Hjelp. Utslett, prikker som ikke forsvinner når vi trykker glass....

mamsemor

Forumet er livet
Aprilbarna`15
mot de...

Først var det feber, så kom oppkast, og nå da vi trodde vi kunne sende gullet til barnhagen dukker det opp masse små prikker, utslett på kroppen.
Utslettet minner litt om insektstikk, muligens litt kviselignende. Noen er helt flate.
Felles for alle prikkene er at de ikke forsvinner når vi trykker glass mot de!


Hva slags utslett kan det da være?

Legevakten ga oss kald skulder bare, enda vi sa feberen har vart over 6 dager også.
ellers har det også kun vært toppen to pottebesøk i løpet av dagen. Om det har noen betydning?
 
Jeg dro ned på legevakten.
Tenkte det var best, at de kanskje ville se på det. Men neida. Så ikke på det over skranken engang..... [&:]
 
Leste noe om at prikker som ikke forsvinner med trykk av glass kan være sånn meningkokker eller evt blodforgitnig eller noe.
 
Tror ikke det er så alvorlig, men greit å vite at hva det er.
Skal snart bort til slekten, og jeg vil helst ikke sende bort gullet uten å vite hva det er.
 
Hvordan er formen til barnet?
 
For om det er hjernehinnebennetelse og prikkene kommer, så er det vel kjempesyk.
 
Er du bekymret så ville jeg dratt ned igjen jeg altså, dere fikk vel kommet inn til legen?
 
 
Jeg har alltid slike prikker når jeg spyr, da i ansiktet. De går heller ikke vekk med trykk av glass. Da jeg var liten ble legevakten tilkalt første gang jeg hadde det. Men hadde ingen tegn på hjernhinnebetennelse. Og forklaringen til legen, som og gjelder den dag i dag 20 år etter, er at når jeg spyr får jeg veldig høyt trykk i blodårene i ansiktet. De minste blodårene kan sprekke og lager små små blåmerker.
 
Utslettet er da kun lokalisert i ansiktet. Når en har hjernehinnebetennelse starter ofte utslettet på beina.
 
Sier ikke at det IKKE er farlig det barnet ditt har, men en mulig årsak.

Ta kontakt med legevakten på nytt. Forklar situasjonen en gang til. Av og til er det merkelig i helsevesenet og ting kommer an på HVEM en møter rett og slett!
 
ORIGINAL: *Schmoopy*

Hvordan er formen til barnet?

For om det er hjernehinnebennetelse og prikkene kommer, så er det vel kjempesyk.

Er du bekymret så ville jeg dratt ned igjen jeg altså, dere fikk vel kommet inn til legen?


 
Nei, og ikke engang sykepleieren som jeg måtte forklare til ved resepsjonen gadd å se på det.
Da jeg spurte om det er noe som går noe, om det burde ses på svarte hun bare: "det er vanskelig å si, men vent og se om det blir verre." Og da hadde hun ikke kastet et blikk på utslettet engang!!!! [&:]
 
Hatt feber 6 dager nå, fikk oppkast, så bra, men fortsatt feber, og nå masse utslett.
Feber er ikke høy, men skremmer litt at de ikke forsvinner når man trykker glass mot de.
 
Er mest på mage, bryst og rygg, men nå sprer det seg til armer, skudldre, rompe, ben, nakke, panne...
 
Sier det ikke klør, og virker i grei form. Men er jo heller aldri dårlig om så feberen går opp mot 40.. Bare litt mer sutring selvfølgelig.
 
Spurte også om det var normal med feber over 6 dager, og fikk kun til svar; "nei, det er det jo ikke."
 
Tror ikke det er barneklinikk her, og fastlegen er syk... Så kun legevakt som alternativ...
 
ORIGINAL: Bymusa

ORIGINAL: mamsemor

ORIGINAL: *Schmoopy*

Hvordan er formen til barnet?

For om det er hjernehinnebennetelse og prikkene kommer, så er det vel kjempesyk.

Er du bekymret så ville jeg dratt ned igjen jeg altså, dere fikk vel kommet inn til legen?



Nei, og ikke engang sykepleieren som jeg måtte forklare til ved resepsjonen gadd å se på det.
Da jeg spurte om det er noe som går noe, om det burde ses på svarte hun bare: "det er vanskelig å si, men vent og se om det blir verre." Og da hadde hun ikke kastet et blikk på utslettet engang!!!! [&:]

Hatt feber 6 dager nå, fikk oppkast, så bra, men fortsatt feber, og nå masse utslett.
Feber er ikke høy, men skremmer litt at de ikke forsvinner når man trykker glass mot de.

Er mest på mage, bryst og rygg, men nå sprer det seg til armer, skudldre, rompe, ben, nakke, panne...

Sier det ikke klør, og virker i grei form. Men er jo heller aldri dårlig om så feberen går opp mot 40.. Bare litt mer sutring selvfølgelig.

Spurte også om det var normal med feber over 6 dager, og fikk kun til svar; "nei, det er det jo ikke."

Tror ikke det er barneklinikk her, og fastlegen er syk... Så kun legevakt som alternativ...


har dere en privatpraktiserende "lege" i nærheten? så ville jeg har ringt dit. Om du ikke får kontakt med noen, så ring en annen lege enn fastlegen din i morgen og få en hastetime. Når fastelegen er syk, så må man jo kunne henvende seg til noen andre, spør de på legekontoret hvem du skal henvende deg til. eventuelt, ring sykehuset og be om å få snakke med noen andre enn legevakten og hør med de hva du skal gjøre.

 
 
Takk for tipset!
Står bare en lapp på døren at det er stengt, og at man må henvende seg til legevakten for akutt hjelp...
 
 
 
Ikke gi deg med legevakten, en lege MÅ sjekke barnet. Syns absolutt ikke du skal vente til i morgen!
 
Og hva er symptomer jeg bør se etter, på hjernehinnebetennelse og blodforgitning?
 
Vet liksom ikke om jeg tør sove inatt jeg, om det kan være noe så alvorlig.
Men formen elers er grei.
 
Bare denne lagvarige feberen, lite matlyst, lite væske, og utslett som ikke forsvinner når man trykker med glass.
Ellers har det forøvrig kun vært ett pottebesøk idag, på formiddagen.....
 
Synes derfor det er merkelig at formen er såpass bra. [8|] [:(] [&o]
 
Hvordan ser prikkene ut, er det som blodutredelser i huden?

Her er litt fra lommelegen;
Sykdomstegn

Alle typer av hjernehinnebetennelse kan medføre følgende:

-Høy feber.
-Nedsatt allmenntilstand.
-Omtåkethet.
-Hodepine.
-Nakke- og ryggstivhet.
-Kvalme og brekninger.
-Ubehag når en ser mot sterkt lys.
-Kramper (bevisstløshet og "epileptiske" rykninger).

Meningokokksykdom kan gi alle symptomene som er nevnt over. Typisk for meningokokksykdom er også følgende:

Sykdommen starter med hoste, hodepine og sår hals. Deretter oppstår høy feber, frostanfall, rask puls, rask pust, leddsmerter og muskelvondt.

Mange får et utslett som kalles petekkier. Petekkier er små blødninger i huden som ikke lar seg trykke bort med et glass. Noen få får også vanlig utslett, og enkelte får ikke utslett i det hele tatt.

Ved fullt utviklet meningokokksykdom utvikles sirkulasjonssvikt (sjokk), og petekkiene øker i antall og størrelse. Den syke blir svært dårlig.

Barn kan ha lite typiske sykdomstegn, særlig barn under 2 år. Nakkestivhet og utslett mangler ofte, men barnet er sløvt, slapt, sutrete og kan brekke seg.
 
Hovedregel er uansett: Er du i tvil kontakt lege. Ring 113 om ikke legevakta hjelper dere.
 
Hmm...Når du sier "blemmer", så tenker jeg med en gang vannkopper...Her jeg bor går det vannkopper nå. Nevøen min var skikkelig dårlig med feber i en uke før det ble bedre. Men prikkene har vel dukket opp en god stund etter feberen, og det gjør det vel ikke med vannkopper...hmm...
 
Jeg ville vært mye staere med den legevakten ihvertfall! Feber i en uke høres ikke bra ut. Håper dere finner ut av det, og han blir fort frisk!
 
Kanskje greit å google litt og finne ut litt mer om hjernehinnebetennelse før man får helt panikken og ringer 113...?
 
Hjernehinnebetennelse (meningitt) er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Infeksjonen kan gripe over på hjernebarken (meningoencefalitt), og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Encefalitt er en infeksjon i selve hjernevevet. Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) betegnes også smittsom hjernehinnebetennelse.
Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse er således to sykdommer som henger nøye sammen.
Hva er hjernehinnebetennelse (meningitt)?
Vanlige tegn på meningitt er høy feber, ledd- og muskelsmerter, medtatt allmenntilstand, omtåket bevissthet, hodepine, nakke- og ryggstivhet, kvalme, brekninger, lysskyhet og kramper. Ved sykdom forårsaket av meningokokker (en bakterie) vil den syke ha høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling (kald, blek, klam) og det kan oppstå blødninger i huden (utslett som ikke går bort når man presser et glass mot det).
Barn under 2 år har færre typiske symptomer og funn. De har ofte redusert bevissthet, uttalt slapphet, irritabilitet, brekninger og eventuelt også hudblødninger.
Antallet meningokokkinfeksjoner har vært fallende i Norge. I perioden 1975-87 var det 250-350 tilfeller årlig. 1987-1997 var det ca 100-150 tilfeller per år. I 2005 ble det meldt 39 tilfeller og i 2006 35 tilfeller. Barn og unge rammes hyppigst. 1/3 av de som rammes, er under 5 år, 1/3 er tenåringer, mens bare 1/5 er over 25 år. Andre bakterier enn meningokokker som årsak til hjernehinnebetennelse utgjør under 100 tilfeller hvert år.
Hva er hjernebetennelse (encefalitt)?
En isolert encefalitt uten hjernehinnebetennelse er ofte mindre dramatisk i starten. Sykdommen kan gi symptomer som moderat feber, hodepine, svimmelhet og slapphet. I alvorligere tilfeller kan den syke utvikle personlighetsforandringer, forvirring og redusert bevissthetsnivå. Noen ganger oppstår kramper og lammelser. Det er ofte tegn til samtidig infeksjon i hjernehinnene med blant annet nakke- og ryggstivhet.
Encefalitt ses i alle aldersgrupper, men forekommer hyppigst hos barn og unge voksne. Det er færre enn 30 tilfeller av denne sykdommen i Norge hvert år.
Hva er årsakene?
Virus er hyppigste årsak til både hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse og er som regel en mindre alvorlig sykdom. Streptokokker og meningokokker er ansvarlig for 80% av alle tilfeller med alvorlig hjernehinnebetennelse, men også andre bakterier kan føre til hjernehinnebetennelse. Meningokokker består av gruppene A, B og C. Det er større risiko for epidemier med gruppe A og C meningokokker. 10-15% i befolkningen er funnet å være friske bærere av meningokokker i halsen.
Encefalitt forårsakes som regel av virus, særlig herpes simplex-virus er kjent for i sjeldne tilfeller å kunne føre til hjernebetennelse.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Hudblødninger ved meningokokkmeningitt.
Ved febersykdommer, spesielt ved høy feber og medtatt allmenntilstand, leter legene alltid etter tegn som kan gi mistanke om hjernehinnebetennelse. Er det grunn til å mistenke at det foreligger hjernehinnebetennelse blir pasienten innlagt som øyeblikkelig hjelp.
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og typiske symptomer. Høy feber, utslett - kle av barnet/ungdommen og se etter utslett - som ikke lar seg trykke bort, nakkestivhet, ev. nedsatt bevissthet. Typisk for hjernehinnebetennelse er en betydelig forverring av tilstanden over kort tid - minutter til timer.
Ved mistanke om hjernehinnebetennelse skal vedkommende innlegges sykehus for videre utredning. Det foretas da alltid undersøkelse av [link=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=9609]ryggmargsvæske[/link] - det vil si væsken som befinner seg rundt ryggmargen - og blod. Funn av hvite blodceller og bakterier eller virus i ryggmargsvæsken (spinalvæsken) bekrefter diagnosen.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å stoppe infeksjonen og stanse utvikling av sjokk (sirkulasjonssvikt).
Ved smittsom hjernehinnebetennelse er [link=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1761]antibiotika[/link] gitt intravenøst standardbehandling. Slik behandling gis på sykehus. Syke i nærmiljøet får også antibiotika. Dette gjelder søsken og venner. Det gjelder også alle familiemedlemmer under 15 år og nære kontakter som kjærester, personer som har delt drikkeglass og lignende.
Behandlingen av hjernehinnebetennelse i sykehus er omfattende. Foruten antibiotika gis også kortison og næring og væske gis direkte i blodet de første dagene. Den syke overvåkes nøye. Ved tegn til komplikasjoner settes i verk mottiltak umiddelbart.
Personer som har vært i nærkontakt med en pasient med meningokokksykdom, vaksineres så snart som mulig mot meningokokk type A og C. Beskyttelse oppnås da etter 7-10 dager, og den varer i minimum 3 år.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Hjernehinnebetennelse er en akutt sykdom som i de fleste tilfeller utvikler seg raskt. Uten riktig behandling kan en alvorlig bakteriell meningitt medføre død i løpet av 24 timer. Vi regner at dødeligheten ved hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier varierer fra 2-10%. Meningitt forårsaket av virus har derimot god prognose.
Lette encefalitter gir som regel ingen bestående skade. Alvorlige encefalitter kan derimot medføre forandringer som epilepsi og personlighetsendringer. Andre varige nevrologiske forandringer kan forekomme etter gjennomgått infeksjon. Det er ikke uvanlig å få nedsatt hørsel
 
 
Som du ser er ikke hjernehinnebetennelse noe som utvikler seg over mange dager.. Det er ofte en nokså akutt tilstand hvor man ser hurtig forverring og veldig merkbar reduksjon av allmentilstand... Synes du alikevel at barnet ditt oppfyller disse kriteriene for diagnostisering av hjernehinnebetennelse så for all del kontakt lege NÅ, men med 6 dagers sykehistorie ville JEG ha avventet og fulgt nøye med på allmentilstanden (og selvsagt kontaktet lege ved forverring) og så tatt kontakt med fastlegen i morgen for en kontroll... God bedring til den lille...
 
 
 
ORIGINAL: Pearl

Kanskje greit å google litt og finne ut litt mer om hjernehinnebetennelse før man får helt panikken og ringer 113...?

Hjernehinnebetennelse (meningitt) er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Infeksjonen kan gripe over på hjernebarken (meningoencefalitt), og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Encefalitt er en infeksjon i selve hjernevevet. Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) betegnes også smittsom hjernehinnebetennelse.
Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse er således to sykdommer som henger nøye sammen.
Hva er hjernehinnebetennelse (meningitt)?

Vanlige tegn på meningitt er høy feber, ledd- og muskelsmerter, medtatt allmenntilstand, omtåket bevissthet, hodepine, nakke- og ryggstivhet, kvalme, brekninger, lysskyhet og kramper. Ved sykdom forårsaket av meningokokker (en bakterie) vil den syke ha høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling (kald, blek, klam) og det kan oppstå blødninger i huden (utslett som ikke går bort når man presser et glass mot det).
Barn under 2 år har færre typiske symptomer og funn. De har ofte redusert bevissthet, uttalt slapphet, irritabilitet, brekninger og eventuelt også hudblødninger.
Antallet meningokokkinfeksjoner har vært fallende i Norge. I perioden 1975-87 var det 250-350 tilfeller årlig. 1987-1997 var det ca 100-150 tilfeller per år. I 2005 ble det meldt 39 tilfeller og i 2006 35 tilfeller. Barn og unge rammes hyppigst. 1/3 av de som rammes, er under 5 år, 1/3 er tenåringer, mens bare 1/5 er over 25 år. Andre bakterier enn meningokokker som årsak til hjernehinnebetennelse utgjør under 100 tilfeller hvert år.
Hva er hjernebetennelse (encefalitt)?
En isolert encefalitt uten hjernehinnebetennelse er ofte mindre dramatisk i starten. Sykdommen kan gi symptomer som moderat feber, hodepine, svimmelhet og slapphet. I alvorligere tilfeller kan den syke utvikle personlighetsforandringer, forvirring og redusert bevissthetsnivå. Noen ganger oppstår kramper og lammelser. Det er ofte tegn til samtidig infeksjon i hjernehinnene med blant annet nakke- og ryggstivhet.
Encefalitt ses i alle aldersgrupper, men forekommer hyppigst hos barn og unge voksne. Det er færre enn 30 tilfeller av denne sykdommen i Norge hvert år.
Hva er årsakene?
Virus er hyppigste årsak til både hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse og er som regel en mindre alvorlig sykdom. Streptokokker og meningokokker er ansvarlig for 80% av alle tilfeller med alvorlig hjernehinnebetennelse, men også andre bakterier kan føre til hjernehinnebetennelse. Meningokokker består av gruppene A, B og C. Det er større risiko for epidemier med gruppe A og C meningokokker. 10-15% i befolkningen er funnet å være friske bærere av meningokokker i halsen.
Encefalitt forårsakes som regel av virus, særlig herpes simplex-virus er kjent for i sjeldne tilfeller å kunne føre til hjernebetennelse.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Hudblødninger ved meningokokkmeningitt.

Ved febersykdommer, spesielt ved høy feber og medtatt allmenntilstand, leter legene alltid etter tegn som kan gi mistanke om hjernehinnebetennelse. Er det grunn til å mistenke at det foreligger hjernehinnebetennelse blir pasienten innlagt som øyeblikkelig hjelp.
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og typiske symptomer. Høy feber, utslett - kle av barnet/ungdommen og se etter utslett - som ikke lar seg trykke bort, nakkestivhet, ev. nedsatt bevissthet. Typisk for hjernehinnebetennelse er en betydelig forverring av tilstanden over kort tid - minutter til timer.
Ved mistanke om hjernehinnebetennelse skal vedkommende innlegges sykehus for videre utredning. Det foretas da alltid undersøkelse av [link=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=9609]ryggmargsvæske[/link] - det vil si væsken som befinner seg rundt ryggmargen - og blod. Funn av hvite blodceller og bakterier eller virus i ryggmargsvæsken (spinalvæsken) bekrefter diagnosen.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å stoppe infeksjonen og stanse utvikling av sjokk (sirkulasjonssvikt).
Ved smittsom hjernehinnebetennelse er [link=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1761]antibiotika[/link] gitt intravenøst standardbehandling. Slik behandling gis på sykehus. Syke i nærmiljøet får også antibiotika. Dette gjelder søsken og venner. Det gjelder også alle familiemedlemmer under 15 år og nære kontakter som kjærester, personer som har delt drikkeglass og lignende.
Behandlingen av hjernehinnebetennelse i sykehus er omfattende. Foruten antibiotika gis også kortison og næring og væske gis direkte i blodet de første dagene. Den syke overvåkes nøye. Ved tegn til komplikasjoner settes i verk mottiltak umiddelbart.
Personer som har vært i nærkontakt med en pasient med meningokokksykdom, vaksineres så snart som mulig mot meningokokk type A og C. Beskyttelse oppnås da etter 7-10 dager, og den varer i minimum 3 år.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Hjernehinnebetennelse er en akutt sykdom som i de fleste tilfeller utvikler seg raskt. Uten riktig behandling kan en alvorlig bakteriell meningitt medføre død i løpet av 24 timer. Vi regner at dødeligheten ved hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier varierer fra 2-10%. Meningitt forårsaket av virus har derimot god prognose.
Lette encefalitter gir som regel ingen bestående skade. Alvorlige encefalitter kan derimot medføre forandringer som epilepsi og personlighetsendringer. Andre varige nevrologiske forandringer kan forekomme etter gjennomgått infeksjon. Det er ikke uvanlig å få nedsatt hørsel


Som du ser er ikke hjernehinnebetennelse noe som utvikler seg over mange dager.. Det er ofte en nokså akutt tilstand hvor man ser hurtig forverring og veldig merkbar reduksjon av allmentilstand... Synes du alikevel at barnet ditt oppfyller disse kriteriene for diagnostisering av hjernehinnebetennelse så for all del kontakt lege NÅ, men med 6 dagers sykehistorie ville JEG ha avventet og fulgt nøye med på allmentilstanden (og selvsagt kontaktet lege ved forverring) og så tatt kontakt med fastlegen i morgen for en kontroll... God bedring til den lille...



 
Det er feber som har vært langvarig.
Utsettet begynte med en prikk inatt, og fram til nå har det økt drastisk.
 
Jeg hadde ringt en gang til å krevd at de undersøkte barnet.
Det er sikkert ufarlig, men greit å få skjekka det tilfelle.
 
 
 
ORIGINAL: ~Ahiru~

Hmm...Når du sier "blemmer", så tenker jeg med en gang vannkopper...Her jeg bor går det vannkopper nå. Nevøen min var skikkelig dårlig med feber i en uke før det ble bedre. Men prikkene har vel dukket opp en god stund etter feberen, og det gjør det vel ikke med vannkopper...hmm...

Jeg ville vært mye staere med den legevakten ihvertfall! Feber i en uke høres ikke bra ut. Håper dere finner ut av det, og han blir fort frisk!

 
Ikke blemmer!
Det er røde pikker, utslett, nesten litt kviselignende, eller minner om insektstikk...
 
ORIGINAL: minesmå

Jeg hadde ringt en gang til å krevd at de undersøkte barnet.
Det er sikkert ufarlig, men greit å få skjekka det tilfelle.



 
Enig i det. Sikkert ikke noe farlig, men usikkerheten er så fæl.
Spesielt nå ved sovetid.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp