Hormonell mamma og en drittunge hjemme...

Devilina

Gift med forumet
Høsthjerter 2017
Det er til å bli GAL av.... har en straks 7 år gammel jente hjemme.
Men fy faen til drittunge det har blitt av ho! Skjønner ikke hvor det kommer fra heller.... så klart, er ikke bare bare å bo annenhver uke hos meg og så hos far. Det er vel forskjell på regler og hun har flere personer og forholde seg til der, da far er flink til å plassere henne andre steder (besteforeldre, svigerforeldre). Hun er flink til å snurre de rundt fingeren og får det som hun vil, for hun setter opp et uskyldig prinsesse ansikt.
Og alt jeg gjør eller sier nei til, så er det... det får jeg der, sånn pleier jeg å få av den etc... OMG.... 1-2-3-4-5-6......

Men i dag rant begeret over for meg. Har ikke hatt noen gode uker selv, da humøret er skikkelig jo-jo ut av en annen verden.
Men når jeg prøver å si noe til henne, enten det er en beskjed, en irettesettelse eller lignende, så ser ho ikke på meg, men står og holder på med andre ting. kan fint gå av gårde når jeg prøver å si noe. Eller hun svarer med noe helt annet som ikke har noe med saken å gjøre, akkurat som hun prøver å prate det bort.
Det går 2 sekunder så er hun tilbake til det hun fikk beskjed om å holde opp med.
Sier jeg til henne at hun skal se på meg når jeg snakker til henne, gir hun meg det trynet med skikkelig oppsperrede øyne, for å liksom vise at hun følger med.
Pynter på sannheten hele tiden... prøver jo å si at når jeg finner ut at hun lyver, det er da jeg blir skuffet og sint. Ikke om hun sier det som det er med en gang.

Dagens uttømming... gleder meg ikke til hun blir tenåring....
 
Det er til å bli GAL av.... har en straks 7 år gammel jente hjemme.
Men fy faen til drittunge det har blitt av ho! Skjønner ikke hvor det kommer fra heller.... så klart, er ikke bare bare å bo annenhver uke hos meg og så hos far. Det er vel forskjell på regler og hun har flere personer og forholde seg til der, da far er flink til å plassere henne andre steder (besteforeldre, svigerforeldre). Hun er flink til å snurre de rundt fingeren og får det som hun vil, for hun setter opp et uskyldig prinsesse ansikt.
Og alt jeg gjør eller sier nei til, så er det... det får jeg der, sånn pleier jeg å få av den etc... OMG.... 1-2-3-4-5-6......

Men i dag rant begeret over for meg. Har ikke hatt noen gode uker selv, da humøret er skikkelig jo-jo ut av en annen verden.
Men når jeg prøver å si noe til henne, enten det er en beskjed, en irettesettelse eller lignende, så ser ho ikke på meg, men står og holder på med andre ting. kan fint gå av gårde når jeg prøver å si noe. Eller hun svarer med noe helt annet som ikke har noe med saken å gjøre, akkurat som hun prøver å prate det bort.
Det går 2 sekunder så er hun tilbake til det hun fikk beskjed om å holde opp med.
Sier jeg til henne at hun skal se på meg når jeg snakker til henne, gir hun meg det trynet med skikkelig oppsperrede øyne, for å liksom vise at hun følger med.
Pynter på sannheten hele tiden... prøver jo å si at når jeg finner ut at hun lyver, det er da jeg blir skuffet og sint. Ikke om hun sier det som det er med en gang.

Dagens uttømming... gleder meg ikke til hun blir tenåring....
Du beskriver akkurat hvordan det er hos oss - bare at de er 2 stk. ;p Så hvis du kjefter på den ene (ikke kast ball i stuen feks) så går den andre å gjør akkurat det rett etterpå. Bare på trass?? Aner ikke.....
De bor også 50/50. Har funnet noe som hjelper litt ang 'får lov til det der' og det er å ta dem på det, som i at foreldrene rett og slett sender en sms til den andre og spør. Feks 'er det sant at de fikk være oppe til 23 hver kveld hele ferien?' Det funker en del faktisk. Selv om det er mas en stund, men begge foreldrene satt igjen med følelsen av å være den kjipe og strenge siden de sa det samme der borte.. 7 og 9 år.
Vet ikke hvordan det er å bo slik selv, men tror barna slipper unda med mer, begge steder, siden de er der bare en begrenset tid. Og alle vil ha 'sin del' av dem når de er her, besteforeldre, bonusbesteforeldre, tanter, onkler, bonuskusiner/fettere osv. De får dermed også mye mer oppmerksomhet, gaver, penger, attraksjoner siden de har dobbelt opp av alt begge steder den tiden de er der. Litt bortskjemte kanskje... :sorry:
Slik det er her værtfall. Rimelig frustrerende til tider, men så er de jo verdens beste utenom, når de er seg selv eller hva jeg skal kalle det
 
Du beskriver akkurat hvordan det er hos oss - bare at de er 2 stk. ;p Så hvis du kjefter på den ene (ikke kast ball i stuen feks) så går den andre å gjør akkurat det rett etterpå. Bare på trass?? Aner ikke.....
De bor også 50/50. Har funnet noe som hjelper litt ang 'får lov til det der' og det er å ta dem på det, som i at foreldrene rett og slett sender en sms til den andre og spør. Feks 'er det sant at de fikk være oppe til 23 hver kveld hele ferien?' Det funker en del faktisk. Selv om det er mas en stund, men begge foreldrene satt igjen med følelsen av å være den kjipe og strenge siden de sa det samme der borte.. 7 og 9 år.
Vet ikke hvordan det er å bo slik selv, men tror barna slipper unda med mer, begge steder, siden de er der bare en begrenset tid. Og alle vil ha 'sin del' av dem når de er her, besteforeldre, bonusbesteforeldre, tanter, onkler, bonuskusiner/fettere osv. De får dermed også mye mer oppmerksomhet, gaver, penger, attraksjoner siden de har dobbelt opp av alt begge steder den tiden de er der. Litt bortskjemte kanskje... :sorry:
Slik det er her værtfall. Rimelig frustrerende til tider, men så er de jo verdens beste utenom, når de er seg selv eller hva jeg skal kalle det
Å sende SMS eller ringe xen å få svar er som å se på maling tørke.... at han skal svare eller ta Tlf er som å kjøpe flax, hvert 3 lodd vinner eller noe. Så frustrerende uansett. Og når jeg kommer med noe, så er det alltid, sånn opplever ikke jeg det, sånn er det ikke her etc.... kanskje ikke så rart når han ikke er med ho når hun er hos han. Men, det er vel bare en fase, håper jeg :)
 
Å sende SMS eller ringe xen å få svar er som å se på maling tørke.... at han skal svare eller ta Tlf er som å kjøpe flax, hvert 3 lodd vinner eller noe. Så frustrerende uansett. Og når jeg kommer med noe, så er det alltid, sånn opplever ikke jeg det, sånn er det ikke her etc.... kanskje ikke så rart når han ikke er med ho når hun er hos han. Men, det er vel bare en fase, håper jeg :)
Synd når det er slik da, men hvis han ikke har henne noe særlig når hun er der så slipper han vel 'hverdagen' med alt det innebærer av mas og kjas :)
Tror også det er en fase, og det kan jo være så mye rart som spiller inn utenfra også, og føler værtfall selv at det er vanskeligere å plukke opp alt som skjer i livet deres når det er 50/50 som kan spille inn på humør osv. Her er det ingen som oppdaterer den andre dersom noe har skjedd, så vet bare det de forteller selv. Og det er jo ikke alltid så mye
 
Synd når det er slik da, men hvis han ikke har henne noe særlig når hun er der så slipper han vel 'hverdagen' med alt det innebærer av mas og kjas :)
Tror også det er en fase, og det kan jo være så mye rart som spiller inn utenfra også, og føler værtfall selv at det er vanskeligere å plukke opp alt som skjer i livet deres når det er 50/50 som kan spille inn på humør osv. Her er det ingen som oppdaterer den andre dersom noe har skjedd, så vet bare det de forteller selv. Og det er jo ikke alltid så mye
Nei, det skal ikke være greit, men... man gjør det beste ut av det :)
Hun har heldigvis hatt noe litt mindre hyperaktive perioder her.... hører litt mer etter og har ikke vært så høyt å lavt. Og... kan ha no mer at mamman har hatt noen bra dager og :p
 
Back
Topp