Da vi skulle legge oss i går kveld, ble jeg først kokende, sydende sint fordi jeg syntes det var rotete i huset. Dette klarte jeg (mener jeg sjøl, haha) å holde inni meg, og jeg ryddet og ordnet i en rasende fart, -søvn er jo pri. 1!
Mens jeg ryddet, forbannet jeg samboeren min opp og ned (igjen; inni meg), og smelte og slamret med skapdører og skuffer (ikke SÅ inni meg...).
I det jeg skulle stappe et par gensere oppi skittentøykurven, tok jeg i litt i overkant, -og dyttet ut hele bunnen. Først raste og smelte jeg, bannet og svertet - og så begynte jeg å grine... Jeg tutet og hulket og gråt fordi jeg hadde "øhøhødelagt skihihittentøykurven"...og så gråt jeg fordi jeg var sint og urettferdig og egentlig ganske bitchete...og så gråt jeg fordi jeg gråt...og så gråt jeg fordi kjæresten min var så godt og snill og kom og holdt rundt meg...
Er det mulig?!? Hoho, lykke til med 7,5 måned til, kjære samboer!
Mens jeg ryddet, forbannet jeg samboeren min opp og ned (igjen; inni meg), og smelte og slamret med skapdører og skuffer (ikke SÅ inni meg...).
I det jeg skulle stappe et par gensere oppi skittentøykurven, tok jeg i litt i overkant, -og dyttet ut hele bunnen. Først raste og smelte jeg, bannet og svertet - og så begynte jeg å grine... Jeg tutet og hulket og gråt fordi jeg hadde "øhøhødelagt skihihittentøykurven"...og så gråt jeg fordi jeg var sint og urettferdig og egentlig ganske bitchete...og så gråt jeg fordi jeg gråt...og så gråt jeg fordi kjæresten min var så godt og snill og kom og holdt rundt meg...
Er det mulig?!? Hoho, lykke til med 7,5 måned til, kjære samboer!