Hormonelle historier

x1xTixxxy

Gift med forumet
Kan ikke dere fortelle den mest ekstreme episoden dere husker av dere selv og hormon utbrudd som gravid?[:D]
 
Hehe... Gubben sier jeg må hilse å si at samboeren din er kjempe heldig[:D]

Kan fortelle hans mest ekstreme møte med hormonene mine.
Jeg gikk for hormonella gjennom hele svangerskapet[8|]


Meg og sambo hadde nettopp flytta i ny leilighet og jeg hadde bursdag nesten samtidig.
Så en dag gubben er på vei fra jobb så ringer han og sier at han hadde fått penger av svigers til å kjøpe kjøkkenbord og stoler fra jysk som de hadde tilbud på da. Det skulle være innflytningsgave og bursdagsgave.
Jeg satte meg på maskinen og studerte spisegruppen og gledet meg stooort til gubben skulle komme hjem med den for da skulle jeg montere den.(Jeg elsker å skru sammen ting) Men så kom gubben hjem uten bordet. De var utsolgt på jysken. Jeg begynnte å stri gråte og slo meg helt vrang. Slutta ikke å grine. Jeg var såååå skuffa
Gikk inn i sengen og hiksta for meg selv.
Enden på visa var at gubben måtte kjøre helt til Os for å kjøpe bordet. Det er 1 times kjøring hver vei

Må også nevnes at når jeg låg i sengen og hiksta så kom min bror og svigerinnen min på besøk. Så de fikk jo med seg det at jeg var helt tussete pga ett dumt bord som jeg kunne fått etter helgen De har da fortalt historien til HELE familien så alle kjenner det bordet godt
Når folk kom på besøk i leiligheten så gikk de bort og strøk på bordet og koste med det
 
hmmm.... ja, det var det da!
Må vel være at JEG sa til mannen (stort sett hele tiden)
 
"Nå må du GJERNE dra ut sammen med venner osv, for ikke sikkert det blir så mye av det etter at snuppa er født"
Og hver gang han skulle ut ble jeg KJEMPESINT og SKIKKELIG skuffa for at han virkelig kunne forlate meg sånn heeeelt alene. Hva om det skjedde noe, liksom??? Jeg gråt og gråt. Kunne ikke fatte han kunne gjøre noe sånn mot meg.
 
Haha.. snakk om dobbelmoral!
Stakkars mann.
 
Hehe... som jeg nevnte ovenfor så ble jeg kalt Hormonella gjennom hele svangerskapet. Kom på nå at når jeg ble kalt Hormonella så døpte jeg pappa til Hormod. Hvis jeg skulle få kallenavn så skulle jaggu den hissigpompen og[:D]
 
Jeg var ikke så hormonell i svangerskapet! Eller så har mannen fortrengt det [8D]
 
Utrolig bra historier!!!
 
oi,eg huske eg va isje heilt goe å ha med å gjør de tre fysste mnd[:D]men det gjekk heldigvis over då[:D]huske spesielt ein episode der mg,mannen,ongane sko ner å kjøpa masse sjokolade seint ein søndagskveld.ongane sprang inn på bensinstasjonen for å handla.men de glemte å kjøpa sjokolade te mg,hehe.og når me kom hjem og eg fant ut at de hadde glemt det,så begynte eg å burgrinaog mannen måtte bare kjøra ner igjen i ein voldsome fart å kjøpte ca 10 sjokolader te mg!![:D]herregud eg huske eg blei flaue av mg sjæl då!![:D]
 

Tror jeg dør av latter![:D]
 
Jeg hadde (i følge både meg selv og sambo) bare en hormonell episode (sambo mener jeg var i bedre og mer stabilt humør da jeg var gravid enn før og etterpå[>:][&:])
Vel, det var faktisk helt i starten av svangerskapet, bare sambo og mamma som visste at jeg var gravid. Sambo og jeg var på besøk hos mamma og de og søstera mi hadde fått buzz (til playstation) i julegave og vi skulle spille alle 4. I buzz kan man jo velge hvilken "person" man vil være og jeg valgte ei slank dame som egentlig ligna på meg. Etter første omgang måtte jeg på do og da jeg kom tilbake hadde sambo bytta "person" på meg til en FEIT "gangster" eller noe, jeg ble SÅÅÅÅÅ sint[:@][:@][:D] hvis blikk kunne drepe hadde det ikke vært mere sambo igjen altså, SÅÅÅ sint. Kunne ikke si noe for mamma og søstera mi holdt på å dø av latter og jeg ble så sint at jeg holdt på å grine[:D] Huff da var jeg sint da, sambo skjønte jo det med en gang da, og da vi skulle hjem var han så "redd" at han lurte på om han måtte gå hjem (tar ca 1 time)
 
Han husker forøvrig enda den episoden da... Jeg ble aldri sånn gråte hormonell bare hissig[&:][:D]
 
Åh, forresten, var en episode til 
 
Det var vinter og jeg hadde kjørt ei venninne hjem fra byen, dette var på ettermiddagen da, og sambo var bortreist i forbindelse med jobben. Hun bor i den bratteste bakken du kan tenke deg, men det var vel ikke noe problem mente jeg... Lite tenkte jeg over at samtlige i den veien hadde biler med 4-hjulstrekk! Vel, da jeg skulle hjem der i fra var det selvsagt blitt flere minusgrader og det var et tynt islag på hele veien, og bilen begynte å skli og spinne med hjulene[:@] eneste veien jeg kom meg var bakover, men bakover var det bare 5 meter til autovernet og et skikkelig stup så det var ikke en ideel vei å ta. Jeg spant og kjefta og ble skikkelig hissig (og da klarte jeg i alle fall ikke roe meg ned nok til å få den J**** bilen til å gå framover og opp bakken) jeg ble så sint og hissig at jeg ringte å kjefta på samboern min for at jeg hadde dårlige dekk på bilen[:@] (de var forresten kjøpt ny i novemer[:D]) så ringte jeg til pappa (er litt sånn pappajente til tider) for å få han til å komme å hjelpe meg, til tross for at jeg visste at han var 45 minutter unna der jeg var og var nesten på gråten mens jeg kjefta og styra på den bilen, pappa og sambo. Plutselig banker det på vinduet da, og han som bodde nederst i veien der lurte på om jeg trengte hjelp til å komme meg opp *flaut* men ja, jeg gjorde jo det. Etter mye styr fikk han bilen opp da, og jeg kom pesende etter (bakken ER bratt altså) og takka han og styra, og klarte bare såvidt å komme meg inn i bilen før jeg skikkelig hulka og sa til meg selv at pappa og sambo ikke var glad i meg siden de ikke kunne hjelpe meg
 
Skikkelig teite episoder som egentlig ikke betyr noe, men det sinnet som kom da altså, helt sykt[&o][:D] Godt det ikke skjedde så mange ganger da!
 
jeg fikk helt støv på hjernen da jeg var gravid... så jeg vasket HVER dag...... vi hadde jo hund...!! så jeg fikk for meg at det trengtes hver dag.. og gjerne med klorin eller salmiakk, slik at det skulle bli skikkelig rent... men i tillegg til å jobbe, og studere fulltid.. så ble jeg jo sliten av dette her..og følte at jeg ikke fikk noe hjelp hos Morten.. (han  mente at det ikke trengtes å vaske hver dag.. kan ikke skjønne det) så d var en dag jeg kom hjem fra jobb..og han var ute med noen kompiser.. så oppdaget jeg at det var rent i oppvaskmaskinen og han hadde bare satt fra seg tallerkenen oppå oppvaskmaskinen.. UTEN å tømme den.. for en krise.. så jeg satte meg ned foran den.. og banna og sverta.. for jeg var såååå sliten.. ringte Morten å gråt.. og nærmest kommanderte han hjem for å hjelpe meg å rydde og vaske.. for jeg klarte jo virkelig ikke alt alene...[8D]
 
men. han kom ikke hjem. og jeg gråt meg i søvn.. og tenkte.. I MORGEN SÅ FLYTTER JEG.........
 
men vi bor fortsatt sammen.. og det går helt fint nå.. om han ikke rydder ut av oppvaskmaskinen med en gang liksom[:D]
 
Hihi... [:D][:D]
 
hehehehe masse artie historie hær ja.....vel.... æ va vel litt hormonell æ å....

en episode va når vi va på hytta t sambos fam. vi satt å spelte kårt å så va d nån som førtælte en vits som va ganske arti...så vi flirte alle sammen, men plutseli mett inni fliringa bynne æ å storskrike... skreik å skreik....å så bynte æ å flire igjæn.......

en anna gang va da sambo hadde tadd bilde av mæ.....å når æ så bilde va d tadd sånn at man så opp i næsa mi...vel....æ bynte å stortute....sambo trudde æ kødda å bynte å flire...å da blei alt bare værre....hehehehe...all den sipinga førr et bilde som bare va å slætte[8D]

i fjor sommer satt æ aleina hjæmme å så dokumentarn om ho mette marit..... å dokker kan tru æ skreik mye....va helt utskrekken da sambo kom hjæm......han trudde jo d hadde sjedd nokka...men neida...va nok bare tv som hadde jort jobben sin[8D] 
 
ja å så va d en episode mens æ holdt på m xamen korr æ å to i klassn satt å jobba....vi plagdes litt m kordan vi skulle formulere oss...å jett kæm som bynne å stortute...joda...æ.....dæm bynte bare å flire....å d jore æ å ætter ei stunn....hehehe jett om æ va flau ætterpå...
 
[:D][:D][:D] Her var det mange morsomme historier. Jeg har periodevis lett for å la følelsene ta overhånd til vanlig også jeg da så det er ikke så uvanlig, men ikke så ekstremt da.
 
Jeg husker mannen og jeg skulle ut på tur i naturen med grill og sjokolade. Vi måtte bare kjøpe det vi trengte først. Mannen min valgte å stoppe på den absolutt siste butikken på veien. Jeg ville stoppet på den første sånn at vi kunne kjøpt det de evt ikke hadde på de andre 30 butikkene på veien, men det var greit... inntil videre! De hadde ikke sjokoladen jeg ville ha, så han kom tomhendt ut i bilen. Han gikk inn igjen for å handle, men enda en gang uten sjokolade. Så var han dum nok til å spørre om vi skulle kjøre på en annen butikk for å se om de hadde rett sjokolade der, snill som han er. Da fikk jeg alldeles raserianfall og sa at jeg var så sulten at jeg greide ikke vente mer og orket ikke at han skulle mase sånn på meg hele tiden. Jeg så i øynene til mannen min at han faktisk ble redd meg. Jeg gråt og gråt og gråt og var ikke i stand til å prate på flere minutter og ikke kunne jeg bli pratet til heller. Stakkars mann.
 
Jeg er ikke typen som er lettrørt i det hele tatt. Det som var mer typisk som gravid var at jeg begynte å gråte når jeg så babyer som strigråt som sluttet å gråte fordi de fikk trøst. Jeg ble så glad når de sluttet å gråte at jeg gråt gledestårer. Jeg felte også noen tårer når jeg så barn bli født. Det var også noe nytt.
 
 
Hahaha....nå måtte jeg le godt av alle disse historiene. Jeg er så kjedelig at jeg ikke var hormonell mens jeg gikk gravid. M var nesten skuffa over at jeg ikke hadde noen utbrudd[:D]
 
ORIGINAL: ynneh

det høres kansje dumt ut men jeg hadde ikke noen hormonelle endringer i heletatt jeg. iværtfall ikke i følge sambo. følte heller ikke at jeg hadde det selv, så jeg kan liksom ikke fortelle om noen spesielle episoder..
 
Back
Topp