Det er ett spørsmål med ett veldig langt og komplisert svar. Jeg svarer i (Relativt) korte trekk, det blir umulig å utdype alt
Først av alt vil jeg poengtere at det blir feil å si at hjemmefødsel er bedre enn sykehusfødsel, for det kommer an på mange faktorer. Det har med risiko å gjøre, det har med trygghet å gjøre og mye mer.
Det er svært viktig for fødselsforløpet, babyen og den fødende at den fødende føler seg trygg, så en hjemmefødsel vil aldri være ett godt alternativ om den fødende ikke føler seg trygg på dette.
Med det sagt, så er det også slik at fødsel ikke er noe som automatisk krever ett sykehus. Man er ikke syk, man opererer ikke osv. Det var en revolusjon når fødsler ble flyttet til sykehus, og det reddet mange barn og mødre. Men akkurat som med keisersnitt (som også var en revolusjon og redder mange liv), så er det likevel ikke nødvendig for alle fødende.
Før man føder hjemme blir det tatt en nøye sikkerhetsvurdering, og dette blir også gjort igjennom hele fødselsforløpet, slik at en minste lille tegn på at noe ikke går som det skal, vil føre til overflytting til sykehus. Selv om mange opplever akutte KS og hasteKS osv, har det likevel vært noe i forkant som antyder at noe er som det ikke skal. Men på ett sykehus kan man da vente å se det an, og dermed vente med KS til det blir absolutt nødvendig.
For å ta ett eksempel på dette: min mor opplevde hasteKS med min bror, det var like før dem begge to døde. Som kanskje forståelig, var hun helt imot at vi skulle føde hjemme. Hun mente at både hun og min bror ville vært døde om hun hadde valgt hjemmefødsel. Men etter en igjennomgang av fødselen hennes, kom det tydelig frem at det ikke var tilfellet (og hun støtter nå hjemmefødsel). Hun hadde hatt rier i 23timer uten fremgang før det plutselig ble kritisk for mor og barn. Hvis hun hadde hatt hjemmefødsel hadde hun vært overført til sykehus lenge før det ble kritisk, for man hadde aldri fått gått i 23t uten fremgang hjemme. det er ganske strengt før man får føde hjemme, og ganske lav terskel for overflytting til sykehus.
Hjemmejordmødre har også med seg masse utstyr, og kan takle en fødsel og en nyfødt svært godt.
Akkurat som på fødestuer rundt i landet. Dem ser også konstant etter tegn på at forløpet kan bli kritisk, og er godt trente i dette. Tegn som man ignorerer på sykehuset, fordi man har tilgang på legeteam i bakhånd og derfor tåler å se an situasjonen uten å si noe til den fødende.
Så da kommer det positive med hjemmefødsel inn.
Dersom den fødende føler seg trygg på å føde hjemme og det ikke er noen risikofaktorer I forkant eller underveis, så vil ofte en hjemmefødsel gi mindre og færre komplikasjoner. Noen eksempler på grunner til dette er:
- Fødselen blir mer naturlig, og mindre medisinsk.
- Den fødende får styre mer selv, og lytte mer til sin egen kropp
- Det er mindre forstyrrelser i form av mindre «mennesklig trafikk» og mindre lyder
- Det er mindre innblandinger i fødselen, som gir mer ro til den fødende
- Man slipper å måtte forflytte seg i bil e.l i fødselsforløpet
- Man er i kjente og trygge omgivelser, som gjør det lettere for kroppen å slappe av til tross for hva som foregår
- Far får ofte delta mer (om ønskelig)
Dette er bare noen av tingene som direkte og indirekte påvirker fødselsforløpet, og som dermed både gir fordeler for den fødende mentalt sett, og også gir færre komplikasjoner, mindre rifter m.m.
I tillegg kommer en haug med andre ting inn i bildet. Man har tilgang på sitt eget bad, man har tilgang på sin egen seng, man har tilgang på sitt eget kjøkken. Man får være i fred og ro etter fødsel, sammen med partner, i egne trygge omgivelser med alt tilgjengelig. Man kan sitte i fred og ro på sitt eget toalett under og etter fødsel, man kan ta seg en dusj i sin egen dusj osv. Uten å trenge å forflytte seg hjem.
Jeg fødte i senga vår, og trengte ikke å flytte meg en cm etter fødsel, mannen tok imot babyen og kom opp til meg med baby, jeg lå på stedet hvil og startet amming, mens mannen la seg ved sidenav baby, slik at baby lå mellom oss. Der lå vi i 2t, før jeg ble «tvunget» til å gå på do av jordmor (man må tisse innen 2t etter fødsel for å sjekke at alt virker). Når jeg kom tilbake fra do, hadde jordmor skifta på senga, pappaen hadde tatt bleie på baby, og vi kunne legge oss ned igjen og kose videre med babyen. Jordmor gikk og hentet litt mat til meg fra kjøkkenet vårt, og så kom hun inn og tok en kontroll av meg og baby. Etterpå reiste hun hjem, og vi kunne bare kose oss videre med babyen hjemme. Amming gikk som en drøm, vi var alle svært avslappet og di første timene etter fødsel var ubeskrivelige og uforglemmelige. Det var positivt for både amming og for tilknytningsprosessen til baby for både meg og far.
Håper dette svarte litt på noe av det du lurte på