Hei
Beklager hvis jeg såret noen med min tekst .
Det er ikke til å gjemme under en stol - at barnehager er en plass, der foreldrene sender barnene sine for at foreldre kan få gå på jobb og tjene penger. Det naturlige , fra gamle dager og fra naturens side er at babyen blir født og blir oppdratt i hus sammen med foreldre Og søsken og leker med andre nabobarn. Av og til passet av besteforeldre eller storesøstre/brødre .
Så ble det moderne verden til, med jobber og barnehager som det naturlige.
Det var det jeg mente . Babyen TRENGER ikke barnehage like mye som foreldrene da babyen er kun 1 år gammel!
Babyen på 1 år kan fortsatt være sosial på for eks. lekeplasser , babysvømming og åpen barnehage , kan lese masse bøker og utvikle det motoriske og fysiske uten en barnehageplass fra 1 år. Den tar ikke skade av å starte når babyen er 2 år gammel .
Det er opp til hver enkel mor og far å bestemme , så lenge situasjonen tillater dette , og foreldre har ingenting imot i å ikke jobbe i 1 år til, så why not? Babyen blir bare glad for det. Det er et faktum at den ungen som blir uten barnehage i 1 ekstra år, for mer kvalitetstid med sine mamma og pappa, og dermed også mer nærhet og trygghet gjennom det året!
Men som de fleste temaene rundt oppdragelse , kan også denne være sensitiv.
Bare som et exempel, Dersom jeg skriver setningen :" jeg har valgt å amme jenta mi, fordi dette er absolutt det aller beste for barnet og hun er så frisk og glad , mens jeg er sååå stolt!" Kan denne setningen tråkke på tærne til dem som har valgt å gi ungene flaske...
jeg kritiserer ingen , jeg bare fortalte om meg og mitt liv, med mine holdninger og mine meninger.
