Hormoner...

Muffin

Forelsket i forumet
Jeg må ærlig innrømme at jeg trodde jeg kom til å bli et skikkelig hormonmonster, men det har ikke slått inn helt slik jeg trodde.

Men kan til tider ta til tårene av rare ting.......i går så begynte jeg å gråte fordi jeg tok middagen over i dype tallerker isteden for flate.  Heldigvis var mannen god å ha da , skjønningen min.
 
Hihi, så herlig!

Jeg tar også lett til tårene for ingenting. Sist svangerskap var jeg litt hormonmonster de første 3 månedene, men denne gangen har jeg ikke vært det, bare veldig følsom :) Jeg kan begynne å gråte av ting på barne tv når jeg sitter sammen med sønnen på 2 1/2 og kan ikke se noe som helst av triste ting på nyhetene...

 
Jeg tar også veldig lett til tårene, men det gjorde jeg også forrige gang, da jeg var gravid med gutt (som jeg også er nå). Ellers har jeg ikke merket så mye til hormoner selv, men det er jo ikke dermed sagt at ikke de rundt meg har gjort det! ;-)
 
Var de første månedene at tårene kom lett, mye trist på barne TV skal jeg si dere!

Så var jeg fin noen måneder og så startet andre runde med hormoner, men denne gangen er det ikke tårer, men jeg blir så irritert! Spesielt på snuppa som er 2år stakar, hun skal jo tøye grenser og tulle hele tida og jeg klikker totalt.. Så har blitt en del kjefting og hyling fra min side ja, men ser ikke ut som snuppa bryr seg i det hele tatt så går vel greit.. Når mannen er hjemme så stepper han inn og lar meg få litt pusterom og "skiller" oss..
 
i første sv.skap gren jeg i hytt og pine, ble til og med sendt hjem fra jobben for jeg klarte ikke slutte å grine  foreløpig er det langt fra så gale denne gangen, og håper virkelig jeg slipper unna for det var noe drit syns jeg (jeg lo og gren om hverandre så følte meg ofte rimelig dum). 
 
Back
Topp