Hjemmefødsel..?

BAMBI84

Glad i forumet
Hei jenter. Er det noen av dere som vurderer hjemmefødsel? Er litt nysgjerrig på det kjenner jeg,så lurer på om jeg skal bestille en veiledningssamtale..

Om noen har erfaring med hjemmefødsler vil jeg gjerne høre erfaringer:-)
 
ORIGINAL: Lulli

Høres spennende ut det:) For min del er det ikke noe alternativ uansett pga høyt bodtrykk, alt skal jo være iorden for at det skal gå!


Ja det er noen kriterier som må oppfylles dessverre. Tenker litt for og imot. Godt det er litt tid igjen
 
På ingen måte, men er litt redd det kan bli det....
 
Jeg bor geografisk slik til at det tar iallefall 1,5 timer å komme på sykehus. Skulle det da oppstå komplikasjoner kan det ende fatalt.
Er vel litt den at det kan være skummelt uansett. Det finnes utallige eksempel på de som har hatt helt normale fødsler bak seg, så skal de føde igjen. Forløpet er helt fint og plutselig blir barnet dårlig av en eller annen grunn - da går det bra, kun fordi operasjonsteamet er i beredskap og de kan få ungen ut på 10 min..... Det går liksom ikke når en er hjemme.
Men går alt fint, noe det som regel gjør, er det sikkert en flott opplevelse[:)]
 
Jeg er redd det kan bli hjemme, i sykebil eller på båten jeg for min del... Gikk så rasende fort sist gang....
 
Men skulle du bestemme deg for hjemmefødsel gleder jeg meg masse til å lese fødselshistorien. Det er jo spennende!
 
Jeg har kjempe lyst til å føde hjemme[:)]
Men sambo går ikke med på det gitt...[&:]

Forrige fødsel gikk unna på to timer ca uten smertestillende, så ikke noe redd for å gjøre det hjemme...
Men igjen, er vel ingen garanti for at denne fødselen blir like "enkel"[;)]
 
For min del er det helt utelukket siden jeg har opplevd hvordan en helt normal fødsel plutselig endte i hastesnitt i full fart. Var ingen ting som tydet på det kort tid før de bare måtte ta henne ut. Men de mistet plutselig fosterlyden på henne, noe som ikke ville blitt oppdaget hjemme. Og hadde ikke hun blitt tatt med keisersnitt når hun ble, så hadde hun i beste fall vært hjerneskadet ifølge legen. Hun hadde knute på navlestrengen og da fikk hun mindre og mindre oksygen jo lenger ned i bekkenet hun kom. Siden knuten ble strammere og strammere. Det tok ca 15 min fra de sprang med senga mi til hun kom opp igjen på fødestua til pappaen sin. Og dersom det hadde blitt oppdaget i en hjemmefødsel, så ville jo det tatt lenger tid før man kom seg på sykehuset.

Er jo kanskje litt skrekk scenario det her, men det er jo en av mange komplikasjoner som kan skje under en fødsel. Og man er jo da mye tryggere på et sykehus. Men bortsett fra det så vet jeg ingenting om hjemmefødsel da.. Men tror det er veldig lurt å tenke veldig nøye igjennom det!
 
Flott med tilbakemeldinger. Det er den sikkertheten som taler for sykehus. Jeg bor 5 minutter med bil fra sykehuset,men ting kan jo selvfølgelig skje...

Forrige fødsel fra start (vannet gikk) til slutt tok 4 timer,og klarte det uten smertestillende. Det,roen hjemme og oppfølging med egen jordmor gjør at jeg vil vurdere det.
Skader uansett ikke med en samtale...tenke tenke
 
Vi vurdere det hvis ting ligger til rette for det. Skal ha samtale med gyn og jm om dette i mai
 
Aldri i livet
 
Det var ei på mitt andre forum (oktober 08) som fødte hjemme nå nylig (tror hun tilhører april2010). Hun fortalte en så fantastisk fødselshistorie, at jeg nesten ble frista til å prøve det selv. Men siden jeg har dannet antistoffer dette svangerskapet, og får oppfølging pga av det, vet jeg ikke om det er aktuelt en gang. Foreløpig ser jo antistoffverdiene ganske bra ut, men vet jo ikke hvordan de vil utvikle seg. Dersom verdiene blir høye nok, vil barnet kanskje ha behov for blodoverføring rett etter fødsel, så da bør jeg jo helst være på sykehuset...har ingen familie i nærheten som kan stille opp og hjelpe til om nødvendig heller, så vet ikke om jeg tør ta sjansen. Men jeg greide meg jo uten smertestillende sist, og hadde jo en grei fødsel, såsånn sett hadde det sikkert gått bra, så lenge ikke antistoffene blir et problem. Men spørs om gubben går med på det. Han er ikke så innmari glad i blod og gørr og sånt...[8D] Men han gjorde en flott jobb under føselsen med førstemann, så jeg føler meg trygg på at han takler det om han må (om vi ikke skulle rekke fram til sykehuset).
 
ORIGINAL: Jellybelly

Det var ei på mitt andre forum (oktober 08) som fødte hjemme nå nylig (tror hun tilhører april2010). Hun fortalte en så fantastisk fødselshistorie, at jeg nesten ble frista til å prøve det selv. Men siden jeg har dannet antistoffer dette svangerskapet, og får oppfølging pga av det, vet jeg ikke om det er aktuelt en gang. Foreløpig ser jo antistoffverdiene ganske bra ut, men vet jo ikke hvordan de vil utvikle seg. Dersom verdiene blir høye nok, vil barnet kanskje ha behov for blodoverføring rett etter fødsel, så da bør jeg jo helst være på sykehuset...har ingen familie i nærheten som kan stille opp og hjelpe til om nødvendig heller, så vet ikke om jeg tør ta sjansen. Men jeg greide meg jo uten smertestillende sist, og hadde jo en grei fødsel, såsånn sett hadde det sikkert gått bra, så lenge ikke antistoffene blir et problem. Men spørs om gubben går med på det. Han er ikke så innmari glad i blod og gørr og sånt...[8D] Men han gjorde en flott jobb under føselsen med førstemann, så jeg føler meg trygg på at han takler det om han må (om vi ikke skulle rekke fram til sykehuset).


Ja jeg vet ikke helt om jeg tør. Må høre litt mer med samboer. Vi er på samme terminforum forresten[;)][:D][:D]
 
Mamma gjorde det hjemme med min yngste bror, barn nr 4. Hun hadde hata å være på sykehus de andre gangene, så hun ville prøve hjemme. hun hadde en veldig god opplevelse med det. vi andre barna var plassert hos andre barn i gata for å overnatte den ettermiddagen det starta, og jordmora som hadde fulgt henne kom sammen med sin student. pappa og bestevenninna hennes var også der. fødselen gikk uten problemer (hun hadde jo også født 3 problemfrie tidligere, så var ganske trygg). vi barna slapp å overnatte, for han kom ti over sju, og pappa kom og henta oss like etterpå slik at vi kunne hilse på. jeg husker at venninna mi som jeg var hos begynte å gråte, fordi hun ikke fikk være med den kvelden, men måtte vente til neste dag. dagen etter kom legen hjem til oss og veide og målte og undersøkte ham litt. tror mamma synes det var deilig å være i hjemlige omgivelser hele tiden, samtidig som det ble mer naturlig for oss andre barna i familien også.
 
Back
Topp