Hormoner???

Juni08/mars2013

Juni08/mars2013

Flørter med forumet
Flere som har humørsvingninger inn i bildet allerede?? Føler meg som en skikkelig megge om dagen og jeg merker det så godt selv og prøver å slutte, men kroppen sier noe helt annet.. Blir så irritert på meg selv. Håper virkelig dette roer seg litt ned. Er liksom ingenting som skal til før man reagerer på ting eller blir gretten.
 
Tja, ikke noe mer enn normalt egentlig...
 
Ja, merker det VELDIG godt. Kom plutselig over natten og veldig uventet. Klarer jo ikke å tenke rasjonelt lenger, ganske irriterende, men håper det bedrer seg :)
 
Ja jeg kjenner at jeg lettere lar meg irritere.. har vært sånn i noen dager nå, prøver å kontrollere det men det virkelig koker inni meg!! Snodige greier..
 
Noe helt ekstremt!! Begynte å grine i går kveld fordi jeg kom senere hjem enn jeg hadde planlagt. Og i dag har jeg gått rundt som ei sur fele i hele dag! Er nok ikke særlig lett å leve med meg for tiden.
 
Ikke noe enda heldigvis. krysser fingrene for at det holder seg slik Sist svangerskap var jeg eit troll å leve med :P
 
Kjenner meg igjen der..... Jeg er happy, griner og ler , og alt på 10 min.... Så blir jeg redd igjen.... Men alt i alt mest glad... Men skulle ut å handle i går, og da gjekk det ei dame bak meg.... Og berre at ho gjekk på samme plass og bak meg heile tiden , gjore nesten at jeg klikka......  Sambo er så glad og prøver alt for at jeg skal ha det bra.... emoticon Men redd for jeg blir eit helv..... å bu med.....
 
Jeg blir fort sint. VELDIG sint! Husker det var slik sist og. Prøver å roe meg ned, men det er lettere sagt enn gjort. Er mest på jobben jeg blir sint da, ikke så mye hjemme heldigvis.
 
Jeg merker det vedig på humøret! Fort sinna og lei, fort blid og glad. Og griner for absolutt ingen ting. De på jobb må tro jeg er blitt gal...
 
Kjenner allerede godt til dem, men klarer heldigvis å bite i meg det verste. :/
Det positive med humørsvingningene er at det hvertfall ikke skal så mye til før jeg blir blid igjen. :)
 
jeg merker ikke noe voldsomt til det nå.. annet enn at jeg kan grine av ting på tven :P men har slitt litt i tidligere svangerskap.. herlighet.. håper mannen min slipper det der en gang til :P  jeg var ekstremt sjalu :P noe jeg overhodet ikke er når jeg ikke er gravid.. laget de mest usansynlige historiene i hodet :P  heldigvis skjønte jeg hvor teit det hørtes ut, så jeg holdt det verste for meg selv, men kunne finne på å komme med en "god" kommentar av og til :P huff..
 
hehe. jeg er hormonell jeg og. Kjempesur til tider.

Her på lørdag måtte jeg sette meg på badet til venninna mi og grine litt.
merkelig for meg, siden dette er førstemann :P
 
Merker veldig til det ja. Tror det er mest fordi jeg har fått så stort behov for søvn, men får sovet så lite for tiden :/ Jeg husker jeg var veldig hormonell første tiden sist også, men så gav det seg ganske tidlig og jeg var bare glad resten av tiden. Ingen hormoner, annet enn at jeg kunne gråte/bli rørt lett
 
Dessverre så har det blitt sånn.. Men jeg er ikke så ille, så går bra! Men blir sliten av meg selv! Haha :-)
 
Hormonell ja.. Gråter fortere enn ellers, og føler meg som ei dritt kjerring.. 
 
utrolig hormonell, men jeg går jo på hormonmedisiner i tillegg...
 
Uff ja... merker jeg blir irritert og tåler mindre.. og blir så lei meg for det er lillegutten min som får det til å boble over!!! Så da må jeg bare gå ut og la sambo ta over... *sukk*
 
Huff ja merker det godt.. Blir sur for ingen ting, o det går utover  de jeg bor sammen med desverre. Kan og sitte og gråte over ingenting, for så å være i supert humør etterpå. Slitsomt ja
 
Jeg kjenner heldigvis heller ikke til noe spesielt enda :-D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp