En liten utblåsning her.... I dag er det 1 uke til termin. Noe som betyr at jeg risikerer mange flere dager med venting. Tålmodigheten har plutselig tatt slutt, og jeg bare gråter og føler meg jævlig. Ikke sover jeg godt, baby viser ingen tegn på å komme seg ut og energien har bare forsvunnet totalt [emoji24] i tillegg startet i dag naboen med oppussing(bor i blokk), så det bråker og styres på hele dagen. Håpløst å få seg en liten blund på dagen.
Permisjonstiden før lillegutt kom skulle brukes til å kose meg, gå turer, bake, lage mat og nyte fri. I stedet sitter jeg og gråter i pysj på sofaen, spiser drittmat og synes synd på meg selv fordi det ikke kommer noen baby. I tillegg har samboer så lange dager på skole/jobb, så ser han så lite.
Dagen i morgen er sikkert bedre, men i dag har jeg bare fått nok!
Lillegutt, jeg vil ha deg ut [emoji170][emoji170]
Permisjonstiden før lillegutt kom skulle brukes til å kose meg, gå turer, bake, lage mat og nyte fri. I stedet sitter jeg og gråter i pysj på sofaen, spiser drittmat og synes synd på meg selv fordi det ikke kommer noen baby. I tillegg har samboer så lange dager på skole/jobb, så ser han så lite.
Dagen i morgen er sikkert bedre, men i dag har jeg bare fått nok!
Lillegutt, jeg vil ha deg ut [emoji170][emoji170]