Hei! Jeg er ny her inne, og fikk vite for 3 dager siden at jeg er gravid og 7+4 påvei gleder meg veldig, men dette er første, så har lett for å bekymre meg. De to siste dagene har jeg hatt litt hjertebank, men i natt ble det plutselig mye verre enn det var de andre dagene. Fikk ikke sove noen ting og bekymret meg over at jeg var så «stresset» i kroppen. Redd det påvirker det lille jeg har inni meg negativt... Har noen opplevd det samme? Og hva har dere evt gjort med det? Finnes det triks? Vet man skal unngå koffein og slike ting..
Hjertebank hele natten
- Trådstarter Helli97
- Opprettet
Det høres litt ut som en panikkangst? Og jo mer du konsentrere deg på hjertet desto verre blir det, og du klarer ikke fokusere på noe annet. Kan det stemme?
Når det er sagt, ja, de små blir påvirket av hva vi føler, men ikke i den grad at det virkelig kan skade.
Akkurat nå pumper du mye blod gjennom kroppen din. Mye mer enn vanlig. Og man blir andpusten fortere. Det er heeelt vanlig!
Bare tenk på at du tilfører litt ekstra oxygen til den lille neste gang du har hjertebank, og tar det med et smil.
Når det er sagt, ja, de små blir påvirket av hva vi føler, men ikke i den grad at det virkelig kan skade.
Akkurat nå pumper du mye blod gjennom kroppen din. Mye mer enn vanlig. Og man blir andpusten fortere. Det er heeelt vanlig!
Bare tenk på at du tilfører litt ekstra oxygen til den lille neste gang du har hjertebank, og tar det med et smil.
Det høres ut som panikkanfall ja! Helt ufarlig, jeg var veldig plaget med det før, nå kan det komme plutselig uten grunn. Mitt tips da: camomillete som du «puster inn litt» og drikker. Åpne vinduet og gjerne stikk ut hodet eller sett deg ute og enten prøv å tømme hodet (ala meditasjon) eller snakk med deg selv i hodet type: hvorfor er jeg nervøs/stresset (konfronter og ufarliggjør). Og ja unngå nikotin, koffein mm. Lykke til!
Edit: og hvis du har mange tanker og bekymringer så skaff deg en flott dagbok og skriv alt ned. Det hjelper for da har du erkjent bekymringen men stuet den bort utenfor hodet ditt
Edit: og hvis du har mange tanker og bekymringer så skaff deg en flott dagbok og skriv alt ned. Det hjelper for da har du erkjent bekymringen men stuet den bort utenfor hodet ditt
Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som opplever det, så takk som deler
det skal jeg teste! Har prøvd å si til meg selv at det ikke er farlig osv, men da tenker jeg bare mer på det- en skikkelig ond sirkel det der... Men dagbok, meditasjon og luft var kjempegode tips!! De skal testes ikveld takk
det skal jeg teste! Har prøvd å si til meg selv at det ikke er farlig osv, men da tenker jeg bare mer på det- en skikkelig ond sirkel det der... Men dagbok, meditasjon og luft var kjempegode tips!! De skal testes ikveld takk
Hei! Jeg hører på podcasten Gravid uke for uke fra Babyverden. Der forklarer de at blodvolumet øker med 40% under en graviditet, og at hjertet dermed får mer å jobbe med når det skal pumpe dette blodet ut i kroppen. Dette kan føre til at man kan kjenne hjertebankene tydeligere, eller at de høres og oppleves på en annen måte enn før. Og det å ligge stille og rolig i sengen er en typisk arena der en kan høre kroppen sin bedre, enn ellers i en stressende hverdag der man gjerne ikke tenker over slikt. Det er jo gjerne også på kvelden/natten at tankene begynner å kverne.
Jeg syns overhodet ikke dette høres ut som panikkangst, og jeg hadde nok prøvd å tenke at det ikke er uvanlig nå i svangerskapet. Panikkangst beskriver en tilstand der du plutselig får anfall med ekstrem frykt. Symptomene på det er skjelving, pustevansker, ekstrem hjertebank og svimmelhet. Har man hatt et skikkelig anfall av panikkangst så vet man det. Jeg har opplevd det noen ganger og trodde oppriktig at jeg skulle dø. Var livredd. Så jeg hadde ikke assosiert hjertebank og bekymringer med panikkangst.
Jeg mener ikke å bagatellisere din opplevelse, og jeg håper ikke du opplever det slik
Jeg ønsker bare å trygge deg på at dette kan skyldes noe helt vanlig, nemlig at hjertet jobber hardere nå. Jeg syns også en skal passe på å hoppe rett til angst ved slike ubehag, da det er en diagnose. Angst blir av mange tatt lett på i disse dager, og det kan hemme troverdigheten til de som har det. Å kjenne på tegn til angst, betyr ikke at en har det. Jeg jobber med psykisk helse så er nok derfor jeg er litt bestemt i forbindelse med dette
Ellers kan en kopp kamillete virke beroligende, og pusteøvelser/meditasjon kan også være veldig virkningsfullt hvis en kjenner på stress eller uro i kroppen. Håper du får noen bedre netter fremover! Stor klem fra meg.
Jeg syns overhodet ikke dette høres ut som panikkangst, og jeg hadde nok prøvd å tenke at det ikke er uvanlig nå i svangerskapet. Panikkangst beskriver en tilstand der du plutselig får anfall med ekstrem frykt. Symptomene på det er skjelving, pustevansker, ekstrem hjertebank og svimmelhet. Har man hatt et skikkelig anfall av panikkangst så vet man det. Jeg har opplevd det noen ganger og trodde oppriktig at jeg skulle dø. Var livredd. Så jeg hadde ikke assosiert hjertebank og bekymringer med panikkangst.
Jeg mener ikke å bagatellisere din opplevelse, og jeg håper ikke du opplever det slik
Jeg ønsker bare å trygge deg på at dette kan skyldes noe helt vanlig, nemlig at hjertet jobber hardere nå. Jeg syns også en skal passe på å hoppe rett til angst ved slike ubehag, da det er en diagnose. Angst blir av mange tatt lett på i disse dager, og det kan hemme troverdigheten til de som har det. Å kjenne på tegn til angst, betyr ikke at en har det. Jeg jobber med psykisk helse så er nok derfor jeg er litt bestemt i forbindelse med dette Ellers kan en kopp kamillete virke beroligende, og pusteøvelser/meditasjon kan også være veldig virkningsfullt hvis en kjenner på stress eller uro i kroppen. Håper du får noen bedre netter fremover! Stor klem fra meg.
Hei! Jeg hører på podcasten Gravid uke for uke fra Babyverden. Der forklarer de at blodvolumet øker med 40% under en graviditet, og at hjertet dermed får mer å jobbe med når det skal pumpe dette blodet ut i kroppen. Dette kan føre til at man kan kjenne hjertebankene tydeligere, eller at de høres og oppleves på en annen måte enn før. Og det å ligge stille og rolig i sengen er en typisk arena der en kan høre kroppen sin bedre, enn ellers i en stressende hverdag der man gjerne ikke tenker over slikt. Det er jo gjerne også på kvelden/natten at tankene begynner å kverne.
Jeg syns overhodet ikke dette høres ut som panikkangst, og jeg hadde nok prøvd å tenke at det ikke er uvanlig nå i svangerskapet. Panikkangst beskriver en tilstand der du plutselig får anfall med ekstrem frykt. Symptomene på det er skjelving, pustevansker, ekstrem hjertebank og svimmelhet. Har man hatt et skikkelig anfall av panikkangst så vet man det. Jeg har opplevd det noen ganger og trodde oppriktig at jeg skulle dø. Var livredd. Så jeg hadde ikke assosiert hjertebank og bekymringer med panikkangst.
Jeg mener ikke å bagatellisere din opplevelse, og jeg håper ikke du opplever det slik
Ellers kan en kopp kamillete virke beroligende, og pusteøvelser/meditasjon kan også være veldig virkningsfullt hvis en kjenner på stress eller uro i kroppen. Håper du får noen bedre netter fremover! Stor klem fra meg.
Jeg skjønner du ikke vil bagatellisere TS’ opplevelse men det du skriver høres veldig bastant ut. Hun beskriver å ikke få sove fordi hun føler såpass stress i kroppen. Det for meg høres akkurat ut som da jeg hadde panikkanfall. Jeg er diagnostisert med det og har opplevd både ekstremt sterke og noe mildere anfall uten å nødvendigvis vite hvorfor jeg har uro/stress/frykt i den gitte situasjon.
Så poenget mitt er vel at det både kan skyldes engstelser og/eller økt blodvolum men vi som sitter bak en skjerm kan ikke avfeie det ene eller det andre. Og jeg som er diagnostisert med dette tidligere har null problem med at andre tenker at de kan ha det, dette fordi kanskje de kan få lindring av det jeg erfarte som hjelpsomt. Samtidig vet vi at mange med psykiske lidelser ikke får hjelp og at veien til psykolog og eventuell diagnose er lang. Så kanskje kan mange få hjelp på veien før det går så langt, men klart, er plagene vedvarende bør helsepersonell kontaktes for akkurat som vi ikke kan avfeie at en har den diagnosen så kan ingen heller diagnostiseres her (noe jeg tenker er helt åpenbart)
Jeg er enig med deg, verken det ene eller andre kan avfeies, syns derfor det er fint at vi har flere og ulike synspunkter.
Jeg, personlig mener at stress i kroppen og panikkangst ikke er synonymt. Og ja, jeg uttalte meg kanskje nokså bastant, og det skrev jeg jo også, at det er fordi jeg jeg har sterke meninger og erfaringer på dette feltet. (Og er veldig engasjert i faget mitt). Når det handler om psykiske lidelser forholder jeg meg til diagnoseverktøyet ICD-10, som brukes i feltet. Der er panikkangst beskrevet som en alvorlig angst der en opplever kvelningsfornemmelser, hjertebank, skjelvinger, brystsmerter og svimmelhet. Det trenger ikke bety at alle har alle disse tegnene, men det er vanlige tegn.
Og på grunn av det syns ikke jeg at det å ha hjertebank og føle på stress samsvarer med panikkangst, og det er min både profesjonelle og personlige mening, og den meningen uttalte jeg her. Og det har man så klart lov å være uenig i
Det fine med forum er jo at en får se ulike meninger om et tema.Det jeg vil frem til her, er at jeg ikke syns det er legitimt å hoppe rett til en diagnose fordi en kjenner på ett tegn. Hadde noen her skrevet at de hadde vondt i hodet, hadde ikke noen sagt at det høres ut som hjernekreft, selv om hodepine er et symptom på det. Psykiske lidelser er dog mer flytende, og det er veldig lett å selv-diagnostisere seg. Noe som igjen kan føre til økt frykt og stress.
Jeg har ikke ment at noen andres mening her er teit eller dum, jeg vet at alt blir skrevet i beste mening for å hjelpe TS. Og hvis mitt svar fikk noen til å føle noe annet, så beklager jeg det. Syns det er flott at vi har ulike erfaringer og meninger vi kan hjelpe og støtte hverandre med her på forumet
