Hjemmeværende

missoz

Elsker forumet
Kunne du tenkt deg å være hjemmeværende i flere år mens barn/barna er unge?
Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle være hjemme i mange år når jeg fikk barn, heldigvis så har jeg nå en jobb som gjør at jeg kan være hjemme med Mathea på dagen og drar ut å jobber når hu legger seg så jeg går ikke glipp av noe :), må desverre jobb litt ellers kunne vi ikke kjøpt oss leilighet( noe som faktisk ble billigere enn å leie)
 
Skulle veldig gjerne vært hjemme i et år til med Andreas. Synes tida har gått utrolig fort og det er veldig kos å være hjemme med han, men mister skoleplassen hvis jeg er borte et år til :(
 
Jeg har vært hjemmeværende i ti år nå og kjenner jeg er mettet.
Gleder meg til å komme igang med behandlig så jeg på sikt kan komme meg ut i en jobb, merker godt at angsten ikke blir bedre av å gå hjemme:( Det blir som en ond sirkel, når angsten er som værst holder jeg meg hjemme, og terskelen for å komme meg ut blant folk er veldig høy, det at jeg ikke har noe som krever at jeg omgåes andre gjør desverre den terskelen enda høyere.
Vet ikke om det stemmer, men jeg innbiller meg at hvis jeg hadde hatt en jobb eller noe annet som krevde at jeg kom meg ut så ville angsten også holdt seg mer på avstand, iallefall vært enklere å overkomme, nettopp fordi jeg må.
 
Men, det er klart, det har vært veldig kjekt å være tilstede for barna hele tiden, men tror ikke det er sundt for dem heller at jeg er tilgjengelig hele tiden, de får ikke noen grunn til å teste seg selv.
 
Det kan nok stemme det Bodil... Jeg kjente det litt selv føre jeg begynte å holde krus igjen at etter å ha vært hjemme med mathea i 6 mnd uten å se andre mennesker enn de på butikken så var jeg menneskesky, så kan godt skjønne deg hvis du har vært hjemme i ti år..
 
Jeg har vært hjemmeværende i ti år nå og kjenner jeg er mettet.
Gleder meg til å komme igang med behandlig så jeg på sikt kan komme meg ut i en jobb, merker godt at angsten ikke blir bedre av å gå hjemme:( Det blir som en ond sirkel, når angsten er som værst holder jeg meg hjemme, og terskelen for å komme meg ut blant folk er veldig høy, det at jeg ikke har noe som krever at jeg omgåes andre gjør desverre den terskelen enda høyere.
Vet ikke om det stemmer, men jeg innbiller meg at hvis jeg hadde hatt en jobb eller noe annet som krevde at jeg kom meg ut så ville angsten også holdt seg mer på avstand, iallefall vært enklere å overkomme, nettopp fordi jeg må.
Og det kan jeg med hånden på hjertet si at du har fullstendig rett i. Det eneste som funker er eksponering. Man blir så stolt over seg selv, og man kjenner at man har en mening med livet - og dagene er ikke alle like. Nå mener jeg ikke å si at barna ikke er noe å leve for, men det kjennes godt å gjore noe for seg selv også.

Og det ER en ond sirkel. Lykke til med å bryte den :)
 
Jeg kunne ikke vært det... Blir for rastløs av sånt. Hadde det vært mer vanlig her, som f.eks i USA hvor "alle" vennene dine også var hjemme med barn, så kanskje. Men nei, ikke sånn det er nå. Jeg elsker jobben min :)
 
Ja, om vi hadde hatt råd til det. Men jeg jobber bare 50% så jeg er mye hjemme alikevel :)
 
Og svar til spørsmålet: Ja! Kunne tenkt meg å være hjemmeværende en stund, i alle fall. Kunne gjerne hatt en 50% stilling etter noen år, og full stilling rundt da hun skal på skolen ;)
 
Kunne tenkt meg å gått heime på fulltid, men likevel hatt ungane i barnehagen. Ikkje for at eg skal få pause, men fordi eg ser på den sosiale biten som viktig, og eg kjenner ingen med barn på f eks jo sin alder som går heime :)
 
Kunne tenkt meg å gått heime på fulltid, men likevel hatt ungane i barnehagen. Ikkje for at eg skal få pause, men fordi eg ser på den sosiale biten som viktig, og eg kjenner ingen med barn på f eks jo sin alder som går heime :)
Jepp! Og så kan man heller hente tidlig :)
 
Jepp! Og så kan man heller hente tidlig :)
Ja, sant? Hadde heilt sikkert hatt 100% plass (om vi hadde råd) så eg alltid kunne vere sikker på at dei fekk vere med på dei kjekke dagane :) og kunne hatt den eine i bhg dersom den eine var sjuk, uten å måtte ta hensyn til at den og den dagen skal han ikkje i barnehagen :) :)
 
Ja, sant? Hadde heilt sikkert hatt 100% plass (om vi hadde råd) så eg alltid kunne vere sikker på at dei fekk vere med på dei kjekke dagane :) og kunne hatt den eine i bhg dersom den eine var sjuk, uten å måtte ta hensyn til at den og den dagen skal han ikkje i barnehagen :) :)
Ja, jeg er helt enig :D
 
Back
Topp