I går gikk det plutselig opp for meg at fødselen nærmer seg med stormskritt!!!! Kjæresten min og jeg var på vei hjem fra byen, og plutselig stoppet jeg opp og utbrøt: "Herre Gud, det er bare tre uker til babyen kommer!!!" 1000 tanker gikk igjennom hodet mitt.. Tanker som: "Har vi alt vi trenger, kommer jeg til å være i stand til og amme, blir badet ferdig, har vi nok klær i størrelse 50, jeg har ikke pakket bagen enda" osv osv.. Alt har gått så utrolig fort, jeg synes ikke det er lenge siden jeg sto med den positive testen i hånda og skalv av lykke..Morgenkvalmen er for lengst glemt, alt virker så lenge siden, men allike vel så kort.. Om 2 uker og 6 dager, har jeg nurket i armene, og magen er borte..Det blir så rart..Det blir rart og ikke snakke med magen, stryke på den og synge for den osv..Det blir jo selvfølgelig helt fantastisk og kunne holde engelen vår inntil seg[:D] Men det blir jo en omstilling og ikke være gravid lenger også..rart liksom..har jo gått og båret nurket i magen i 9 mnd...[:D] Jeg føler jeg har hatt en helt fantastisk graviditet, og jeg føler meg utrolig beæret over at jeg har blitt gitt muligheten til å bære fram et barn, at dette barnet har vokst inne i MIN mage, det er jo helt utrolig og tenke på[:D] Og nå er denne epoken i livet mitt snart ferdig, snart kommer det ut en fiks ferdig baby[:D] Gleder meg så utrolig mye!![:D] Men føler det er 1000 ting jeg har glemt til den lille kommer....
Huff det ble mange tanker her.. Håper dere "bærer over med meg" Det var godt med en liten utblåsning[:D]
Huff det ble mange tanker her.. Håper dere "bærer over med meg" Det var godt med en liten utblåsning[:D]
