Hjerteknust og veldig sliten

[LittleBiii]

Jeg er så sliten og fortvilet nå at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Går gjennom et samlivsbrudd og alt er så vondt og forferdelig trist. Det var mitt valg å gå, da han har såret meg så utrolig mange ganger. Han har reagert med å være helt fraværende og har nesten ikke vært tilstede de siste to ukene. Så da ligger alt ansvar her hjemme på meg. Jeg sover dårlig, og er helt i kjelleren for tiden føler jeg. Prøver så godt jeg kan å holde meg oppe for barnas skyld, og pga jobb, men idag knakk jeg helt i sammen foran barna. De testa grensene veldig og ville ikke høre på meg. Jeg ble så sint og frustrert at jeg kjefta og gråt om hverandre. Nå har jeg så ufattelig dårlig samvittighet og føler meg som verdens verste mamma Klarer ikke helt å se for meg hvordan det skal bli bra igjen. Selv om det var mitt valg å gjøre det slutt, så gjør det utrolig vondt og det var et fryktelig vanskelig valg å ta. Det er så skummelt for meg som er vandt til å ha kontroll, å ikke ha kontroll på noe av det som skjer framover. Jeg aner ikke hvordan det blir med økonomien, jeg vet ikke hvordan barna kommer til å ta det, om jeg klarer meg gjennom alt, og har ikke peiling på hvor vi skal bo. Er et evig tankekjør og det sliter meg helt ut. Føler meg helt forferdelig og har det ikke bra

 

[Nordlys2018]

Kan ikke si noe på det du føler, det må være helt forferdelig!

Noen tips fra min egen sorgprosess:

Det vil bli bedre, med tiden. Noen ganger går det aldri vekk, noen ganger går det nesten helt vekk, noen ganger går det helt vekk. Men det tar tid.
Denne tiden må du nå lage en bru over. Bygge deg en solid trasé. Det kjipe er at den er 100% avhengig av din innsats, og din vilje. Her er det ikke så mye som en promille av "hjelp utenfra" eller "noen andre kan gjøre det for deg", noe som selvsagt er det tunge når man allerede er nede i en dyp mørk dal hvor man bare vil ligge i senga en hel dag, men samtidig føler seg enda verre pga tiltaksløshet og dermed spiraliserer seg nedover i elendigheta.

Det vil bli betydelig bedre så fort du får økonomi og hus på plass. At barna og du klarer dere, det er 100% sikkert. For hva er alternativet? Inget! Hjertet mitt knustes når jeg fikk vite at jeg må gå uten mannen min i 4,5 mnd, men hva er alternativet? Niks, nothing. Og det å akseptere sin situasjon, uansett hvor elendig det er, når det ikke finnes en utveg.... Da blir man automatisk bittelitt mer rolig og trygg.

Når du har fått på plass disse momentene: økonomi og hjem, da kan du bygge videre.

Bare du vet hva som fungerer for deg, men mitt tips og min erfaring er at det er viktig å finne balansen mellom distraksjon og bearbeide. Hvem du er, definerer hvor mye av hvert element du trenger.

Den enkleste løsningen er at du finner noe som distraherer deg komplett. Kunne du ha startet et prosjekt av noen sort? Oppussing, rydding av klesskap, at du og barna begynner på svømmekurs? Ettellerannet som er positivt, som krever noe av hjernen slik at den ikke kverner på gammalt rusk - og som bygger deg opp på en BRA måte Lag dere rutiner, så man ikke plutselig faller ned i grøfta igjen, rutiner hjelper deg å føle deg i kontroll og føle trygghet. Tacokveld, malekveld, søndagsturen, besøk? Deres kreativitet styrer.

Lykke til, det ordner seg til slutt, men det er forferdelig når det står på God klem!

 

[Klatremus Lillemann]

En klem til deg

Vet du, ungene dine klarer seg helt fint selv om du kjefta og gråt i dag. Det er lov å vise følelser, og jeg tenker at det er bare fint at ungene ser at du også har flere følelser.
Jeg har grått og kjefta jeg og, men likevel sa 6-åringen senest for en halvtime siden: jeg elsker deg mamma, du er den beste mamman som finnes.

Det er også lov å be ungene om unnskyldning for at man var sint, og si at selv om man krangler og kjefter så er man glad i hverandre.

Har du vært i banken enda, eller fått snakket med en advokat? Jeg tror du trenger det akkurat nå, for å få vite veien videre.

 

[LittleBiii]

Kan ikke si noe på det du føler, det må være helt forferdelig!

Noen tips fra min egen sorgprosess:

Det vil bli bedre, med tiden. Noen ganger går det aldri vekk, noen ganger går det nesten helt vekk, noen ganger går det helt vekk. Men det tar tid.
Denne tiden må du nå lage en bru over. Bygge deg en solid trasé. Det kjipe er at den er 100% avhengig av din innsats, og din vilje. Her er det ikke så mye som en promille av "hjelp utenfra" eller "noen andre kan gjøre det for deg", noe som selvsagt er det tunge når man allerede er nede i en dyp mørk dal hvor man bare vil ligge i senga en hel dag, men samtidig føler seg enda verre pga tiltaksløshet og dermed spiraliserer seg nedover i elendigheta.

Det vil bli betydelig bedre så fort du får økonomi og hus på plass. At barna og du klarer dere, det er 100% sikkert. For hva er alternativet? Inget! Hjertet mitt knustes når jeg fikk vite at jeg må gå uten mannen min i 4,5 mnd, men hva er alternativet? Niks, nothing. Og det å akseptere sin situasjon, uansett hvor elendig det er, når det ikke finnes en utveg.... Da blir man automatisk bittelitt mer rolig og trygg.

Når du har fått på plass disse momentene: økonomi og hjem, da kan du bygge videre.

Bare du vet hva som fungerer for deg, men mitt tips og min erfaring er at det er viktig å finne balansen mellom distraksjon og bearbeide. Hvem du er, definerer hvor mye av hvert element du trenger.

Den enkleste løsningen er at du finner noe som distraherer deg komplett. Kunne du ha startet et prosjekt av noen sort? Oppussing, rydding av klesskap, at du og barna begynner på svømmekurs? Ettellerannet som er positivt, som krever noe av hjernen slik at den ikke kverner på gammalt rusk - og som bygger deg opp på en BRA måte Lag dere rutiner, så man ikke plutselig faller ned i grøfta igjen, rutiner hjelper deg å føle deg i kontroll og føle trygghet. Tacokveld, malekveld, søndagsturen, besøk? Deres kreativitet styrer.

Lykke til, det ordner seg til slutt, men det er forferdelig når det står på God klem!

Takk for gode og oppmuntrende ord Dette er det verste jeg noen gang har vært med på! Jeg vil så inderlig gjerne komme meg videre, men jeg sørger over å ha mistet en jeg er veldig glad i og som jeg elsker å være sammen med. Samtidig som jeg hater alle de dumme tingene han har gjort som har såret meg så ubeskrivelig mye. Alle løgnene og alt som har skjedd, det tærer så på meg og lager kaos i hodet mitt. Føler meg ikke bra nok, god nok, pen nok. Spørsmålene herjer i hodet mitt og ligger der og kverner. Hvorfor gjorde han sånn mot meg? Hva har jeg gjort galt? Hvorfor er jeg ikke bra nok? Elsket han meg i det hele tatt? Det er vanskelig å gi slipp. Men samtidig så vet jeg at det er for det beste. Jeg fortjener bedre og barna fortjener å ha en mamma som har det bra. Så jeg håper jeg klarer å bygge bro som du skriver. Komme meg videre, finne meg selv igjen og at ting blir veldig bra med tiden, selv om alt akkurat nå bare føles helt for jævlig

 

[LittleBiii]

En klem til deg

Vet du, ungene dine klarer seg helt fint selv om du kjefta og gråt i dag. Det er lov å vise følelser, og jeg tenker at det er bare fint at ungene ser at du også har flere følelser.
Jeg har grått og kjefta jeg og, men likevel sa 6-åringen senest for en halvtime siden: jeg elsker deg mamma, du er den beste mamman som finnes.

Det er også lov å be ungene om unnskyldning for at man var sint, og si at selv om man krangler og kjefter så er man glad i hverandre.

Har du vært i banken enda, eller fått snakket med en advokat? Jeg tror du trenger det akkurat nå, for å få vite veien videre.

Ja det er sant. De har godt av å se at voksne kan vise følelser også. Men jeg ble så sint og frustrert, så det endte med at vi gråt alle tre Vi fikk sagt unnskyld til hverandre alle sammen så ting ble jo på en måte greit igjen. Men har uansett veldig dårlig samvittighet for at jeg ble så sint. Pleier å være veldig tålmodig, men klarte visst ikke helt det idag

Jeg har snakket med banken ja og det er som jeg tenkte at jeg har ikke råd til å sitte med huset. Ikke får jeg noe særlig igjen når han eventuelt kjøper meg ut heller, så det blir ikke nok til noe startkapital for å si det sånn. Men jeg tenker å gå til kommunen til uka og søke om startlån. Jeg håper og krysser fingrene for at det går igjennom, for jeg har et håp om å kjøpe en av de prosjekterte leilighetene de skal bygge her nå snart. Men i og med at jeg ikke har noe startkapital så er startlån mitt eneste håp. Det hadde virkelig vært et lyspunkt i livet om jeg hadde fått det igjennom. Da hadde det kanskje gått an å se litt lysere på ting framover om jeg hadde det å glede meg til

 

[Klatremus Lillemann]

Ja det er sant. De har godt av å se at voksne kan vise følelser også. Men jeg ble så sint og frustrert, så det endte med at vi gråt alle tre Vi fikk sagt unnskyld til hverandre alle sammen så ting ble jo på en måte greit igjen. Men har uansett veldig dårlig samvittighet for at jeg ble så sint. Pleier å være veldig tålmodig, men klarte visst ikke helt det idag

Jeg har snakket med banken ja og det er som jeg tenkte at jeg har ikke råd til å sitte med huset. Ikke får jeg noe særlig igjen når han eventuelt kjøper meg ut heller, så det blir ikke nok til noe startkapital for å si det sånn. Men jeg tenker å gå til kommunen til uka og søke om startlån. Jeg håper og krysser fingrene for at det går igjennom, for jeg har et håp om å kjøpe en av de prosjekterte leilighetene de skal bygge her nå snart. Men i og med at jeg ikke har noe startkapital så er startlån mitt eneste håp. Det hadde virkelig vært et lyspunkt i livet om jeg hadde fått det igjennom. Da hadde det kanskje gått an å se litt lysere på ting framover om jeg hadde det å glede meg til

Skjønner du får dårlig samvittighet, men det går som regel veldig bra

Får du ikke noe særlig mer enn det exen har sagt?

Jeg håper du får startlån, at noe går i din favør. Når skal de nye leilighetene være ferdige?

 

[LittleBiii]

Skjønner du får dårlig samvittighet, men det går som regel veldig bra

Får du ikke noe særlig mer enn det exen har sagt?

Jeg håper du får startlån, at noe går i din favør. Når skal de nye leilighetene være ferdige?

Nei virker ikke som om jeg får noe mer enn det. Men skal høre med en advokat for sikkerhets skyld.

Det håper virkelig jeg også. De skal være ferdig ca et år etter at kjøpskontrakten er unnagjort. Så jeg må jo eventuelt leie noe før den tid uansett. Men hadde bare vært så utrolig deilig å kunne få kjøpe noe eget. Er jo en god investering for meg og barna

 

[B]

Har ei god venninne som har gått gjennom samlivsbrudd nylig. Og vet du, hun satt med akkurat samme tankene som deg, men nå har det ordnet seg og hun har kommet i orden i egen leilighet. Hun også undersøkte om startlån,og ville nok kanskje fått det. det var litt lang saksbehandlingstid på det her,så hun undersøkte samtidig med andre banker og fikk lån der.

Bankene vil ofte prøve å hjelpe de som går gjennom samlivsbrudd. De har adgang til å fravike krav om egenkapital i et visst antall tilfeller per år eller kvartal eller noe slikt. Mange banker gjør det for de i din situasjon. Snakk med banken. Få satt opp et overslag over alle dine inntekter og hvor mye i evt barnebidrag, og snakk med flere banker. Husk også at selv om dere evt skal ha barna 50/50 kan du ha rett på bidrag likevel dersom han tjener mye mer enn deg. Foreslå en fastrenteavtale dersom de nøler.

Ting vil komme på rett kjøl igjen. Det er lov å være lei seg,og det er jo det du må si til ungene når du ikke kan skjule hvordan du har det. Vær åpen med dem om at du er lei deg,de forstår det.

Det kommer til å ordne seg. Det er fryktelig stressende mens det står på,men du vil ikke ende hjemløs med barna på slep.

 

[LittleBiii]

Har ei god venninne som har gått gjennom samlivsbrudd nylig. Og vet du, hun satt med akkurat samme tankene som deg, men nå har det ordnet seg og hun har kommet i orden i egen leilighet. Hun også undersøkte om startlån,og ville nok kanskje fått det. det var litt lang saksbehandlingstid på det her,så hun undersøkte samtidig med andre banker og fikk lån der.

Bankene vil ofte prøve å hjelpe de som går gjennom samlivsbrudd. De har adgang til å fravike krav om egenkapital i et visst antall tilfeller per år eller kvartal eller noe slikt. Mange banker gjør det for de i din situasjon. Snakk med banken. Få satt opp et overslag over alle dine inntekter og hvor mye i evt barnebidrag, og snakk med flere banker. Husk også at selv om dere evt skal ha barna 50/50 kan du ha rett på bidrag likevel dersom han tjener mye mer enn deg. Foreslå en fastrenteavtale dersom de nøler.

Ting vil komme på rett kjøl igjen. Det er lov å være lei seg,og det er jo det du må si til ungene når du ikke kan skjule hvordan du har det. Vær åpen med dem om at du er lei deg,de forstår det.

Det kommer til å ordne seg. Det er fryktelig stressende mens det står på,men du vil ikke ende hjemløs med barna på slep.

Tusen takk Veldig skummelt og vondt å ikke vite hvordan det blir framover. Men håper og tror at det vil bli bra med tiden. Skal ta meg en runde til uka å forhøre meg litt i forhold til mulighetene mine til å få kjøpt noe. Så skal vi på mekling på onsdag. Da får jeg den attesten sånn at jeg kan få søkt på de ekstra tilskuddene jeg kan få. Da løsner ting forhåpentligvis litt