Hormoner og tårer...

prizz94

prizz94

Betatt av forumet
Det er nå litt over 2 uker siden jeg fødte min lille gutt. Kroppen begynner å bli OK, stingene verker ikke mer. Jeg begynner å gå normalt igjen osv. MEN! Jeg griner.. og griner, og griner... Jeg vet at det er normalt med hormoner som herjer i kroppen etter fødsel, men hva er normalt og ikke liksom? Og hvor lenge varer det? Jeg griner om jeg er glad, om jeg er sur, om jeg blir rørt osv. Skal ingenting til... og stakkars samboeren min hiver meg vel ut snart. Jeg biter av han hodet hele tiden, og ender med å bli liggende å grine da også.. griner nå også fordi jeg skriver dette innlegget feks :(
Langt knotete innlegg, men kan noen være så snill å fortelle meg at dette er normalt og at det gir seg snart? Blir helt sliten av alle følelsene som herjer :(
 
Du, det er helt normalt, hormonene herjer! Hvis du føler deg nedfor over en tid etterpå kan det være svangerskapsdepresjon og du bør snakke med helsesøster/ jordmor. Men sånn rett etter fødsel så skal det ingenting til! Fortell det til mannen så han tar litt ekstra hensyn! Ta det med ro og tenk at det er en fantastisk prosess kroppen din går gjennom nå! Livmoren trekker seg sammen fra 1000x størrelse og du produserer magisk melk som gjør at din sønn overlever og vokser! Klart det må hormoner til! Varm klem
 
Helt normalt! Selv om det føles fullstendig unormalt ut akkurat nå.. tenk alle de hormonene som er i sving i svangerskapet og idet ungen er ute så skal alt tilbake til normalen igjen. Det er naturlig at det blir uorden i systemet en stund da.. det går seg nok til nå iløpet av den neste uken eller så.. Men regn med at du nok kommer til å være litt mer lettrørt fremmover. Det er bare sånn det er å bli mamma:)
 
Helt normalt:) var slik med første, slapp heldigvis unna værste svingningene nå.
 
Det er helt normalt! Jeg er nå snart 6 uker etter fødsel og det begynner å gi seg :) jordmoren sa til meg at grunnen til at vi blir så følsomme er at vi skal kunne tolke alle signaler babyen gir oss! Gud så slitsomt!
 
Jeg var også helt forvirret over dette og gråt endel på grunn av at jeg stresset med det. Det roet seg gradvis, men i starten var jeg så på tuppa og engstelig for alt at jeg gråt mye hver dag. Det er visst helt normalt. Det som funket for meg var egentlig det å få gjøre noe, gå en tur, besøke besteforeldrene, sette i og ta ut av oppvaskmaskinen. Rett og slett litt dagligdagse ting som gjorde at jeg følte meg bittelitt som meg selv igjen :)
Lykke til, håper det gir seg snart hos deg også :)
 
Takk for mange beroligende ord :) jeg får visst bare slå meg til ro med at det er helt normalt og noe de fleste må gjennom, dessverre... det er fryktelig slitsomt og kjedelig å gå fra å ikke være så følelsesmenneske til å bli hormonella nr. 1, men jeg håper det snart går over.. :)
 
Hear Hear. Nå har det roet seg hos meg, men hatt to uker der jeg griner av INGENTING!!!! og når kranen først var satt på, fosset det. Som noen nevnte over her, ble redningen å gjøre veldig normale ting igjen, ta en biltur til venner etc.
 
Frk.T skrev:
Hear Hear. Nå har det roet seg hos meg, men hatt to uker der jeg griner av INGENTING!!!! og når kranen først var satt på, fosset det. Som noen nevnte over her, ble redningen å gjøre veldig normale ting igjen, ta en biltur til venner etc.
Klikk for å utvide …
"Godt" å vite at det ikke bare er meg.. :) jeg får nok prøve å komme meg ut litt mer. (Noe som er skummelt nok i seg selv, når jeg ikke føler hodet er helt på plass) jeg har hatt 1 hel dag uten tårer nå, så hurra for det! :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp