Altså, jeg er EKSTREMT hormonell om dagen. Såpass ille at jeg blir sliten av meg selv. Jeg gråter, blir fly forbanna, lykkelig og trist hele tiden. Jeg klarer å skjule det for barna, men mannen får gjennomgå[emoji53] Mannen kan si den minste ting som gjerne er litt tåpelig eller unødvendig, men dersom det kommer på riktig tidspunkt, er det som om jeg føler verden faller sammen.
For eksempel så har jeg og ei venninne planlagt å passe hverandres barn fast annenhver uke[emoji1303] så jeg nevnte dette for mannen. Han lurte på om det ble i helgene, men jeg sa at det visste jeg ikke. Han håpte at om vi fikk barnepass i helgene, så kunne han drikke litt. Jeg sa at at kunne drikke litt, men at jeg ikke var interessert i datenight med en full mann. Han kverulerte bittelitt med det, og det var nok for meg. Da raste min verden, og jeg gråt og lurte på om det var vits i at vi var gift, om vi kom til å klare å få ett barn til, om han kom til å være der for meg osv. Stakkars mann, han sa at det bare var en spøk, men i det øyeblikket var jeg helt utafor[emoji85]Etter å ha grått en stund, gikk det over (som om jeg snappet ut av det igjen). Nå fatter jeg ikke hvordan jeg klarte å få en slik filleting til å bli en så stor greie[emoji85]
Andre som har det slik? Det er forferdelig slitsomt kjenner jeg[emoji12] definitivt det verste svangerskapssymptomet hittil[emoji85]
For eksempel så har jeg og ei venninne planlagt å passe hverandres barn fast annenhver uke[emoji1303] så jeg nevnte dette for mannen. Han lurte på om det ble i helgene, men jeg sa at det visste jeg ikke. Han håpte at om vi fikk barnepass i helgene, så kunne han drikke litt. Jeg sa at at kunne drikke litt, men at jeg ikke var interessert i datenight med en full mann. Han kverulerte bittelitt med det, og det var nok for meg. Da raste min verden, og jeg gråt og lurte på om det var vits i at vi var gift, om vi kom til å klare å få ett barn til, om han kom til å være der for meg osv. Stakkars mann, han sa at det bare var en spøk, men i det øyeblikket var jeg helt utafor[emoji85]Etter å ha grått en stund, gikk det over (som om jeg snappet ut av det igjen). Nå fatter jeg ikke hvordan jeg klarte å få en slik filleting til å bli en så stor greie[emoji85]
Andre som har det slik? Det er forferdelig slitsomt kjenner jeg[emoji12] definitivt det verste svangerskapssymptomet hittil[emoji85]
prøver så godt jeg kan men noen ganger må jeg rett og slett bite tennene sammen[emoji23]
