Hormoner på ville veier...

Tiemi

Flørter med forumet
Jada. Nå kom kjæresten hjem, og fikk huet fullt av kjeft for noe det overhodet ikke er noen grunn for å være sur for. Så måtte jeg selvfølgelig grine litt, så gikk og la meg i sengen. Så kommer han og snakker med meg og ting ble bittelitt bedre. Så forteller han at han tenkte vi kunne reise til syden uka før vi flytter i nytt hus, svarte med at jeg er blakk så det går ikke. Fikk da til svar at han skulle betale alt - og jeg begynte dermed å hylgrine.. Igjen.. Så han trodde det var noe galt og ble litt satt ut. Stakkars kjæresten som må holde ut med det her, føler meg så dum på sånne dager!
 
En ting er sikkert, vi får testa mennene våre skikkelig =P
Takler de oss nå, takler de det meste =P
 


Jmd skrev:
En ting er sikkert, vi får testa mennene våre skikkelig =P
Takler de oss nå, takler de det meste =P



helt klart! Værste er at jeg sa til han før jeg ble gravid at sånn skulle ikke jeg bli!! Han var nemlig litt redd for akkurat det..
 
Huff, det er så slitsomt på sånne dager!! Syns det er mer synd på oss enn på mennene jeg da.. Hihi, for det er jo faktisk umulig å styre!! Blir helt sliten av megselv når det står på.. Og føler meg som en idiot når jeg blir normal igjen!
 
hehehehe!
Jeg har alltid sagt at jeg skulle ikke være hissig
(har ikke PMS til vanlig så jeg trodde ikke jeg fikk PMS tendenser når jeg ble gravid) =P

Blir lett sint som ei fele, og bl.a i går var det rett før en ansatt på Esso neri byn fikk ei skikkelig skyllebøtte.
(Fikk ikke til kassa og jeg sto i 10 min bare for å betale for maten jeg ville bestille, og han fikk det ikke til og jeg var SULTEN =P )
 
Kenner meg igjen på den der grininga jah.. var mer nervøs enn mannen nå, som blir operert, fikk beskjed om ca en time da var kl ca 08.45 når de stakk av med han.. nå er kl 10.10 og jeg har ikke hørt noe. Til vanlig hadde jeg aldri tenkt tanken på begynne å uroe meg, men nå sitter jeg og venter med tårer i øyenkroken og bare venter på at legen kommer med et alvorlig blikk.. emoticon emoticon
 
Kjenner meg igjen:-) Kjeftet og heiv solbrillene etter mannen min her en dag. Men godt vi kan le av det etterpå;-) Hvordan gikk det med mannen din etter operasjonen? Nå ble jeg og urolig;-) hehe
 
Hehe, kvinner er rare mennesker ;)

Mannen min synes faktisk jeg er hakket bedre denne gangen enn jeg var forrige gang. Stakkaren har fortsatt forrige svangerskap ferskt i minnet. Er bare 15 mnd siden sist fødsel. Gled dere til barseltårene!!!!!! Jeg grein og grein og grein på sykehuset for mannen foretrakk å sove kl 3 på morgen enn å bli med og vekke vesla :P
 


verdensbestejente09 skrev:
Kjenner meg igjen:-) Kjeftet og heiv solbrillene etter mannen min her en dag. Men godt vi kan le av det etterpå;-) Hvordan gikk det med mannen din etter operasjonen? Nå ble jeg og urolig;-) hehe



*kremt* på søndag føyk kloggene hans over plenen og ut på tunet, for jeg ble irritert på ham når han skulle trekke i meg for å være morsom mens vi hadde besøk =P


ps. ser mannen til hanne har skrevet på fb for en time siden, så tror det har gått bra =) Han
 
uff, ja, jeg var helt lik forrige gang! Er mye roligere hormonelt nå kjenner jeg, men har ganske kort lunte for tiden så det skal veldig lite til før jeg blir sinna. Eks: Mens vi venter på gubben på butikken (vi skulle møtes der for å handle middag) så stikker frøkna av for å gjemme seg. Var en liten butikk og jeg fikk ikke panikk. Ble bare ufattelig sur på henne fordi hun kan finne på å plutselig forsvinne. Og når jeg snakker til henne at sånn må du ikke gjøre, så skaper hun seg og hyler så hele butikken hører henne (ala krigshyl). Da måtte jeg virkelig telle til 10 altså......!

Gravid og barn i trassalderen er en dårlig kombinasjon :-P
 
jo takk som spør  Han overlevde  Operasjonen var nok mer komplisert enn legen først antok.. operasjonen varte i halv annen time før de kunne begynne å vekke mannen.. Men stakkars mann, tårene mine rant fort da jeg så ham igjen etterpå, va et forferdelig syn, å se min store sterke mann så sårbar og smertefull og turen hjem fra Odda til Klepp var ikke lett, det var tydelig en smertebetynget mann jeg hadde i passasjer sete, hjarte mitt vrir seg når jeg ser hans smerte
Men det kan bare bli bedre nå
 
Åh men det var bra at det gikk bra:-)) Tenkte på deg:-) Forstår godt at det ikke er noe kjekt å se mannen din sånn....Kan tenke meg det var en laaaaang kjøretur hjem.

Hahaha lo godt når jeg leste om kloggene som føyk;-) ser det for meg.
 
Back
Topp