Hormona og kjæreste

GlædeMæMasse

GlædeMæMasse

Forelsket i forumet
Igår hadde æ mitt første urasjonell hormonutbrudd emoticon Det hær skjedde: Æ satt mæ i armkroken til kjæresten mens vi så nåkka teit på youtube, etter en stund så sir han "au, du knuser bicepsen min" og tar armen sin bort. Æ begynte å tute helt villt og han ser på mæ i sjokk! Han prøvde å trøste mæ ved å klæmme mæ og æ bare tuter "du vil ikke gi mæ nåkka slags kjærlighet idag, snufs!" Plutselig begynner han å flire også sir han "e det ikke litt tidlig å bli hormonell?" og æ svarer "NÆI! eller... æ vet væll ikke!?!", så begynner æ å flire og tute om hverandre. For æ sjønte jo at reaksjonen min va helt på jordet, men følelsan va dær fortsatt, hahaha!

E jo bare komisk nu etterpå, men akkorat dær og da så va æ helt fortvilt over at han ikke ville ha mæ i armkroken og tolka det som om at han ikke va gla i mæ  emoticon emoticon emoticon
 
Hahahahah!!
Så utrolig søtt!

Jeg har sluppet unna enda, men hadde mange slike utbrudd forrige gang.
For eksempel da kjæresten lo når jeg ikke fikk på meg jakka.
Jeg låste meg inne på do, og ble der i så mange timer at han måtte gå til naboen for å få gjort sitt fornødne :P
Og en gang måtte han sove på sofaen etter at han hadde tatt EN bit av posen min med lakris..
Han endte opp med å skrive en kontrakt som fortsatt henger på kjøleskapet, der han sverger på å aldri forsyne seg av lakrisen min så lenge jeg går gravid eller ammer 
Bare på skøy, selvsagt.. Om jeg var urimelig i ene øyeblikket innså jeg heldigvis komikken i det etter litt tid for meg selv :)

Lykke til altså! Det blir nok flere slike utbrudd, skal du se ;)
 
Haha!! Artige historier!!

Jeg og merker jeg er mer amper på samboeren fortiden. Lunta er myyye kortere.. jeg får ikke store raseri-utbrudd eller sånn, men bjeffer litt til innimellom.

Syns egentlig det er litt ekkelt... for jeg skjønner jo i det jeg sier det at jeg er urimelig.. men så føles det "så rett" å si i fra!! Uff.. daker samboeren min! Jeg ber jo om unnskyldning etterpå da!!

MEN.. jeg har også opplevd det motsatte av å være sur. Nemlig å være over-glad.
Jeg fikk fullstendig lattis her på fredag kveld. Satt og så på"Graham show" hvor de viste sånne "blinkskudd" bilder..
Eks:


SERIØST!!!!!! Jeg har ikke ledd så mye på mange mange år. 
Jeg lo så jeg holdt på å miste pusten flere ganger. Samboeren holdt på å knekke sammen flere ganger selv, men det var mest fordi han lo av at jeg lo. Vi fikk begge et realt sjokk på graden av artighet jeg brått syntes sånne bilder hadde!!
Haha!! (må nesten le av det bilde jeg la inn også gitt).

Noen andre som har opplevd "uforklarlige" latterkuler???? =D
 
hahahha... fy søren, jeg gleder meg IKKE til de hormonene setter inn for fullt.. sist jeg gikk gravid så følte jeg meg så jævlig på slutten, jeg hadde en 4,3kg baby inni der så kulen var stor, og samboeren min var litt "redd" for å ha sex.. noe jeg også egentlig var fornøyd med, men hormonell som jeg var så var jeg jo ikke fornøyd med at han ikke ville, jeg ville at han skulle ville.. hahah... Så, jeg fikk da lirket ut av han at han hadde runket EN gang på 9 mnd, og jeg begynte og hylgrine over frukten på coop obs !!!!!
 
haha så hærlig!!!! 


Husker fra sist gang at jeg spurte sambo om han kunne finne litt vann til meg. Ja det skulle han, og gikk på kjøkkenet for å hente. Jeg tok i mot og gledet meg til å få drikke kaldt vann.. Men da brøyt jeg ut i tårer! Det var jo ikke iskaldt! Vi pleier alltid å ha vann i kjøleskapet men sambo hadde nettopp fyllt på kanna så det var ikke iskaldt... jeg ble helt i fra meg og sambo måtte gå å hente isbiter  han terger meg litt for den episoden enda... haha 
 
Hahaha! Håper det kommer flere artige historia etterhver ;) Nu går kjæresten rundt hele tida og sir "ja nu må du ikke begynne å hylgrine sånn helt plutselig! HAHAHA" også holder han på å flire sæ ihjæl... æ trur æ må holde de hormonelle utbruddan på det minimale, ellers så kommer æ til å bli mobba ræsten av livet =p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp