Jeg spurte gynekologen min hvorfor han sa at "Dette kommer nok til å gå bra. Det ser veldig bra ut!" på UL i uke 6 og deretter i uke 8. Han forklarte at han så på hjertet som banket, han så på mengden fostervann og på plommesekken. Han så også på området hvor morkaken var i ferd med å dannes.
Jeg er nå i uke 11, men gleder/gruer meg til UL (duotest) i uke 12 likevel. Det er jo alltid en liten sjanse for at noe kan gå galt, men alt ved å få barn er jo et risikoprosjekt. Når barnet er ute begynner bekymringene som varer livet ut...
Det vil jo helst gå bra!