Jeg må få klaga litt jeg, eller det vil si...ifølge min samboer gjør jeg vist ikke noe annent enn å syte å klage?? Jeg vet selv at jeg i begynnelsen var "grinete" og fryktelig hormonell..., men jeg gikk m konstant kvalme og oppkast i 4 - 7 uker....noe som tærer på humøret, var også fryktelig sliten og trett! Men nå er jeg 21 uker på veg, og føler meg ganske bra, bortsett fra at jeg er 100 % sykemeldt pga bekkenløsning, men så lenge jeg tar det m ro så går d greit! Sexlivet er ikke noe å skryte av...1 gang i uka er det nok, men ikke så mye mer...jeg har lyst, men av og til ikke ork, og han har slutta å ta inintiativ pga at han er redd for å bli avvist?! jeg får hele tida høre at jeg kjefter og er så uforutsigbar,hormonell og sur?????? Joda, noen ganger freser jeg nok til...men jeg er ikke så ille som han skal ha d til, og når jeg sier det, er svaret at jeg ikke merker d selv?????hva skal jeg da si??? jeg føler at uansett hva jeg gjør er det galt... er det virkelig jeg som har blitt helt bitch eller er det han som overdriver???? jeg blir i dårlig humør av å hele tida få høre at jeg er så sur og hormonell.... Hva skal jeg gjøre , hva skal jeg si? Dette er jo liksom tiden da vi skal nyte og glede oss over det som skjer i magen...ikke krangle og ha det vondt!!!! Jeg blir så fortvila!!!
hormonell og ukontrollerende utbrudd....
- Trådstarter zimba
- Opprettet
Jeg hadde det sånn første ukene, men så bestemte jeg meg for å snu det hele på hodet....Orket ikke meg selv sånn så jeg bestemte meg for å smile uansett hva det kostet meg. Det er ikke sambos "feil" at hormonene herjer..han prøver så godt han kan..
Derfor rettet jeg meg opp i ryggen og bestemte meg for at dette skulle jeg klare med et smil[:D]
Derfor rettet jeg meg opp i ryggen og bestemte meg for at dette skulle jeg klare med et smil[:D]
zunsjine
Blir kjent med forumet
Når jeg "fyrer meg opp", så stopper sambo meg med små vitser og morsommheter...ender som regel opp med å ta med i det og le av det.
Nå har vi "trening" med dette fra før av da, var nok ingen engel forrige svangerskap heller. Så jeg er meget bevisst selv også på hvordan jeg kan fuse fram med ting, men det er ikke alltid jeg greier det likevel. Vi kan bare gjøre så godt vi kan, alle parter også kan vi trøste oss med at det går over. Det kommer en tid da vi går rundt i "koma" istedet [;)][8D]
Nå har vi "trening" med dette fra før av da, var nok ingen engel forrige svangerskap heller. Så jeg er meget bevisst selv også på hvordan jeg kan fuse fram med ting, men det er ikke alltid jeg greier det likevel. Vi kan bare gjøre så godt vi kan, alle parter også kan vi trøste oss med at det går over. Det kommer en tid da vi går rundt i "koma" istedet [;)][8D]
Jeg må vel innrømme og å hatt noen hormonelle stunder jeg og! Samboer er litt vant med det for jeg blir veldig hormonell under pms-tida og da. Likevel fikk han MYE pes for alt og ingenting ei stund her.. Men når jeg hadde mine gode stunder, så passa jeg på å si at jeg mente ingenting med det! Jeg kjente selv at jeg ikke styrte det sjøl! Var helt fælt.. Lå å grein og kjefta på samboer, men visste liksom ikke hva jeg kjefta for..? Han syns sikkert det var urettferdig, men sa heldigvis ikke så mye..
Det verste har helsigvis gitt seg nå, men får fremdeles litt humørsvingninger enda.. [:D]
Det verste har helsigvis gitt seg nå, men får fremdeles litt humørsvingninger enda.. [:D]