Hodet henger ikke med

[marlene87]

Jeg har masse graviditetssynptomer, men psykisk klarer jeg ikke forstå at vi skal ha baby igjen. Det er ikke like mye glede denne gang som det var første. Dette er planlagt og vi er veldig glade for det, men fokuset er ikke der nå som første gang.

Vi har såvidt sagt det til familiene våre, men hvis kollegaer spør så har jeg ikke behov for å si det. Jeg har ikke lyst å rope det ut. Mulig jeg er redd for å miste, har jo lest de fleste historier man ikke burde lese...
Noen som har det sånn?

Har nettopp hørt hjertelyden hjemme med doppleren, så det er ikke tvil om at det er liv inni her

 

[Snart_mor til3]

Ja,her beskriver du mye av det som eg føler. Så godt å tro at eg ikke er aleine. Trodde jeg følte det slik fordi det ikke var planlagt denne gangen. Jeg føler ikke for å si det til så mange,og gjør ingenting om magen venter litt med å vokse seg alt for stor sånn med det første heller Tenker og av og til at eg bare ikke er helt klar for å være gravid Men når det er sakt så gleder vi oss selvfølgelig til august

 

[Oboy!]

Har veldig mangen tanker om nett det å miste.. Klarer ikke å roe meg helt på at alt er bra.. Har jo også lest historier.. Vet jeg ikke burde gjort det., men det er liksom "ikke alltid like enkelt" å hoppe over de og la de vær..
Så jeg håper alt er bra med lille og at jeg kan glede meg skikkelig etter oul..
Gleder meg gjør jeg jo.. Men tror jeg er redd for å glede meg for mye før jeg har vært på oul.. Litt redd..

 

[marlene87]

Så godt å høre flere! Jeg er også redd for å glede meg for mye, når det er sagt så er det UL neste uke (ikke oul). Tror jeg kan slappe mer av etter det om alt er bra.
Kanskje man bare er mer avslappet denne gangen, vi vet jo hva som venter oss Siden man har gjort det en gang før så har man ikke det like store behovet som da. Det er sikkert naturlig

 

[Oboy!]

Heldig som skal på ul om en uke! jeg vil også!
Jeg fikk en snik titt..sån 1-2-3 ferdig for ca 2uker siden.. Men alikevel er jeg litt redd..
Dette er jo min nr 4.. Så skulle trodd jeg slappa mer av denne gangen.. På en måte gjør jeg vel kanskje det.. Men så er det noe med desse tankene osv
Håper de neste 4ukene flyr avgårde så jeg får komt meg på oul.. Og krysser fingrene for at alt er som det skal..
Også for dere andre såklart! Så vi kan glede oss skikkelig hihi

 

[marlene87]

Jeg har ikke oul før i april, så jeg syns det ble lenge å vente

Det sies at bekymringen blir verre for hver gang, fordi man vet hvor skjørt det er og at man har barn fra før.
Jeg var så klar på at jeg skulle slappe sååå av før graviditeten, men den gang ei
Det går nok bra for oss alle

 

[tretroll]

Samme her. Med 1.mann var det bebis og lykke og jeg kunne rope det ut til verden.

Med nr 2 og 3 har andre tanke fylt hverdagen. Ikke samme gleden, ikke spenning på samme måten, flere bekymringer, mer reservasjoner.... Men tro meg: gleden blir den samme for bebis som kommer!

 

[overasket]

Er vel gjerne sånn at bekymringene blir større for hver gang ja, med førstamann var jeg bare overbevist om at alt ville gå bra, hadde en blødning samme dag som jeg fant ut jeg var gravid så fikk ul dagen etter (uke 6) og 14 dager etter (uke 8) så da alt så fint ut da slappet jeg liksom av.
Med andremann var jeg på tidlig UL i uke 11, alt så fint ut, men jeg fikk ikke samme roen, sikkert noe med at jeg vet hvor skjørt det hele er og fordi jeg har så mange rundt meg som har mistet sent og underbevist tenker jeg nok litt sånn hvorfor skal ikke det hende meg?
Denne gangen prøver jeg bevist å ikke tenke sånn, men det er jo ikke lett å lure underbevistheten. Det at jeg er så dårlig og har så lite overskudd til guttene legger også en demper på gleden i svangerskapet, men den kommer seg nok når formen stiger. Babyen er planlagt og sånn sett sterkt ønsket, men svangerskap fører ofte med seg mange motstridende følelser og man setter spørsmålstegn ved ting man egentlig hadde tenkt godt igjennom før man ble gravid, hvordan blir det med en til? kan vi klare det? hvordan vil guttene ta det? osv.