Hormonell

M

mammatilguttenmin

Glad i forumet
Septembermødre <3
Ååå, jeg hater at hormoner gjør meg sinna! Jeg glefser hjemme, på jobb, på butikken, overalt!
Jeg glefser til venner, familie, kunder, alle!

Jeg tror jeg hadde hatt godt av å være innelåst de neste 8 mnd.. Helt alene, uten kontakt med omverdenen :p

Syns oppriktig synd på min samboer og min sønn.. Heldigvis skjønner jo sambo hva som er greia, men sønnen på 3, skjønner jo ingenting..

Heldigvis har jeg tidenes mest tålmodige samboer som tar over når han ser at jeg blir litt amper <3

Godt det bare er 8 mnd igjen :p
 
hehe kjenner meg litt igjen altså, fort amper eller så presser tårene på for ingenting... Irriterende... 8mndr går fort ;)
 
Ja kjenner tårene kommer fort :)

Men det som er verre er at jeg kjenner jeg irriterer meg sånn over folk.
Har fått skikkelig "avsmak" av 3 stk her på jobben!
Har alltid syns de er litt sære, men det har ikke irritert meg noe. Har bare vært helt greit at de ikke tenker likt som meg, men nå klarer jeg nesten ikke snakke med personen. Irriterer meg grønn! syns bare de er så teite! Blir nesten sint på dem så er redd for at jeg også skal begynne å glefse hehe.
 
Haha godt å vite at det ikke bare er meg!
Jeg er så glad for at jeg som regel er alene på jobb! Da er det ingen kollegaer å irritere seg over. Bare ekle, illeluktende kunder.. Kjenner jeg sliter med å være hyggelig ovenfor noen av de :p
 
Da er det ikke bare meg heller :p føler jeg kommer til å eksplodere snart. Helt grusomt å være så irritert på noen. Å spesielt en du jobber med hver dag.. Fysj, jeg spyr snart av fyren :-/
 
Er en liten dynamitt med liten lunter her også ;) Synes også jeg er litt frekk til tider, får litt dårlig samvittighet etter på :/ Så unnskylder meg ofte for mannen og min mor nå for tiden :p
 
Jeg bare klarer ikke å si unnskyld! Dårlig egenskap, jeg vet.. Har prøvd, og ender med å bare tøyes det bort og si at det er bare hormoner.. :p
 
Stor tutet i bilen på vei fra jobb i dag.. Kom til å tenke på noe trist, og da bare brast det.. Herregud, DET pleier ikke skje, så er nok hormoner ja.. Merker lunten er kortere på jobb også.. Jaja, godt det er graviditeten som gjør d ;)
 
Denne uka har jeg grått i bilen etter at jeg har levert lillegull i bhg å han har blitt leisei fordi jeg må dra. Det pleier som regel ikke å gå slik inpå meg fordi jeg vet det går fort over og at han har det bra. Stakkars mannen min fikk gjennomgå i går, da jeg ikke fikk viljen min om hvor vi skulle henge en hylle og fordi han ikke orket å gjøre meg en tjeneste når han skulle hente gutten i bhg. Mannen hadde lovt sønnen at han skulle hente men når han ikke orket å kjøre innom å kjøpe med noe til meg (han hadde jobbet natt og var sliten) ble jeg sint å hentet gutten.. På vei til bhg begynte jeg å gråte å følte meg som ei heks! Dette er ikke meg.. Når atpåtill gutten ble leiseg fordi det ikke var pappa som kom ble jeg enda mer lei meg.. Så utrolig stygt gjort. Skjønte ikke hva som gikk av meg før jeg inså at mensn burde vært her for noen dager siden og jeg tok en test som var positiv :)
Huff så grusom dårlig samvittighet jeg får når humøret mitt går utover mine sjønninger..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp