Starter opp en ny dagbok, da jeg håper på en ny start nå hvor all kjip historikk kan legges bak oss 
Denne har jeg lagd mest for å få ned egne tanker, og de er rotete om dagen - så tråden blir nok fort likeså.
Litt om oss: Vi er 30 år gamle, og har nå prøvd på vårt første barn i 2 år. Ikke fått noe hjelp, da vi har blitt gravide flere ganger naturlig - men endt med MA, kjemisk og EXU. Ingen av oss har barn fra før.
Denne syklusen:
Jeg fikk endelig en positiv graviditetstest 12. oktober 2024, ca. 8 DPO. Det var først bare fryd og gledestårer, men det ble fort etterfulgt av mye frykt og vonde minner. Men blodprøver viste fin økning, noe de ikke hadde gjort i tidligere svangerskap - så litt håp har det definitivt blitt. I begynnelsen opplevde jeg blødninger som gjorde meg veldig bekymret for at det enten var en SA eller nok en EXU, men fastlegen beroliget meg med at det sannsynligvis var helt uskyldig. Det har vært mistanke om abortert tvilling, men ingen bekreftelse. I tillegg fant vi at flere cyster hadde sprukket, og mange nye var kommet siden siste ultralyd rundt mai tidligere i år. Både sykehuset og legen min mente at dette kunne forklare både smerter og blod, så jeg var endelig litt beroliget igjen. Men det var alt for tidlig å se noe mer, og de kunne ikke garanterte at graviditeten lå i livmoren.
Den siste uken har vært fryktelig tung, da jeg har opplevd sterke smerter flere netter på rad. Eneste jeg kan sammenligne ubehaget med er riene jeg fikk av en medisinsk abort gjennomgått i uke 10 for 1,5 år siden. Opplevde ikke noe lignende i noen av de forrige svangerskapene, men samtidig så endte jo ingen av dem bra… Så forsøker å berolige meg med postene fra mange andre som nevner lignende ubehag i første trimester her på forumet, som i dag har født friske barn.
I dag er jeg 5+5, og i morgen skal jeg på ny sjekk hos fastlegen. Da vil hun ta ny blodprøve for å sjekke at HCG fortsatt har økt som det skal, og vi vil ta et par andre tester. Vi regner med at jeg får en offentlig TUL allerede i uke 6 pga historikken, da vi fortsatt ønsker å utelukke en ny graviditet utenfor livmoren 100%. Dagene denne tiden har gått fryktelig sakte, og jeg går på do sikkert 4-5 ganger i timen bare for å se etter blod. Likevel begynner vi også å føle på mye spenning og glede, og vi håper nå så inderlig at vi har en baby i armene våre neste sommer
Første positive test: 12. oktober 2024
Foreløpig termin: 30. juni 2025
Denne har jeg lagd mest for å få ned egne tanker, og de er rotete om dagen - så tråden blir nok fort likeså.Litt om oss: Vi er 30 år gamle, og har nå prøvd på vårt første barn i 2 år. Ikke fått noe hjelp, da vi har blitt gravide flere ganger naturlig - men endt med MA, kjemisk og EXU. Ingen av oss har barn fra før.
Denne syklusen:
Jeg fikk endelig en positiv graviditetstest 12. oktober 2024, ca. 8 DPO. Det var først bare fryd og gledestårer, men det ble fort etterfulgt av mye frykt og vonde minner. Men blodprøver viste fin økning, noe de ikke hadde gjort i tidligere svangerskap - så litt håp har det definitivt blitt. I begynnelsen opplevde jeg blødninger som gjorde meg veldig bekymret for at det enten var en SA eller nok en EXU, men fastlegen beroliget meg med at det sannsynligvis var helt uskyldig. Det har vært mistanke om abortert tvilling, men ingen bekreftelse. I tillegg fant vi at flere cyster hadde sprukket, og mange nye var kommet siden siste ultralyd rundt mai tidligere i år. Både sykehuset og legen min mente at dette kunne forklare både smerter og blod, så jeg var endelig litt beroliget igjen. Men det var alt for tidlig å se noe mer, og de kunne ikke garanterte at graviditeten lå i livmoren.
Den siste uken har vært fryktelig tung, da jeg har opplevd sterke smerter flere netter på rad. Eneste jeg kan sammenligne ubehaget med er riene jeg fikk av en medisinsk abort gjennomgått i uke 10 for 1,5 år siden. Opplevde ikke noe lignende i noen av de forrige svangerskapene, men samtidig så endte jo ingen av dem bra… Så forsøker å berolige meg med postene fra mange andre som nevner lignende ubehag i første trimester her på forumet, som i dag har født friske barn.
I dag er jeg 5+5, og i morgen skal jeg på ny sjekk hos fastlegen. Da vil hun ta ny blodprøve for å sjekke at HCG fortsatt har økt som det skal, og vi vil ta et par andre tester. Vi regner med at jeg får en offentlig TUL allerede i uke 6 pga historikken, da vi fortsatt ønsker å utelukke en ny graviditet utenfor livmoren 100%. Dagene denne tiden har gått fryktelig sakte, og jeg går på do sikkert 4-5 ganger i timen bare for å se etter blod. Likevel begynner vi også å føle på mye spenning og glede, og vi håper nå så inderlig at vi har en baby i armene våre neste sommer
Første positive test: 12. oktober 2024
Foreløpig termin: 30. juni 2025
Last edited:
Masse lykke til. Håper denne spira sitter hele veien ut
Jeg har hatt både sterke smerter OG blod i begge mine svangerskap i 2019 og 2021. Kjentes ut som at jeg holdt på å abortere, men det gikk heldigvis bra. Når jeg fikk kjemisk senere i 2021 hadde jeg vanlige mensensmerter. Så smerter er heldigvis ikke alltid synonymt med at det går galt. Krysser fingrene for deg 
Tusen takk, nå krysser vi alt som er her i hjemmet 
Dagene vil nok gå fryktelig sakte frem til det, men er veldig takknemlig for at jeg ikke må vente helt til TUL i uke 12!
nesten ingen bedre følelse enn det!