hjelp...

[Aloria]

Hei.. Jeg har tenkt på å gå ifra mannen min, men bare tanken på å ta den samtalen gjør at jeg får en stor vond klomp i magen...
Og jeg lurte litt på ossen dere gikk fram... dere som gikk ifra mannen/kona deres... ? Noen råd dere kan komme med... ?
Jeg vil bare si det at han har igrunnen ikke gjort noe galt, men heller jeg som har forandra meg, eller jeg veit ikke jeg... og detta føler jeg gjør alt så mye vannskligere.. :(

 

[Leamusa]

Sender en god klem. Sitter å tenker mye på det samme selv om dagen. [&o]

 

[Aloria]

Ossen har du det da? sender en klem tilbake til deg jeg og håper det kan hjelpe 

 

[vinglepia]

usj nei, det var ikke koselig [:(]
men det kom liksom ganske naturlig den dagen jeg virkelig kjente at nok var nok!

 

[Leamusa]

Neiss, veit ikke helt. Vi begge vet vi må snakke, men jeg klarer ikke starte.
Kjenner det tar på å gå til sånn. Det tar på humør og overskudd.
Ikke positivt for hverken oss eller barnet.

Er det sånn at han også skjønner det er noe på ferde eller er det noe du tenker på alene?

 

[Aloria]

Men var det sånn at dere var gjort urett mot eller at det var dere selv som følte på det... hvis dere skjønte hva jeg mente nå da ^^

 

[Leamusa]

Er ikke noe "urett" som er skjedd her. Bare følelsene som er på vei bort er jeg redd for[&o]

 

[Aloria]

Ossen viste du hva du skulle si ? jeg gruer meg ordentlig til å snakke med han... han har jo sagt så mange ganger at jeg og ungane er alt han lever for osv osv... Jeg gruer meg skikkelig.... Skulle nesten ønske at han hade vært utro eller noe for da hadde jeg liksom hatt en gyldig grunn hvis du skjønner meg... Nei uff detta var vanskelig :(

 

[*Vipsen*]

ORIGINAL: Aloria

Ossen viste du hva du skulle si ? jeg gruer meg ordentlig til å snakke med han... han har jo sagt så mange ganger at jeg og ungane er alt han lever for osv osv... Jeg gruer meg skikkelig.... Skulle nesten ønske at han hade vært utro eller noe for da hadde jeg liksom hatt en gyldig grunn hvis du skjønner meg... Nei uff detta var vanskelig :(

Vet du, sånn gikk jeg og tenkte også. Håpet at han skulle gjøre noe som ga meg en grunn til å dra.
 
Men det kom en dag da jeg rett og slett hadde fått nok. Jeg satt meg ned og pratet rolig med han, og sa at jeg rett og slett ikke orket å leve slik jeg gjorde. Fortalte han hvordan jeg følte det, og hvorfor jeg valgte å gjøre det slik. Han tok det overraskende bra, og vi ble sittende til langt på natt og prate sammen.
 
Må legge til at vi er veldig gode venner i dag, og fungerer bedre sammen i forhold til ungene enn det vi gjorde da vi var sammen.
 
 
Ønsker deg lykke til med valgene dine. Jeg vet at tiden foran deg kan være tøff.

 

[vinglepia]

ORIGINAL: Aloria

Men var det sånn at dere var gjort urett mot eller at det var dere selv som følte på det... hvis dere skjønte hva jeg mente nå da ^^

her hadde han gjort meg urett ja.

 

[Leamusa]

Får helt hjerneteppe når jeg føler meg "klar" til å snakke. Alle problemene er borte.

 

[Aloria]

ORIGINAL: *Vipsen*

ORIGINAL: Aloria

Ossen viste du hva du skulle si ? jeg gruer meg ordentlig til å snakke med han... han har jo sagt så mange ganger at jeg og ungane er alt han lever for osv osv... Jeg gruer meg skikkelig.... Skulle nesten ønske at han hade vært utro eller noe for da hadde jeg liksom hatt en gyldig grunn hvis du skjønner meg... Nei uff detta var vanskelig :(

Vet du, sånn gikk jeg og tenkte også. Håpet at han skulle gjøre noe som ga meg en grunn til å dra.

Men det kom en dag da jeg rett og slett hadde fått nok. Jeg satt meg ned og pratet rolig med han, og sa at jeg rett og slett ikke orket å leve slik jeg gjorde. Fortalte han hvordan jeg følte det, og hvorfor jeg valgte å gjøre det slik. Han tok det overraskende bra, og vi ble sittende til langt på natt og prate sammen.

Må legge til at vi er veldig gode venner i dag, og fungerer bedre sammen i forhold til ungene enn det vi gjorde da vi var sammen.


Ønsker deg lykke til med valgene dine. Jeg vet at tiden foran deg kan være tøff.

Dette er veldig trøstene å lese.. ^^ tusen hjertelig takk ^^

 

[contadora]

Her kom ordene ganske så enkelt gitt, jeg hadde null sympati for at jeg satte han i en vanskelig situasjon
da jeg meddelte at nå er det nok. Men så hadde jeg nettopp oppdaget utroskap med 4 forskjellige damer
i de fire årene vi var sammen så var ganske forbannet og skuffet kan man si.
Men skjønner godt det kan være vanskelig å fortelle når grunnen for eksempel er at man rett og slett ikke passer sammen lengre.. Ønsker deg lykke til og så tror jeg ikke det er vits å planlegge så mye hva man skal si, ordene kommer nok.

 

[Aloria]

ORIGINAL: Leamusa

Neiss, veit ikke helt. Vi begge vet vi må snakke, men jeg klarer ikke starte.
Kjenner det tar på å gå til sånn. Det tar på humør og overskudd.
Ikke positivt for hverken oss eller barnet.

Er det sånn at han også skjønner det er noe på ferde eller er det noe du tenker på alene?

Vel jeg trur han merker det for han har begynt å bli veldig klengete og ja hva skal jeg si... merker det på kroppspråket hans at han er usikker... er et par gang han har prøvd å prate med meg men det er jo rett oppunder jul så jeg prøver lissom å utsette det sånn over jul...

 

[Aloria]

ORIGINAL: Leamusa

Får helt hjerneteppe når jeg føler meg "klar" til å snakke. Alle problemene er borte.

Det er litt sånn jeg føler det å... og så er jeg elendig til å ordlegge meg så jeg er redd for at han skal missforstå meg helt og bli sinna eller begynne å grine... det er vel det værste han kan gjøre... for da begynner vel jeg å grine også...