Hjelp!!!

B

baby 79

Betatt av forumet
Hva er det som skjer med meg??
Jeg har vært i topp form hele svangerskapet og hatt masse energi og følt meg veldig sterk og glad... nesten som jeg skulle gått på lykkepille eller noe sånt..har bare strålet av glede..

Nå sitter jeg bare å gråter og gråter...føler meg trist, jeg har stilt opp og stilt opp for familie og venner når de trenger det bestandig.. Nå har jeg 1 mnd. igjen til terminen..og bilen har streika.. jeg kommer meg ikke på butikken å få handlet eller noe..trening kan jeg også bare glemme.. dyrt å ta taxi også..

Når jeg spør familien om skyss eller låne bilen hører jeg bare et sukk.. og det er så vanskelig.. Jeg har gått 1,5 mil med bekkenløsning den siste uka, og har fått kjeft med jormora.. Jeg føler meg så sviktet..

Jeg som nesten ikke gjør annet enn å hjelpe her og hjelpe der...får ingenting igjen når vi trenger hjelp..

Dette gjør at jeg bare gråter og gråter og mister gleden helt..

Noen som har noen trøstende ord?

Hilsen tjukkebolla som snart blir mamma...
 
Takk for svar, men de er jo familien min og da..

Siste mnd. har jeg bare sagt nei når jeg har blitt spurt om barnevakt av søstra mi...
Jeg har passet de barna hundrevis av ganger..og hun kommer IKKE til å passe mitt barn,, hun er for selvopptatt og tenker meg meg meg...

Så jeg har bynt å sette ei grense, og føler at det blir en mur mellom oss...

Det er vondt og sårt... jeg er vel kanskje en person som sier litt for lett ja, og folk tar meg litt for gitt..

Det hadde vært godt med litt støtte og oppmuntring nå som jeg snart skal føde og alt..
 
Nei, er ikke alene..har en super snill mann som hjelper og støtter meg:-)

Men han er masse på jobb, han er også fortvilt over måten familien min er på...

Foreldrene hans kommer kjørene 2,5 mil for å kjøre oss på butikken og hjem... mens mine foreldre bor et steinkast unna..og jeg føler meg så sviktet av de

Vil nesten ikke at de skal ha noe med knerten å gjøre når de er slik mot meg..kanskje overdriver jeg, men jeg er skikkelig lei meg..
 
har han egen bil???

Da vi hadde 1 bil så kjørte jeg han på jobb vist det var noe jeg skulle den dagen. Litt mye fram og til bake da, men det funka da.

Men vist dere har bare en bil og den streika så er det jo veldig trasig da.
Skulle fått lånt familien min du, de er kjempe snille og hjelpsomme når de kan.
 
Problemet er at bilen har streika, og at vi må kjøpe en ny...det blir for dyrt å reparere.
Så han sitter på med en kollega på jobb inntil vidre...

Ja, jeg har sagt klart fra til mamma om hvordan jeg føler det, og hun tar det ikke til seg..først blir hun hysterisk og sier at jeg psyker henne ned..og er "slem"..
Og etter hvert skylder hun på at det er jeg som bare har hormoner osv.

Har faktisk vurdert å dra med hele familien i familieterapi, men dårlig timing nå så fødselen nermer seg..

En vil jo så gjærne at ting skal fungere og at en skal ha det godt sammen nå som jeg snart skal få oppleve det største i mitt liv, nemlig å bli mamma..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp