Hm, ville du reagert?

*RoM*

*RoM*

Elsker forumet
I går skulle noen jenter i klassen til min datter (2 klasse), samle seg og øve på en dans. De var seks stykker, og alle jentene så ut til å ha det greit, utenom en. Hun så rett og slett utilpass ut, og jeg greide ikke se om det dreide seg om mobbing eller ikke. Det var bare noe med hele situasjonen. Da de skulle stelle seg opp, følte hun seg ikke komfortabel med å stå ytterst, men ingen ville slippe henne inn mellom dem. Da de hadde fått faste plasser, ble hun fremdeles skvist ut, men det så ikke ut som en bevisst handling.

Jenta er veldig stille, og jeg fikk egentlig bare en dårlig følelse. Har selv vært mobbet, og vet derfor ikke om jeg er redd for at hun er mobbet, eller om jeg fanger det opp.

Noen?
 
Hvis datteren din er en av de jentene så ville jeg kanskje tatt en prat med henne. Spurt litt om den jenta.
Hørt litt om hva slags forhold de har. Om de leker sammen til vanlig eller om hun kun er med pga dette danse greiene.
Kanskje forslå at de kan bytte litt plass osv.

Jeg og Vesla snakker om hvordan det har hvert i barnehagen hver eneste dag.
Snakker om barna hun går sammen med osv. Hvis hun forteller meg om at den og den ikke fikk lov å være med på leken fordi en av barna ikke ville ha henne/han med. Snakker vi om det.
Snakker om at mamma eller Vesla kanskje hadde blitt lei seg hvis det var vi som ikke fikk være med.
Å vi blir alltid enige om at det ikke er greit. Å at alle må få være med.

Jenta mi er 4.5 år gammel og har veldig mye omsorg for andre. Samtidig som hun er ei av de med bein i nesa som sier i fra hvis noe er urettferdig :D

Hun kjeftet på meg her om dagen fordi jeg sa til gubben "Du er så dum noen ganger altså" :P

Ta det med jenta di.. Snakk litt om det. Mistenker du fortsatt at det er mobbing ville jeg tatt det videre.
 
Jeg greide ikke se om jenta mi var en av dem. Jeg vet at hun leker med alle, men jeg kan snakke med henne om det, og bare begynne der.
 
Jeg ville ha ringt foreldrene til den jenta og fortalt hva du observerte, at du opplevde at hun følte seg utenfor. Kanskje er det en bekreftelse på en frykt de har? Og da kan dere som foreldre jobbe sammen for å bedre situasjonen for barna. Voksne skaper vennskap!

Jeg kan jo fortelle en ting og det var at jeg alltid følte meg utenfor og andeledes fordi jeg ikke hadde det bra hjemme, som igjen førte til mobbing på skolen. Verdt å ta med seg vidre ;)

Takk for at du er så oppmerksom <3
 
Kan det være så enkelt at hun ikke er komfortabel med dansen og oppvisning? At hun helst ville slippet hele seansen?
 
*RoM* skrev:
Jeg greide ikke se om jenta mi var en av dem. Jeg vet at hun leker med alle, men jeg kan snakke med henne om det, og bare begynne der.
Klikk for å utvide …

men jenta di var en av de som er med på dansen? For da kan du jo snakke med henne selv om det ikke så ut som hun var med på det
 
Om jenta de er med på dansen så syntes jeg du skal snakke med henne og høre hva hun har å si. Det kan være at hun ene jenta ikke er komfortabel med å danse, men det kan og hende det er noe annet galt. Om det skulle være slik at hun blir skvist ut uten at de andre tenker over det så bør de gjøres oppmerksom på hva som skjer slik at de kan gjøre noe med det :)

Her gikk jeg til klasseforstanderen til frøkna og fortalte hvordan de andre elevene hadde behandlet det ene barnet i bursdagen til min datter. Og selv om min datter ikke var klar over at hun hadde gjort noe hun ikke burde så ble det en lang prat om hva som hadde skjedd.
 
Eg syns du ska ta snakk me datteren din å spør litt. Så hade eg ring førældrerna å berætta vad du har observert
 
Hør litt med jenta di!viss du er på snakk med foreldrene til jenta er det jo heller ikke noe i veien for å lufte det for dem?
 
Jeg syns også du bør ta en prat med datteren din og høre om hun eventuelt har observert det samme som deg..
 
Det er uansett fint å starte en åpen dialog om det med datteren din og ta det derfra. Jeg syns det er kjempefint at du er oppmerksom på det :)
 
Hei. Etter å ha snakket med min datter, kom jeg frem til at hun ikke hadde fått stå ved siden av venninnen sin, og det var det som var problemet. Jeg spurte om datteren min lekte med henne, og det gjorde hun. Jeg føler fortsatt ikke om jeg greier å slå meg til ro med dette, og vet ikke om jeg kommer til å ta det videre til moren eller kontaktlæreren. Jeg vet hvem moren er, da vi har sunget i samme kor, men det var for en god stund siden.

Hvis dette barnet føler seg utenfor, kommer jeg til å gjøre mitt ytterste i sommer til å sørge for at de to får lekt masse sammen! Å føle seg utenfor er en forferdlig følelse =(
 
Snakk med jenta om hun synes øvingen og fremføring er ok eller om hun ønsker noe anderledes.

Snakk med alle jentene felles om samspill på scenen at de skal være som en helhet som danser sammen og at de hele tiden på passe på sin plassering på scenen. Det krever litt trening å ta små/store skritt ut i fra at de ikke skal havne helt skeivt ut.
 
Hadde også snakket med dattera de og fortalt hva du observerte.
 
Synes du kunne luftet dine bekymringer for moren til barnet kanskje,jeg tenker allefall sånn at jeg ville ha vist det viss det var mitt barn☺
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp