Hjelp.........

B

Baby delta

Blir kjent med forumet
Hei Jenter
Trenger litt hjelp her. Har et vennepar av oss som hadde termin i august. De fødte i natt og det oppsto komplikasjoner under fødsel og babyen døde. Var mye dramatikk....
Synes det er så ufattelig trist. Vi er meget nære venner av de, men er så dårlig til å forholde meg til slike ting.
Ønsker å glede meg over min egen graviditet og helst gi de en klem og grine, men nå sitter de på sykehuset enda og er knuste.
Vi har enda ikke sendt sms eller ringt. Hadde jeg vært i deres situasjon ville jeg kunne sørget i fred med nermeste familie.
 
Skal jeg sende sms, ringe, sende bloster(hadde ikke villet hatt blomster selv) alt dette er så individuelt.
Driver å formulerer en sms i hodet mitt, men det er ikke så enkelt. Man må ikke virke for ivrig, men man må kunne si at man er der som en støtte hvis de skulle trenge det...
 
Ufattelig trist!! Alt har gått bra hele svangerskapet også skjer dette...
Vanskelig å glede seg over sin egen graviditet når jeg vet hvor mye dette barnet var ønsket for dem.
 
ja det er tøft. min far og de mistet sin sønn når det bare var 6 uker igjen av svangerskapet. første mann til min stemor. og de ville helst sørge i fred med familien sin i første periode. men etter en ukes tid kontaktet venner og slikt de. så mitt råd er la familien få sørge med de i fred først. du kan sende en tekstmelding om at du tenker på de og bryr deg om de. og dersom de\hun vil snakke så la hun vite at du er villig til å lytte.
 
men ikke glem at du kan glede deg over graviditeten din. det er viktig for deg og barnet ditt. bare ikke snakk med henne om det før hun kommer til deg og spør deg om det.
 
det er nok de eneste rådet jeg kan gi deg. men husk at selvom det gikk gale denne gangen for henne, kommer det til å gå bedre neste gang. pappa og min stemor har no en datter og en sønn sammen. og han minste går i andre klasse.
 
ORIGINAL: Vinterdrøm

Jeg hadde sendt en sms. Slik at de vet at du er der, når de trenger det...  Så grusomt....

 
Enig..
 
Uff, man får seg slike støkker gjennom hele svangerskapet. Er faktisk ikke til å unngå.... Det setter en støkk i meg; vi jubler over de 12 ukene, men vi har jammen ingen garantier likevel... [:(]
 
Huff, så utrolig trist[:(] ville ha sendt en sms for å vise at du tenker på de og er der for dem. Så kan de kontakte når de føler seg klar for det. Helt meningsløst når slikt skjer[:(]
 
 
 
 
Så forferdlig trist![:(][:(]
 
Tror faktisk jeg ville skrevet et lite kort jeg isteden for en sms...synes sms er så "kaldt" liksom...Et kort er mer håndfast, spesielt med håndskrift.
Men ville nok holdt meg på avstand den første tiden og heller bare sørget for at de vet at de kan ta kontakt om de føler for det. når det har gått en tid ville jeg tatt kontakt.
 
 
Takk for gode svar;)
 
ORIGINAL: *Mina min*

Så tragisk. Helt meningsløst når slikt skjer[:(] 

Ville sendt en sms selv om det er litt upersonlig. Bare for å vise at du tenker på dem og er der for dem om de vil prate, gråte eller bare ha en klem.

Huff,, får helt vondt, stakkars foreldre[:(]

 
Det er nok mye sant i at de kanskje ønsker å være for seg selv den første tiden. Jeg syns derfor d er fint å kunne vise sin omtanke igjennom en sms. Syns d e viktig å vise at en ikke tar avstand selv om en slik situasjon er vanskelig og det vil den være i lang tid fremover. Etterhvert vil ting normalisere seg, men noe som dette vil aldri glemmes.. Derfor er det viktig at de har gode venner rundt seg som er tilstede når de en dag får behov for å snakke...
 
Det er ikke alltid så mye som skal til og jeg er helt sikker på at du finner ut av hva som er riktig for deg..
 
Masse lykke til! 
 
 
 
 
 
Hei!
Alle situasjoner er forskjellige, men her kommer mitt perspektiv på denne ufattelig triste tragedien.
Jeg mistet selv min ufødte sønn nå i mars, seks uker før terminen. Man går inn i en unntakstilstand og hele verden stopper opp. Jeg var på sykehuset en uke og fikk masse besøk av både familie og nære venner, både der og da vi kom hjem. Jeg tok selv kontakt med flere, ellers fikk vi telefoner og tekstmeldinger fra andre som hørte hva som hadde skjedd. Jeg og min sambo satte utrolig pris på alle meldinger og sympatierklæringer vi fikk og fremdeles får. Stua var full av blomster de første dagene og ukene, og vi fikk følelsen av at vi ikke var alene oppi all sorgen.
Noen vil selvfølgelig være i fred og sørge alene, men min erfaring er at det er bedre med kontakt med omverdenen og ihvertfall de nærmeste. Siden det er et nært vennepar vil jeg råde deg til å ta kontakt. Og jeg vet det kan være vanskelig, men vær villig til å snakke om det triste. Det er ikke lett å vite hva man skal si og da er det best å være ærlig og si nettopp det. Det hjalp og hjelper meg fremdeles å snakke om og dele gutten min med andre.
Det er mye praktisk som må ordnes. Kanskje du kan tilby deg å hjelpe til med forberedelsene til begravelsen eller noe? Tips dem gjerne om nettsider som lub.no (landsforeningen for uventet barnedød) og englesiden.com. Det er helt forferdelig å skulle planlegge begravelsen for sitt eget barn, men LUB hjalp meg veldig fordi det står mange tips og råd på nettsidene.
Mitt beste råd er å være tilstede for begge to og å vise at du bryr deg og er glad i dem. Jeg verdsetter den kjærligheten folk viste for oss og er så takknemlig for all støtte vi fikk.
Når det gjelder din egen situasjon skjønner jeg deg veldig godt. Det kan ikke være lett å være gravid og bare glede seg når noe så trist skjer med noen du er glad i. Men nå er det en gang sånn situasjonen er og jeg tror venninnen din vil forstå det.
 
For en skrekkelig situasjon! Men for å se det fra et annet perspektiv: Er du sikker på at en sms er nok? Selv om de fleste ønsker å være for seg selv den første tiden med sorg, reagerer vi alle forskjellig på i sorg. Mange ønsker å være alene, mens andre ønsker å ha nære venner rundt seg i en sånn situasjon. Jeg har venner som har ønsket besøk av sine nærmeste venner på sykehuset for å hjelpe dem å ta farvel med barnet. Men siden dette er dine nære venner, ville du sikkert visst det om det var det de ønsket.

Håper du ikke syns jeg er for streng nå, men jeg syns jeg du skal være tydelig i smsen din på at du er der for dem, for det kan være vanskeligere for sørgende å ta kontakt med venner, enn for venner å ta kontakt med dem. Når man er i dyp sorg frykter man at man trenger sorgen og problemene sine på andre som egentlig ikke klarer å ta det. Så hvis du ikke hører mer enn "takk", syns jeg du bør ta mot til deg og ringe om noen dager.

Lykke til!
 
ORIGINAL: *Mina min*

Så tragisk. Helt meningsløst når slikt skjer[:(] 

Ville sendt en sms selv om det er litt upersonlig. Bare for å vise at du tenker på dem og er der for dem om de vil prate, gråte eller bare ha en klem.

Huff,, får helt vondt, stakkars foreldre[:(]



samme her, SMS kan de lese når de er klare for det, betyr sikkert mye for de at dere tenker på de
 
ORIGINAL: Utrolig!

Håper du ikke syns jeg er for streng nå, men jeg syns jeg du skal være tydelig i smsen din på at du er der for dem, for det kan være vanskeligere for sørgende å ta kontakt med venner, enn for venner å ta kontakt med dem. Når man er i dyp sorg frykter man at man trenger sorgen og problemene sine på andre som egentlig ikke klarer å ta det. Så hvis du ikke hører mer enn "takk", syns jeg du bør ta mot til deg og ringe om noen dager.

Lykke til!


Jeg signerer denne og!
 
Takk for fine svar. Aldri noe godt å vite at andre har det ondt.
Jeg har sendt tekst mld nå. Enkel og konkret som ikke krever noe svar som bare viser at vi er der. I tillegg har vi skrevet kort og sendt blomster. Har fått takk tilbake, om at de setter pris på støtten. Føler vi har gjort det rette nå, så får vi sørge sammen med de når de er klare for det.
 
Takk alle sammen, og god helg;)
 
det var grusomt å lese.

hvis dette var mine venner, ville jeg absolutt ringt og spurt om de ville ha besøk de nærste dagene.
Hvis dette hadde vært meg, ville jeg absolutt villet at folk skulle bry seg og vise det.
blomster, kaker, klemmer osv
men jeg føler meg best når jeg ikke er alene- trenger å snakke og dele...

dette er et dilemma, men jeg ville absolutt gjort mer enn å sende en sms- hvis de er nære venner.
 
Samme skjedde med søskenbarnet mitt for ett par år siden...sendte henne en melding om at jeg var her for henne og sendte en kjempestor varm klem. Trenger egentlig ikke si mer enn det i en sånn situasjon. Hun sa en stund etterpå at hun satte såååå stor pris på å bare få en klem og å vite at noen var det for henne hvis hun behøvde noen [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp