg ikke holde meg så sakelig, rolig og voksen som jeg skulle ønske :(

Uff.... Kjenner meg igjen:( har en gutt på 4 år her, som også trykker på de rette knappene...
Men prøver så godt jeg kan å beholde roen ovenfor han.. Men er ikke alltid like lett,dessverre:(
Krysser fingrene for at det roer seg etterhvert:)
 
Uff.... Kjenner meg igjen:( har en gutt på 4 år her, som også trykker på de rette knappene...
Men prøver så godt jeg kan å beholde roen ovenfor han.. Men er ikke alltid like lett,dessverre:(
Krysser fingrene for at det roer seg etterhvert:)

Ja, mest sannsynlig vil det jo roe seg etterhvert. Heldigvis vært en god dag her i dag, der jeg har følt meg som "meg selv" igjen :)
 
Back
Topp