Hormonell!

Leetha

Glad i forumet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Heisann!
Er det noen andre her som er ekstremt hormonelle? Hva gjør dere for å takle det?

Jeg er så hormonell at jeg irriterer meg grenseløs over ei god vennine, som ikke har gjort meg noe vondt! Jeg nekter å sende snap til henne og blir rett og slett sint vis hun sender til meg! Alt hun egentlig gjør får meg til å eksplodere så jeg må rett og slett prøve å ha minst mulig kontakt med henne! :-/
I tillegg begynte jeg nesten å gråte i går når mannen og bestekompisen skulle ut på kino og se jungelboken... Jeg ble så sint og lei meg at de måtte la være!
Det er jo helt tragisk at jeg er sånn! :-O
 
Har det heldigvis ikke sånn nei, og det må jo være veldig slitsomt. Men du ser det i alle fall selv, og det er jo en bra ting. Jeg tror jeg bare ville sagt det til venninna - at for tiden har du det sånn at du bare trenger space fordi du er så hormonell og sliten. Og så kommer du jo tilbake til deg selv igjen etter ei stund :) Be om tålmodighet.
Ellers - prøv det velkjente trikset før du reagerer: tell til ti!
Kanskje noen andre her kjenner til noe du kan spise som kan regulere hormonene litt, men ellers så er vel det beste rådet å ta tiden til hjelp. Og stresse ned - er du i tillegg sliten blir der enda vanskeligere å holde hormonsvingningene i kontroll.
 
Har det heldigvis ikke sånn nei, og det må jo være veldig slitsomt. Men du ser det i alle fall selv, og det er jo en bra ting. Jeg tror jeg bare ville sagt det til venninna - at for tiden har du det sånn at du bare trenger space fordi du er så hormonell og sliten. Og så kommer du jo tilbake til deg selv igjen etter ei stund :) Be om tålmodighet.
Ellers - prøv det velkjente trikset før du reagerer: tell til ti!
Kanskje noen andre her kjenner til noe du kan spise som kan regulere hormonene litt, men ellers så er vel det beste rådet å ta tiden til hjelp. Og stresse ned - er du i tillegg sliten blir der enda vanskeligere å holde hormonsvingningene i kontroll.
Takk :-)
Får prøve å tenke meg om to ganger før jeg reagerer :-P
Sist svangerskap var jeg så rolig og avslappet, nå irriterer den minste ting meg :-(
Får håpe hormonene roer seg snart ned :-D
 
Jepp, er super herlig å være rundt om dagen, kan snappe plutseig ut av det blå Har ikke noen spesiell måte for å ungå det heller..
Var ikke sånn sist..
 
Mannen mener jeg er superhormonell, jeg er ikke helt enig :P men ikke sånn som du beskriver, jeg er vel mer sur og sint :/

Det hjelper meg å komme meg på trening, det blir jeg i så godt humør av - egotid :) :) Aner ikke om det hjelper på hormonene, eller bare humøret generelt da...
 
Heldigvis ikkje sånn dinne gangen, men sist tok det heilt av! :p Vurderte å gå fra typen annenkver dag for den minste ting, og brukte ein god del tid i dusjen for å få ut frustrasjonen :p Men desverre for min del så kom det når eg var eit stykke på vei, så er enda ikkje trygg:p
Håper det dabber litt av for deg, slitsomt når det er sånn! :)
 
Heldigvis ikkje sånn dinne gangen, men sist tok det heilt av! :p Vurderte å gå fra typen annenkver dag for den minste ting, og brukte ein god del tid i dusjen for å få ut frustrasjonen :p Men desverre for min del så kom det når eg var eit stykke på vei, så er enda ikkje trygg:p
Håper det dabber litt av for deg, slitsomt når det er sånn! :)
Ja det er helt forferdeligt! Jeg kan nesten bli deprimert bare det ikke er ryddigt i heimen... Det er så sykt trøttende å gå 24/7 å være en tikkende bombe xD
 
Ja det er helt forferdeligt! Jeg kan nesten bli deprimert bare det ikke er ryddigt i heimen... Det er så sykt trøttende å gå 24/7 å være en tikkende bombe xD


Off ja det skal ikkje så masse til! :p Håpe bare at dei forstår det litt, så går det jo over ein gong :) Men 9 mnd kan fort bli veeeldig lenge om det er på fult med hormoner heile veien! :p
 
Jeg er til tider veldig hormonell ja. Har sagt det både til andre og til mannen, at ære være han for at han holder ut med meg og takler det så godt mens jeg er gravid og langt ifra meg selv slik jeg vanligvis er. Det verste syns jeg er at jeg blir fortere irritert på barna når de ikke hører etter. Men vet jo at det slettes ikke hjelper, og bare gjør det verre :-) Er nok fordi jeg er hjemme med barna og da er det de som utgjør hverdagen min. Må gå i meg selv mange ganger hver eneste dag, og forteller meg selv om og om igjen at det er hormonene som gjør det, så jeg må skjerpe meg. For meg hjelper det også med litt alenetid, og gjøre noe jeg syns er gøy som avbrekk fra det vanlige. Men det er jo sjelden jeg gjør.
 
HORMONELL??? JEG?! Jupp. Tidvis.
jeg klager til gubben over småting og vet ikke om jeg skal le eller kjefte.
Men stort sett går det greit. Jeg trekker pusten og forklarer hva jeg reagerer på og hva jeg forventer :)
 
Tidenes hormontroll her også.. Slitsomt for alle i huset egentlig! Men mannen er heldigvis veldig forståelsesfull:rolleyes:
 
Back
Topp