Hmm...

Lille Mirakel 18

Forelsket i forumet
Desemberlykke 2018
Jeg blir ikke klok på min hcg!
1.8. 85
4.8. 105
8.8. 300
10.8. 585
Jeg trodde jeg mistet, eller er gravid utenfor livmor, men jeg har bittelitt håp ennå.. ul mandag[emoji33]
Siste mens var 30.juni. Har "normal" syklus, tror jeg..
Noen synspunkter??
[emoji173]️
 
Vanskelig å si noe for sikkert da, men det er jo en ganske treg stigning..jeg hadde nok forberedt meg på at dette muligens ikke er et normalt svangerskap....jeg må innrømme at jeg tenker exu (det sier jeg kun fordi jeg selv hadde det i mai)

På 10 dager tenker jo jeg at den burde økt rimelig mye mer..

Lykke til på mandag <3
 
Vanskelig å si noe for sikkert da, men det er jo en ganske treg stigning..jeg hadde nok forberedt meg på at dette muligens ikke er et normalt svangerskap....jeg må innrømme at jeg tenker exu (det sier jeg kun fordi jeg selv hadde det i mai)

På 10 dager tenker jo jeg at den burde økt rimelig mye mer..

Lykke til på mandag <3

Takk for svar[emoji106]
Jeg tenker både det ene og det andre om dette, og har vært forberedt på det verste i lengre tid nå.
Likevel er det jo et håp[emoji173]️
 
Enda mer luring[emoji29]
Var hos gyn nå, minst 6 uker på vei. Har sluttet å måle hcg etter forrige måling på 1200 (som var ok men lav).
Han fant en "ring" fortsatt, og den har vokst til 6 mm. Det er ganske tykt vev rundt den, men vi finner ikke noe fosteranlegg inni ringen. Det KAN fortsatt komme- har time der om seks dager, og da skal han kunne se noe.
Men han har ikke trua, og ikke jeg heller.
Det er ikke exu; 100% sikkert.
Det er ikke alvorlig kreft heldigvis..!
Det er sannsynligvis blighted ovum, eller blind-egg som han kalte det... altså kroppen tror den er gravid men er ikke.
Jeg ble lei meg- hadde håpet å se et embryo eller til og med et hjerte..! Mem visste jo at dette kan gå galt. Da var det ekstra tungt å ha med mannen, som sa "Jammen det var jo positivt! Ikke gravid utenfor livmor! Og vi skal tilbake!" Jeg føler ikke at vi er i samme verden når han tolker dette slik!! Gyn svarte meg også på spm om hva vi gjør hvis dette ikke utvikler seg, og jeg ikke blør. Da blir det først stikkpille, og hvis ikke det da kommer ut, blir det utskraping i lett narkose hos ham (tror jeg). Jeg ble helt matt og ute av meg da han sa det... for jeg er så redd, og så lei av narkose og at dette ikke går...
Og som sagt- til tross for dette, var mannen min positiv!! Tommel opp!! [emoji33]
Tror ikke han skjønner hvordan jeg har levd meg inn i dette og håpet, og at dette skjer i MIN kropp og at det derfor er svært tungt å forholde seg til alle usikre holdepunkter nå.... jeg ser jo fremover, og er realist. Han mener jeg bare er negativ.
Jeg er redd for at dette forsøksgreiene skal ødelegge mer enn her og nå, men også fremtiden vår...
Vil egentlig heller ha med meg min beste venninne neste uke, og det sa jeg til ham[emoji174] Jeg trenger en som forstår at dette er supervanskelig!! Men vil jo at vi skal være sammen om dette for alt i verden[emoji173]️
 
Så trist han ikke fant noe! Håper disse dagene mot neste ul går fort og at han finner ett foster med bankene hjerte[emoji173]️
Mannen skjønner nok ikke hvordan det er for deg. Høres ut som noe min mann kunne funnet på å si. De kjenner ikke det vi kjenner og "lever" seg ikke inn slik vi gjør.
Sender deg en god klem [emoji173]️
 
Så trist han ikke fant noe! Håper disse dagene mot neste ul går fort og at han finner ett foster med bankene hjerte[emoji173]️
Mannen skjønner nok ikke hvordan det er for deg. Høres ut som noe min mann kunne funnet på å si. De kjenner ikke det vi kjenner og "lever" seg ikke inn slik vi gjør.
Sender deg en god klem [emoji173]️

Tusen tusen takk[emoji173]️
 
Back
Topp