Nå herjer hormonene for fullt. Jeg tåler ikke trynet på noen. Har bare lyst til å være i fred. I kveld skal vi på fest og motivasjonen er null. Jeg har virkelig ikke lyst til å gå, men får dårlig samvittighet hvis jeg trekker meg. Hva ville dere gjort? Vurderer å gå et par timer og hellet gå hjem igjen. Men det er så dumt å treffe nye folk i denne sitron-sure tilstanden. Er dette noe som varer fram til fødselen eller går det i bølger? Har vært i dette humøret i noen dager nå. Syns synd på de rundt meg..
Sent from my GT-I8190N using BV Forum mobile app
Sent from my GT-I8190N using BV Forum mobile app