Hormoner - depresjoner -?

[Oneinamillion]

Jeg har alltid vært så lykkelig i graviditeten og kost meg med tanken på å bli mamma og gledet meg masse var veldig planlagt . Men de siste ukene har eg blitt smådeppa. Greier ikke å glede meg til noe lengre og føler meg "tung". Ingen lykke følelse. Det forsvant bare. Det som gjør meg tristest er tanken på kor lykkelig eg hadde vært akkurat no , om denne depresjonen ikke hadde kommet. Føler jeg går glipp av så mye glede. Masse ting som skjer i hverdagen som jeg ellers hadde vært kjempe glad for. Og det gjør meg trist. Eg savner mitt vanlige-jeg som jeg tok alt for gitt. En person som var glad og lykkelig. Noen andre som har det slik? Eller har godt råd? Har egentlig bare lyst å være glemme :/

 

[_Lykkeliten_]

Jeg har også vært mer tung til sinns og i dårligere humør den siste tiden. Tror rett og slett graviditeten og hormonene gjør at det er lite som skal til før det bikker over.. Her var de ferien som gjorde det! Har hatt de supertravelt på jobb og hjemme, og gledet meg til ferie.. Og når jeg endelig gikk ut i ferie ble ingenting som jeg hadde tenkt meg! Dårlig vær og en frustrerende svigerfamilie på besøk som har gått meg på nervene.. Så den siste uka har jeg vært i pissdårlig humør, mutt og trist og generelt lite engasjert i alt :-S tror også jeg har hatt det så travelt de siste månedene, at jeg ikke har hatt tid til å kjenne på alle følelsene i kroppen. Så når det ble rolige dager har alle følelsene boblet opp

Vet ikke hvordan hverdagen din er jeg, men kanskje du skal prøve å bryte litt mønster og finne de små tingene du kan kose deg med og glede deg over? Er jo fort gjort at man havner inn i et rutinemønster under graviditen, når man kanskje har en del begrensninger ift. fysisk aktivitet, ordning i hjemmet og i forholdet til mannen osv...?

Sent from my GT-P7500 using BV Forum mobile app

 

[babybaker]

Jeg var hos jordmor i dag som tok opp nettopp dette. Og sa det var kommet nye spørre skjemaer som hun gjerne ville jeg skulle se på. Der kunne jeg krysse ut på forskjellige spørsmål som ville avgjøre om jeg scoret høyt på depresjon/nedstemthet. Jeg har ikke hatt noe av dette denne gangen. Men jordmor sa at de tar det alvorlig. Og gjerne vil ja beskjed tidlig om man begynner og kjenne på slike følelser. Kanskje du kan ta en prat med jordmor eller lege om det du føler og tenker? Det kan utvikle seg veldig om du ikke tar tak i det.. det erfarte jeg første svangerskap!

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

 

[<3 BAMBINO E>]

Jeg hadde fødselsdepresjon etter første fødsel og var derfor veldig obs da jeg denne gang ble gravid. Hadde ikke drømt om at jeg skulle bli 100 % sykemeldt fom 1 mars og ut svangerskapet.. Har det til tider VELDIG tungt, men går til psykolog hos helseteamet i kommunen. Hjelper veldig. Har også sinnssyke hormonsvigninger = HORMONHEKSA

Anbefaler deg å kontakte jordmor og lese boka LYKKETYVENE :


På "mobben"

 

[Oneinamillion]

Tusen takk for svar! sitter pris på det. Unner absolutt ingen å ha det slik. Men har en i bak hodet om jeg søker hjelp - hva om de involverer barnevernet? at de blir bekymret siden eg e litt deprimert ? Er det mulig å bli frisk og normal igjen ?

 

[babybaker]

De kommer ikke til og varsle barnevernet. Du tar selv kontakt og initiativ til og komme deg ut av det. Du ser du har ett problem selv og det er det viktigste! Tror absolutt du blir helt frisk av dette. Som sagt hadde jeg det selv med førstemann , og det gav seg ikke før hun var rundt ett år! Jeg visste ikke da at jeg hadde det, så jeg søkte ikke hjelp. Satt apatisk i stuen med en nyfødt i armene, låste meg inne og ville ikke ut.
Forferdelig vondt! Og la merke til med andre mann at noe hadde vært galt første gang, for alt var mye lettere med nr 2.
Ønsker deg masse lykke til, og håper det snart gir seg og at du får hjelp! ♥

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

 

[Oneinamillion]

Godt å høre at det går mye bedre meg deg tusen takk for svar. Eg skal ta det opp med jordmor neste time, alt må være bedre enn å ha det slik