Hormonell

[An.]

Nå er jeg såå lei. Humøret er helt på trynet og alt irriterer vettet av meg inkludert mannen. blir dritsur bare noen sender meg en melding! Gråter for alt mulig, og sover resten av tiden. Hvordan skal dette gå, er jo tre uker igjen. Flere som merker noen endringer i humøret? Har heldivis tatt permisjon, så kollegaene mine har i det minste ikke sett meg slik. Er vanligvis sosial og blid... Har vært helt ekstremt i dag, så håper på en oppsving snart.

 

[Skinnylatte]

Jeg kjenner meg greit igjen i det du skriver. Starta permisjon i dag, så 3 uker til termin. Skal ingenting til før jeg blir fortvila og tar til tårene. Må forlate rommet når samboeren min tar seg feks banan & knekkebrød! Omg, the sounds!
sto klar til å gå en tur i sta, men så knakk det til på høyre side av bekkenet. Får ikke belasta høyre bein med vekt... håper virkelig det går over.
Syt & klag, -men kan bli noen lange uker i isolasjon, tar ikke sjangsen på sosialisering eller fly rundt i butikker o.l med den smitten som er her i oslo!

 

[An.]

Jeg kjenner meg greit igjen i det du skriver. Starta permisjon i dag, så 3 uker til termin. Skal ingenting til før jeg blir fortvila og tar til tårene. Må forlate rommet når samboeren min tar seg feks banan & knekkebrød! Omg, the sounds!
sto klar til å gå en tur i sta, men så knakk det til på høyre side av bekkenet. Får ikke belasta høyre bein med vekt... håper virkelig det går over.
Syt & klag, -men kan bli noen lange uker i isolasjon, tar ikke sjangsen på sosialisering eller fly rundt i butikker o.l med den smitten som er her i oslo!

Huff, det skal ikke være greit. Tror kanskje jeg kjenner på en ekstra stor usikkerhet pga begrenset tilgang for pappaen før/under og etter fødsel. Ellers kjenner jeg veldig igjen den irritasjonen når andre lager lyder -helt klart og alle som legger ut glitrende skispor-bilder av tidenes vintervær og føre, jeg kommer meg så vidt til postkassa! Satse på at de siste ukene går kjapt...

 

[Skinnylatte]

Huff, det skal ikke være greit. Tror kanskje jeg kjenner på en ekstra stor usikkerhet pga begrenset tilgang for pappaen før/under og etter fødsel. Ellers kjenner jeg veldig igjen den irritasjonen når andre lager lyder -helt klart og alle som legger ut glitrende skispor-bilder av tidenes vintervær og føre, jeg kommer meg så vidt til postkassa! Satse på at de siste ukene går kjapt...

Haha, mye skispor om dagen ja!
Ja den usikkerheten rundt hvordan barseloppholdet blir og når far får komme inn/må gå, tror jeg har begynt å stresse meg mer og mer! Veldig spent!

 

[Happiness36]

Nå er jeg såå lei. Humøret er helt på trynet og alt irriterer vettet av meg inkludert mannen. blir dritsur bare noen sender meg en melding! Gråter for alt mulig, og sover resten av tiden. Hvordan skal dette gå, er jo tre uker igjen. Flere som merker noen endringer i humøret? Har heldivis tatt permisjon, så kollegaene mine har i det minste ikke sett meg slik. Er vanligvis sosial og blid... Har vært helt ekstremt i dag, så håper på en oppsving snart.

Jeg har 5 uker igjen og sleit veldig sist uke. Hormonene øker mot slutten, og sammen lite søvn ble det ganske ille. Håper du får en bedre dag i morgen.

 

[Piana]

Jeg gråter av alt og ingenting iallefall! Skikkelig hulkegråting nesten hver dag Og det er bare over småting og noen ganger ingenting i det hele tatt

 

[An.]

Ikke enkelt med disse hormonene iallefall. I dag har jeg plutselig en kjempedag, og vasker klær og ordner stellebord... og alt i orden liksom. Mannen trår veeeeldig varsomt Dette er jo gøy folkens

 

[LilleTrilleKrusPersille]

4 uker til termin,
Med 100 % jobb frem til nå, hverdagsliv og 3 barn annenhver uke kjenner jeg at nå skal det bli godt å få hvile litt, om en ukes tid da jeg går ut i permisjon. Selv jeg har vært hormonell hele svangerskapet, er det blitt påpekt at jeg har i det siste blitt noe mer hissig og direkte på møter og er kanskje ikke like diplomatisk som jeg pleier

Griner gjør jeg hver dag, enten om det bare er en liten tåre som kommer på grunn av en søt video på Instagram eller fullstendig melt down av et støvkorn som la seg feil på bordet....
Merker at både ungene og mannen er litt var rundt meg om jeg er i "rette" humør og da for jeg selvsagt dårlig samvittighet for det er jo egentlig ikke deres feil, også begynner jeg å tute av det også... Regner med at det ikke blir noe bedre av økedøgn og nattamming og lite søvn etc...

 

[Gullskatten<3]

Jeg har egentlig vært hormonella gjennom hele svangerskapet! Heeelt motsatt fra hvordan jeg var med førstemann, så det har vært en litt ut av meg sjæl opplevelse... Litt dumt også, for samboer sa klart at dette orker han ikke en gang til (jeg vil gjerne ha 3 men han bare 2).
Har hatt veldig gode perioder hvor alt har vært kjempe fint, jeg er tålmodig, effektiv, gjør "det lille ekstra" for samboer og har det veldig fint med meg selv! Dette gjør jo selvfølgelig at vi har hatt det kjempe fint her hjemme alle 3. Men jeg har også hatt lange perioder hvor jeg har vært ett monster - en drage!! Jeg klikker for ingenting, har null tålmodighet, går å dikter opp historier i hodet mitt, lite søvn, tåler ikke at noen snakker til meg, konstant dårlig samvittighet for sønnen (og for samboer), ikke hatt lyst til å stå opp eller gjøre noe for noen, gråter mye osv... De dårlige periodene har heldigvis vært kortere nå i det siste og jeg har flest av de gode. Det hjalp og være 50% sykemeldt - og nå går jeg ut i permisjon i morgen, så jeg kjenner at det roer meg litt faktisk!