MrsMeoh
Gift med forumet
Jeg griner av ingenting...
Dette er det mest merksnodige greiene jeg har vært borti.
Fullstendig uprovosert begynner jeg å hylgrine.. Senere skulle jeg ned i kjelleren for å lete etter et brev jeg trengte, men jeg kunne ikke finne det.. Og hvordan reagerer jeg ?Jo, jeg blir stående å tørke tårer... Og når jeg etter en lang stund finner brevet, så er jeg så glad - at jeg trodde jeg skulle sprekke...
Samtidig er jeg så trøtt at jeg ser dobbelt nesten hele dagen! Hodepinen vil jeg nesten ikke nevne, heller ikke hvor vondt det til tider er i halebenet....
Dette er ikke meg
Noen som kjenner seg igjen - i det å ikke kjenne seg i gjen?
Dette er det mest merksnodige greiene jeg har vært borti.
Fullstendig uprovosert begynner jeg å hylgrine.. Senere skulle jeg ned i kjelleren for å lete etter et brev jeg trengte, men jeg kunne ikke finne det.. Og hvordan reagerer jeg ?Jo, jeg blir stående å tørke tårer... Og når jeg etter en lang stund finner brevet, så er jeg så glad - at jeg trodde jeg skulle sprekke...
Samtidig er jeg så trøtt at jeg ser dobbelt nesten hele dagen! Hodepinen vil jeg nesten ikke nevne, heller ikke hvor vondt det til tider er i halebenet....
Dette er ikke meg
Noen som kjenner seg igjen - i det å ikke kjenne seg i gjen?