Hjemmekontor

[Viica]

Hei!

Hvordan sjonglerer dere hjemmekontor og stengt barnehage? Her er vi begge hjemme med toåringen, synes det er vanskelig å få jobbet... Barnet kjeder seg og krever oppmerksomheten vår gjennom hele dagen.
Hva forventer deres arbeidsgiver av dere med små barn? Har dere fått klare retningslinjer? Jobber dere etter barna har lagt seg?

Litt nysgjerrig på hvordan folk løser dette

 

[Sara]

Har fått forståelse for at det er krevende og derfor sykt barn timer de timene jeg ikke får jobbet, men jobber så mye jeg klarer og alraå utover vanlig arbeidstis, som f eks etter leggetid noen dager ja.

 

[Stolt mamma]

Her jobber jeg når ungene sover på dagen og etter at ungene har lagt seg. Når jeg har video møter passer samboer ungene.

 

[Neidajoda]

Vi har også en toåring, og det er helt umulig å jobbe samtidig som man passer ham. En ting er at han helst vil ha oss med på alt, og når han leker på egenhånd må han hele tiden passes på for å ikke ødelegge seg selv eller inventaret (han kommer seg rundt omtrent alt av barnesikringer, og hiver metallting i mikroen og slår på, klatrer på kjøkkenbenken og slår på varmtvannet, osv).

Så vi har delt dagen i to. Den ene står opp grytidlig og jobber frem til lunsj, mens den andre passer avkommet. Så bytter vi ved lunsj. Og så må vi jobbe om kvelden i tillegg...

Utrolig kjipt, men vi får håpe det går over relativt raskt..

Vi holder oss i karantene. Vi har ikke vært lengre ut enn i hagen. Og vi holder på å gå på veggene.. Gutten savner tydelig selskap, og i dag har han vært veldig sutrete og virret mye omkring og vært frustrert og lei. Sukk. Masse roping om mormor og morfar, og å skype med dem gjorde bare alt verre. Lei av å leke i hagen, og lei av å leke inne.

Ikke så lett å konsentrere seg på hjemmekontoret heller, da han selvsagt skal være med den som er der fremfor den som passer.. Sitter og prøver å konsentrere meg, og hører på en som trasser og hyler nedi stuen. Og de støykansellerende hodetelefonene ligger selvsagt igjen på jobb - og det bygget er strengt forbudt for andre enn kritisk personale som MÅ være fysisk tilstede for å sikre driften.

Buuu... Men, prøver tenke positivt. Det kunne vært verre. Mannen kunne ha hatt en jobb som gjorde at han måtte være vekke, så jeg hadde vært alene med småen. Og tenk på de som ikke har hage engang, som bare må være inne, eller på en liten balkong..

Sjefen sa han hadde forståelse, men det er andre som ikke har det. Fikk en litt irritert melding fra teamlederen om at "ikke alle møtte opp på standup-telefonmøtet". Enda jeg skrev at jeg hadde barnepass-plikt før lunsj, og det møtet kræsjet fullstendig med dette.

 

[Veivalsa]

Vi har også en toåring, og det er helt umulig å jobbe samtidig som man passer ham. En ting er at han helst vil ha oss med på alt, og når han leker på egenhånd må han hele tiden passes på for å ikke ødelegge seg selv eller inventaret (han kommer seg rundt omtrent alt av barnesikringer, og hiver metallting i mikroen og slår på, klatrer på kjøkkenbenken og slår på varmtvannet, osv).

Så vi har delt dagen i to. Den ene står opp grytidlig og jobber frem til lunsj, mens den andre passer avkommet. Så bytter vi ved lunsj. Og så må vi jobbe om kvelden i tillegg...

Utrolig kjipt, men vi får håpe det går over relativt raskt..

Vi holder oss i karantene. Vi har ikke vært lengre ut enn i hagen. Og vi holder på å gå på veggene.. Gutten savner tydelig selskap, og i dag har han vært veldig sutrete og virret mye omkring og vært frustrert og lei. Sukk. Masse roping om mormor og morfar, og å skype med dem gjorde bare alt verre. Lei av å leke i hagen, og lei av å leke inne.

Ikke så lett å konsentrere seg på hjemmekontoret heller, da han selvsagt skal være med den som er der fremfor den som passer.. Sitter og prøver å konsentrere meg, og hører på en som trasser og hyler nedi stuen. Og de støykansellerende hodetelefonene ligger selvsagt igjen på jobb - og det bygget er strengt forbudt for andre enn kritisk personale som MÅ være fysisk tilstede for å sikre driften.

Buuu... Men, prøver tenke positivt. Det kunne vært verre. Mannen kunne ha hatt en jobb som gjorde at han måtte være vekke, så jeg hadde vært alene med småen. Og tenk på de som ikke har hage engang, som bare må være inne, eller på en liten balkong..

Sjefen sa han hadde forståelse, men det er andre som ikke har det. Fikk en litt irritert melding fra teamlederen om at "ikke alle møtte opp på standup-telefonmøtet". Enda jeg skrev at jeg hadde barnepass-plikt før lunsj, og det møtet kræsjet fullstendig med dette.

Eller så kunne dere hatt en jobb hvor man faktisk ikke får lønn. Det jeg hadde av jobb ved siden av studiene er kansellert da det innebærer å være med andre mennesker, har enkeltpersonsforetak og ingen rettigheter. Så foreløpig status er at jeg mister en halv månedslønn, og ser vel ikke for meg at alt starter med et pang om 2 uker heller..
Samboer har ulike jobber, men halve hans inntekt står i fare for å utebli helt den også så lenge dette pågår da han er delvis selvstendig næringsdrivende han også.

Heldigvis har vi ingen høye lån som må betales hver måned, og jeg har også mitt siste år med studielån dette året som sammen med en god buffer på sparekonto gjør at ting ikke blir helt krise.
Dette er jo "bare" penger og et mindre problem når man setter det i perspektiv, men skulle heller hatt problemer med å kombinere jobb og 2åringen vår enn å miste inntekt.
Samboer var ferdig utdannet for 2 år siden og har overlevd som ringevikar. Så lenge sånt som dette ikke skjer er det såpass mye å få at ting går rundt med overskudd, men når alt stenges ned er det ganske utrygt. Priser oss lykkelige for at han i høst fikk et par mindre faste vikariater(med kontrakt) sånn at han nå faktisk får lønn i denne perioden (og kan jobbe hjemmefra). Det skal søren meg ikke være lett å få fast ansettelse altså

Men jeg skjønner frustrasjonen. Min 2åring har vært helt ekstremt intens i dag, og skl såklart alltid være med den som sitter i et annet rom og prøve rp gjøre noe fornuftig. Og ja, trasshyl er ikke det beste for konsentrasjonen

Jeg har bestilt noen nye puslespill og sånt han liker å holde på med fra ark.no det var mye tilbud der nå
Ellers har vi funnet fram en sparegris og 20 gamle mynter, og den aktiviteten er ekstremt populær.

 

[Neidajoda]

Eller så kunne dere hatt en jobb hvor man faktisk ikke får lønn. Det jeg hadde av jobb ved siden av studiene er kansellert da det innebærer å være med andre mennesker, har enkeltpersonsforetak og ingen rettigheter. Så foreløpig status er at jeg mister en halv månedslønn, og ser vel ikke for meg at alt starter med et pang om 2 uker heller..
Samboer har ulike jobber, men halve hans inntekt står i fare for å utebli helt den også så lenge dette pågår da han er delvis selvstendig næringsdrivende han også.

Heldigvis har vi ingen høye lån som må betales hver måned, og jeg har også mitt siste år med studielån dette året som sammen med en god buffer på sparekonto gjør at ting ikke blir helt krise.
Dette er jo "bare" penger og et mindre problem når man setter det i perspektiv, men skulle heller hatt problemer med å kombinere jobb og 2åringen vår enn å miste inntekt.
Samboer var ferdig utdannet for 2 år siden og har overlevd som ringevikar. Så lenge sånt som dette ikke skjer er det såpass mye å få at ting går rundt med overskudd, men når alt stenges ned er det ganske utrygt. Priser oss lykkelige for at han i høst fikk et par mindre faste vikariater(med kontrakt) sånn at han nå faktisk får lønn i denne perioden (og kan jobbe hjemmefra). Det skal søren meg ikke være lett å få fast ansettelse altså

Men jeg skjønner frustrasjonen. Min 2åring har vært helt ekstremt intens i dag, og skl såklart alltid være med den som sitter i et annet rom og prøve rp gjøre noe fornuftig. Og ja, trasshyl er ikke det beste for konsentrasjonen

Jeg har bestilt noen nye puslespill og sånt han liker å holde på med fra ark.no det var mye tilbud der nå
Ellers har vi funnet fram en sparegris og 20 gamle mynter, og den aktiviteten er ekstremt populær.

Helt klart verre for dem som blir permittert eller bare har ringe-jobber og sånt, ja.

Men jeg er langt ifra sikker på om jeg får lønn heller. Det ble jo lovet at man skulle kunne bruke sykt-barn-dager på dette, og at de skulle øke kvoten og åpne opp for at man kan ta deler av dagen som sykt-barn-dag i stedet for å miste en hel dag. Men de har ikke kommet med noe antall dager de har økt kvoten, og foreløpig er det ingen måte å registrere at man bare har vært vekke fra jobb tre timer en dag.

Så jeg aner ikke om jeg nå bruker opp alle sykt-barn-dagene nå, eller om dette fungerer som ulønnet perm, eller hva som skjer. Ingen informasjon fra ledelsen om dette, annet enn at "nå må vi alle være smidige". Hva det nå enn betyr i praksis.

Tenker å kjøpe en liten rustjebane, for det liker han veldig godt. Vi har en veldig fysisk krabat, som helst vil løpe og hoppe og klatre og herje :s Og det liker han best å gjøre uten masse utedresser og sånt på seg, så vi merker at vi ikke kan gå i åpen hall og leke i lekerommet på kjøpesenteret og sånt nå. Urk..

Men ser helt klart at det er MYE kjipere for dem som f.eks. driver frisørsalong og denslags nå :s Vi har tross alt høye lønner og stor buffer, så det er ikke på noe som helst vis krise om vi må ta dette som ulønnet perm. Ingen av arbeidsgiverne våre risikerer å gå konken heller med det første på grunn av dette. "Kjipt" heller enn "krise".

 

[B]

Vi har også en toåring, og det er helt umulig å jobbe samtidig som man passer ham. En ting er at han helst vil ha oss med på alt, og når han leker på egenhånd må han hele tiden passes på for å ikke ødelegge seg selv eller inventaret (han kommer seg rundt omtrent alt av barnesikringer, og hiver metallting i mikroen og slår på, klatrer på kjøkkenbenken og slår på varmtvannet, osv).

Så vi har delt dagen i to. Den ene står opp grytidlig og jobber frem til lunsj, mens den andre passer avkommet. Så bytter vi ved lunsj. Og så må vi jobbe om kvelden i tillegg...

Utrolig kjipt, men vi får håpe det går over relativt raskt..

Vi holder oss i karantene. Vi har ikke vært lengre ut enn i hagen. Og vi holder på å gå på veggene.. Gutten savner tydelig selskap, og i dag har han vært veldig sutrete og virret mye omkring og vært frustrert og lei. Sukk. Masse roping om mormor og morfar, og å skype med dem gjorde bare alt verre. Lei av å leke i hagen, og lei av å leke inne.

Ikke så lett å konsentrere seg på hjemmekontoret heller, da han selvsagt skal være med den som er der fremfor den som passer.. Sitter og prøver å konsentrere meg, og hører på en som trasser og hyler nedi stuen. Og de støykansellerende hodetelefonene ligger selvsagt igjen på jobb - og det bygget er strengt forbudt for andre enn kritisk personale som MÅ være fysisk tilstede for å sikre driften.

Buuu... Men, prøver tenke positivt. Det kunne vært verre. Mannen kunne ha hatt en jobb som gjorde at han måtte være vekke, så jeg hadde vært alene med småen. Og tenk på de som ikke har hage engang, som bare må være inne, eller på en liten balkong..

Sjefen sa han hadde forståelse, men det er andre som ikke har det. Fikk en litt irritert melding fra teamlederen om at "ikke alle møtte opp på standup-telefonmøtet". Enda jeg skrev at jeg hadde barnepass-plikt før lunsj, og det møtet kræsjet fullstendig med dette.

Dette synes jeg var en veldig god løsning! Da kan begge bidra og samtidig begge ha hjemmekontor. Alternativet er jo at kun den ene jobber mens den andre tar seg av barnet. Tenker det var en fin måte å fordele byrden for arbeidsgiverne på, de bør nok heller være takknemlige enn sure. Her ville hjemmekontor vært umulig pga to små barn og lita leilighet, så her måtte jeg nok vært på kontoret eller den som passet ungene, og da er det ikke mulig å jobbe ved siden av.

 

[The_Pigeon]

Jeg (pappaen) har hjemmekontor mens kona er på jobb, så jeg er alene hjemme med gutten som snart fyller to år, ganske slitsomt !!! Men har heldigvis god forståelse og tålmodighet fra arbeidsgiver, og har fått beskjed om å prioritere familielivet og gjøre så godt jeg kan jobbmessig!