Homofil sønn?

[Mamma til G]

Jeg har vært i livet til bonussønn min var 10 år gammel, han er nå 16. Han har hele tiden slitt sosialt. Vært mye mobbet, men det har bare gått oppover og oppover siden jeg begynte å kjenne han. Og nå var han flust med venner på skolen, men han er fortsatt veldig usikker og har bare skolevenner. Han spiller dog med mange av disse, og sier at det er slik alle i gjengen holder kontakten. Gjennom gaming. Jeg tror han er usikker på seg selv. Og jeg blir nesten mer og mer sikker på at han er homofil. Som kanskje kan bunde i mer usikkerhet hos han.

Problemet her er at jeg har, så lenge jeg har kjent han, alltid inkludert begge kjønn når det har vært snakk om han liker noen i klassen. Altså typisk meg er: «er det noen gutter eller jenter i klassen du liker?» eller lignende. For han er dette så normalt spørsmål, og han har aldri protestert med «jeg er ikke homofil» eller «jeg liker jenter» som hadde vært veldig typisk svar fra en tenåring.

For noen dager prøvde jeg å snoke litt med navnene på vennene hans: om han liker henne, eller henne. Når jeg kom til en av guttene svarte han «hadde det vært han hadde jeg ialf ikke sagt noe til deg». Så spurte jeg hvorfor ikke, og sa at det hadde vært like naturlig som om du sa ja til noen av jentene. Men han sneik seg unna å svare, og så kom vi inn på ett nytt tema.

Jeg har ikke lyst til å presse ut ett svar. Og der kan godt være at han ikke er homfil/bifil. Jeg er også usikker på om å «komme ut» er riktig eller ei. Jeg har i grunn lyst til at når han begynner å få seg kjæreste at han skal kunne ta med denne (jente eller gutt) som om det skulle vært en selvfølge. Han hadde jo ikke trengt å «komme ut» hvis han likte jenter. Så hvorfor skal han trenge det på en gutt?

Likevell tror jeg at han kanskje hadde fått det enklere om han kom ut?

Jeg skriver det som at jeg vet han er homofil, men jeg vet jo ikke. Spør jeg direkte vil han bare unnvike svaret. Kan jo også selvsagt hende at han liker begge kjønn.

Jeg tror det kommer når han er klar for det uansett, men er det noen som har vært i lignende situasjon? Noen som så bedring i det sosiale/aksept for seg selv når en kom ut? Jeg skal ikke presse han til noe, men er det best å bare la det ligge, og så la han finne ut av det?

 

[Veivalsa]

Tenker jeg bare på en så naturlig måte som mulig ville sagt at det er det samme for dere hvilken legning barna deres har
Spurte en skeiv venninne om dette, hva hun ville ønsket og hun sa det hadde vært fint å vite på forhånd at foreldrene ikke synes det gjorde noe om barna likte samme kjønn i stedet for motsatt
Moren min sa også ved flere anledninger der det passet seg i min oppvekst at det var like bra å like jenter som gutter og at hun ikke brydde seg om det hun vokste opp på bygda hvor homo var det verste du kunne være og ingen turte komme ut før de var flyttet vekk, så det var viktig for henne å vise meg tidlig at hun ikke hadde noen fordommer mot homofili

 

[:)Solsikke:)]

Hvis dere som foreldre viser dere aksepterer begge deler kommer han ut når han er klar.

 

[Maddieh]

Min svigersøster kom ut ifjor. 17 år gammel.
La han få rom til å uttrykke seg. Hvis aksept ovenfor homofile.
Er han homofil er det viktig at han føler støtte hjemmefra, for det kommer ikke til å endre seg.
Er han ikke det så er han ikke det.

 

[HåpeSpire]

Jeg er lesbisk. Sånn umiddelbart når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at du allerede har gjort det som trengs. Du viser respekt, forståelse og åpenhet. Du har gitt han en arena hvor han vet han kan være seg selv, uansett hvem han liker. Og det er jo kjempefint Du har mange gode tanker og refleksjoner, og det tenker jeg han kommer til å ha god nytte av på et tidspunkt uansett om han er homofil eller ikke.

Når det er sagt, så ville jeg latt det ligge for nå. Jeg ble konfrontert med min seksualitet på samme alder, og det var HÅRREISENDE flaut. Jeg kjente ikke alle delene av meg selv enda, og hadde behov for å finne ut av ting selv før jeg inviterte andre inn i den bobla. Det er flaut nok for heterofile tenåringer å snakke om følelser vil jeg tro, men det er på et helt annet nivå når man i tillegg bryter med normen.

Fortsett som du har gjort, vær åpen og kjønnsnøytral når du snakker om de temaene. Men ikke press han. Kanskje syns han det er lettere å snakke med vennene sine om dette (det gjorde jeg) også forteller han deg ting når han er klar. Uansett er han heldig som har deg

Og i forhold til det sosiale. Jeg klarte ikke å ha skikkelige nære vennskap før jeg åpnet meg helt og fant ut av meg selv. Homofile/bifile/whatever "blomstrer" gjerne litt senere enn andre, man har mye å ta igjen når man endelig lander trygt i egen kropp og sjel. Det trenger ikke å bety at han har det fælt med seg selv nå, bare at ting kan være forvirrende og han trenger ro for å finne ut av ting.

 

[Gråspurv]

16 år kan være en ganske kjip alder uansett seksuell legning. Det er så mye sosiale greier som endres hele tiden mellom ungdomskolen og 20 år.
Gi ham plass og tid til å finne ut selv.
Han sier noe når han en dag er klar for det

Jeg husker med skrekk alle kommentarene om når jeg skulle få meg kjæreste. Det var et gnål uten like fra Gud og enhver mann.
Jeg har faktisk ennå følelsen av at man ikke er vellykket før man er i et stabilt forhold.
Egentlig likte jeg å være singel bare på trass

 

[Brynet]

Mi er kommet ut som ikke-binær da og liker både jenter og gutter. 15 år i dag, men gikk i 6.klasse når hen kom ut. Var veldig nervøs da. Men hen sa det når hen var klar selv.
Gikk også til hs da for ekstra prat innimellom for å kjenne ekstra på følelsene. Og da få prate med noen utenom familie på forhånd. Det avtalte vi sammen da vi så hen sleit litt og lukka seg inne før hen kom ut til oss. Hs var gull hu også.

Ble lettere for hen. På en måte. Men hen er rett og slett introvert, som meg. Og trives med de få vennene hen har og ellers det sosiale i gaming. For gaming er en annen type sosial da. Jeg gamer selv og kjenner også til det sosiale der. Også fikk vi hund da. Og det hjalp også for hens dels og selvtillitten da. Det bygde veldig hos hen.

Nå, den dag i dag, prater hen ekstremt åpent med meg da. Jeg får som regel vite først alle, tanker og alt om alt