Hjelp svigers skaper konflikt

[Familielykke]

Hei.

Kort og enkelt har svigers alltid hatt en litt utfordrende tone, gjerne litt av den spydige og eplekjekke sorten. For eksempel er store deler av min og min manns interaksjon med dem i denne type tone - vi kom en dag og jeg så de hadde ordnet med ny og flott Tv og rettet meg derfor til svigerfar og så i retning «ser du har fått deg ny tv, den var fin» svaret jeg fikk var trukket gjennom en sur mine og ordne «jeg har ikke fått, men kjøpt meg ny tv» Jeg kjenner de jo godt nå etter et tiår med deres sønn og velger ofte å være den «voksne» i den setting og fleiper det bort eller ignorerer det. MEN etter at vår datter ble født så har de virkelig kjørt på med spydighet og de fremstår rett og slett slemme. Min mann har på mange måter hatt en lite hyggelig barndom med foreldre som kranglet og fortsatt krangler mye. Han snakket derfor i utgangspunktet lite med de fra før, og han har nå vært veldig opptatt i rollen som nybakt pappa der han er veldig flink og engasjert).

Svigers bestemte seg for å være på hytta i 2 fulle uker 2uker etter fødsel. Svigers og søsteren han var på besøk på sykehuset og svigermor og søster var innom en drøy uke etter hjemkomst. Svigerfar var bedt, men valgte å reise på hytta i stede. De kom hjem for en uke siden, og presiserte å dukke opp uten varsel her forrige uke, mannen min gikk for å møte de ute og sa at både jeg og frøkna sov og hans mor sa da at det ikke var noe vits for dem å komme inn dersom babyen sov (hun syntes også det var rart at babyen sov halv 8 på kvelden). Dagen etter inviterte jeg dem på besøk over sms, men de kunne ikke den dagen, min mann inviterte de dagen etter men fikk aldri svar og ga derfor beskjed om at vi ønsket svar da vi gjerne ville vite om vi skulle holde av tidspunktet eller gjøre noe annet (sove, trilletur eller annet). Svigermor presisere da å skrive at «vi fikk kose oss med andre planer». En drøy halvtime senere fikk min mann en sms av sin far der det stod at hvis det var sånn vi ville behandle dem så kunne vi glemme å be om hjelp til barnepass i fremtiden og at de syntes det er synd at de ikke får delta i barnebarnet sitt liv (hun var da 5 uker)

Sååå. Hva nå? Jeg er ferdig med kampen, det var mye kødd med de i bryllupet vårt også, svigermor har lurt meg flere ganger i henhold til bekledning til arrangementer (brylluper, konfirmasjoner, bursdager etc) hvor hun har sagt en ting til meg og gjort noe annet og ledd av meg når jeg ankommer og har ment jeg kun ble sammen med sønnen hennes fordi han hadde lappen og bil (vi er oppvekst i Oslo begge to og jeg fikk lappen noen måneder etter han) Min mann er noe konfliktsky og jeg vil helst ikke blande meg for mye, jeg er et følelsesmenneske og vokst opp i en familie der man snakker om problemer på en redelig måte og der man respekterer hverandres valg og ønsker. Derfor får jeg fnatt av at de ikke snakker sammen og at ting er så ampert.

Hva hadde dere gjort? Jeg vil gjerne at de er besteforeldre for vår datter, men jeg ser ikke frem til at alle begivenheter der de er involvert skal ende i en flere dager lang diskusjon og drittslenging mellom mannen min og hans familie.

Noen tips?

 

[Bkno2532610]

Det de som skal prioritere å besøke dere og barnebarnet dems når dere gir åpning for det og ikke dere som skal prioritere de og legge til rette for at de kan stikke innom på deres premisser. Skjenner jeg får litt høy puls av situasjonen din.

Hvis forholdet ikke er reddbart så må du og dere finne ut om det er verdt invisteringen av tiden deres og den lilles tid. Han burde absolutt snakket direkte med dem om situasjonen uten å legge skjul på noe. Kan jo hende de kan få en liten wakeupcall. Det er viktig med besteforeldre, men det er faktisk ikke alle som klarer å være gode besteforeldre av seg selv. Håper dere finner ut av ting! og pliz ikke ha dårlig samvittighet for at du prioriterer deg selv og dine æ, ihvertfall ikke i denne tiden.

 

[Familielykke]

Det de som skal prioritere å besøke dere og barnebarnet dems når dere gir åpning for det og ikke dere som skal prioritere de og legge til rette for at de kan stikke innom på deres premisser. Skjenner jeg får litt høy puls av situasjonen din.

Hvis forholdet ikke er reddbart så må du og dere finne ut om det er verdt invisteringen av tiden deres og den lilles tid. Han burde absolutt snakket direkte med dem om situasjonen uten å legge skjul på noe. Kan jo hende de kan få en liten wakeupcall. Det er viktig med besteforeldre, men det er faktisk ikke alle som klarer å være gode besteforeldre av seg selv. Håper dere finner ut av ting! og pliz ikke ha dårlig samvittighet for at du prioriterer deg selv og dine æ, ihvertfall ikke i denne tiden.

Takk for svar! Ja det er til å få høy puls av altså! Den første tiden med baby flyr raskt og det er mye som skjer, vi skulle virkelig ønske at svigers viste noe godvilje. Jeg er nesten der at jeg mistenker at de vil lage konflikt da de trives med litt sånn «kos med misnøye»

 

[Veivalsa]

Hvis de liker å lage konflikter, så bare later dere som ingenting når de forsøker på det. Hvis dere alltid er likeglade til alt, så kommer dere best ut av situasjonen mens de får det som de vil dersom dere blir oppgitt over at de lager styr ut av ingenting sånn jeg tolker situajsonen her da.
Men det er lettere sagt enn gjort, jeg skjønner godt at dere blir litt stressa og irritert av måten de holder på.

 

[B]

Et vanlig råd i slike situasjoner er jo "snakk med dem". Jeg mener derimot at det ikke vil nytte i slike situasjoner, man kan ikke anta at alle vil være ærlige, friske, oppegående mennesker som man kan bli enig med.

Jeg er mer for at dere inviterer, men lar mye være opp til dem. Det er ikke sikkert mannen er klar for å kutte de ut osv, og de kan kanskje ha en fin funksjon som besteforeldre likevel? Jeg tror at det beste er å holde en viss avstand. Ikke møte dem for ofte eller for lenge av gangen, heller kortere og mindre så lenge det er hyggelig Spør de én gang om de vil komme på besøk, ikke mas. Legg egne planer hvis de ikke svarer, og kommer de likevel så får dere bare beklage, men at siden de ikke svarte så tenkte dere at de ikke kom.

Den eneste måten å omgås slike folk er som sagt at det ikke blir for ofte eller for mye, og å egentlig skru av følelsene litt med dem. Aldri la dem trekke dere opp til diskusjon. Ha de som gjester, snakknom vær og vind, la de være besteforeldre. Men innstille dere mentalt på at de kan ønske å lage konflikt, og innstille dere mentalt på at dette her er slik det blir. De har vært slik i sikkert ca50 år alt ettersom, og de blir ikke å forandre seg. Å akseptere det, men å se etter hva som likevel kan få dette til å fungere greit tror jeg er nøkkelen for å kunne ha det greit selv.

Samtidig må jeg si at hvis de retter sin negativitet mot barnet i fremtiden, med kritikk mm, da må dere kutte dem ut hvis de ikke klarer skjerpe seg. Dere er voksne og kan stå i det fordi det fremdeles betyr noe at de et hans foreldre og barnets besteforeldre, men et barn kan ikke filtrere ut stygge kommentarer fra besteforeldre.

 

[Familielykke]

Hvis de liker å lage konflikter, så bare later dere som ingenting når de forsøker på det. Hvis dere alltid er likeglade til alt, så kommer dere best ut av situasjonen mens de får det som de vil dersom dere blir oppgitt over at de lager styr ut av ingenting sånn jeg tolker situajsonen her da.
Men det er lettere sagt enn gjort, jeg skjønner godt at dere blir litt stressa og irritert av måten de holder på.

Et vanlig råd i slike situasjoner er jo "snakk med dem". Jeg mener derimot at det ikke vil nytte i slike situasjoner, man kan ikke anta at alle vil være ærlige, friske, oppegående mennesker som man kan bli enig med.

Jeg er mer for at dere inviterer, men lar mye være opp til dem. Det er ikke sikkert mannen er klar for å kutte de ut osv, og de kan kanskje ha en fin funksjon som besteforeldre likevel? Jeg tror at det beste er å holde en viss avstand. Ikke møte dem for ofte eller for lenge av gangen, heller kortere og mindre så lenge det er hyggelig Spør de én gang om de vil komme på besøk, ikke mas. Legg egne planer hvis de ikke svarer, og kommer de likevel så får dere bare beklage, men at siden de ikke svarte så tenkte dere at de ikke kom.

Den eneste måten å omgås slike folk er som sagt at det ikke blir for ofte eller for mye, og å egentlig skru av følelsene litt med dem. Aldri la dem trekke dere opp til diskusjon. Ha de som gjester, snakknom vær og vind, la de være besteforeldre. Men innstille dere mentalt på at de kan ønske å lage konflikt, og innstille dere mentalt på at dette her er slik det blir. De har vært slik i sikkert ca50 år alt ettersom, og de blir ikke å forandre seg. Å akseptere det, men å se etter hva som likevel kan få dette til å fungere greit tror jeg er nøkkelen for å kunne ha det greit selv.

Samtidig må jeg si at hvis de retter sin negativitet mot barnet i fremtiden, med kritikk mm, da må dere kutte dem ut hvis de ikke klarer skjerpe seg. Dere er voksne og kan stå i det fordi det fremdeles betyr noe at de et hans foreldre og barnets besteforeldre, men et barn kan ikke filtrere ut stygge kommentarer fra besteforeldre.

Takk til begge for ulike vinkler i henhold til saken.

Skal sies at mannen min er klar over innholdet i innlegget og ønsket også råd og innspill for å lettere kunne drøfte flere vinkler. Vi har delvis kommet frem til å ha et formelt forhold til hans foreldre, vi hadde aldri planer om å kutte de ut fult og helt, men ser at deres personlighet og væremåte ikke er forenlig med vårt syn på oppdragelse og hvordan man behandler hverandre. Blir derfor formelle besøk i henhold til jul, eventuelle bursdager og jubileum/runde tall, dåp og slike begivenheter. Min man opplever å ikke kunne stole helt på sine foreldre, de er av typen som aldri legger skjul på dagsform og som aldri moderer seg. Har svigermor en dårlig dag vet alle det, og det er nok mangelen på det å møtes på midten noen ganger som gjør det utfordrende å skulle ha mye med de å gjøre. Det var godt å formulere dette i et innlegg og veldig interessant å se hvordan andre leser det som blir skrevet.

Hvis andre kommer over tråden og hat innspill så kom gjerne med det

 

[Veivalsa]

Takk til begge for ulike vinkler i henhold til saken.

Skal sies at mannen min er klar over innholdet i innlegget og ønsket også råd og innspill for å lettere kunne drøfte flere vinkler. Vi har delvis kommet frem til å ha et formelt forhold til hans foreldre, vi hadde aldri planer om å kutte de ut fult og helt, men ser at deres personlighet og væremåte ikke er forenlig med vårt syn på oppdragelse og hvordan man behandler hverandre. Blir derfor formelle besøk i henhold til jul, eventuelle bursdager og jubileum/runde tall, dåp og slike begivenheter. Min man opplever å ikke kunne stole helt på sine foreldre, de er av typen som aldri legger skjul på dagsform og som aldri moderer seg. Har svigermor en dårlig dag vet alle det, og det er nok mangelen på det å møtes på midten noen ganger som gjør det utfordrende å skulle ha mye med de å gjøre. Det var godt å formulere dette i et innlegg og veldig interessant å se hvordan andre leser det som blir skrevet.

Hvis andre kommer over tråden og hat innspill så kom gjerne med det

Ja, vet ikke hvor klart jeg fikk formulert meg, men jeg mener egentlig det samme som B!
Jeg har personer i familien som det er komplisert og krevende å forholde seg til til tider, og jeg fikk det selv mye bedre når jeg la mindre følelser og engasjement inn i potensielle konflikter, men heller latet som at ingenting gjorde noe hvis du skjønner. Det innebærer jo også at man får en fjernere relasjon enn før, men for meg ble resultatet en sunnere relasjon når alt kom til stykket. Jeg får ikke til å endre personer i familien på 50+. De er inngrodd i gamle vaner og vil uansett ikke la seg diktere av generasjonen under

Ettersom babyen blir større, kan de sikkert utvikle sin egen relasjon til babyen hjemme hos dere. Jeg passer på å være litt i bakgrunnen når vi har besøk av besteforeldre, slik at de kan få bonde litt selv og leke/tulle med barna. Går jo en stund før barna kan være alene med besteforeldre uten oss tilstede uansett, og om jeg er ved siden av så ser bare ungene på meg. Sånn når de er babyer da.

 

[fennikel]

Takk til begge for ulike vinkler i henhold til saken.

Skal sies at mannen min er klar over innholdet i innlegget og ønsket også råd og innspill for å lettere kunne drøfte flere vinkler. Vi har delvis kommet frem til å ha et formelt forhold til hans foreldre, vi hadde aldri planer om å kutte de ut fult og helt, men ser at deres personlighet og væremåte ikke er forenlig med vårt syn på oppdragelse og hvordan man behandler hverandre. Blir derfor formelle besøk i henhold til jul, eventuelle bursdager og jubileum/runde tall, dåp og slike begivenheter. Min man opplever å ikke kunne stole helt på sine foreldre, de er av typen som aldri legger skjul på dagsform og som aldri moderer seg. Har svigermor en dårlig dag vet alle det, og det er nok mangelen på det å møtes på midten noen ganger som gjør det utfordrende å skulle ha mye med de å gjøre. Det var godt å formulere dette i et innlegg og veldig interessant å se hvordan andre leser det som blir skrevet.

Hvis andre kommer over tråden og hat innspill så kom gjerne med det

Jeg har litt samme erfaring som Veivalsa, at det hjalp for meg å ikke investere så mye av meg selv i relasjonen til svigers. For meg har det hjulpet veldig å tenke at det er ikke alle relasjoner som skal dekke alle behov og det er helt greit. Jeg tror svigers kommer til å være veldige gode å ha som barnevakt og kommer til å få et godt forhold med barnet vårt (der er det nok en forskjell fra dine svigers), selv om jeg aldri kommer til å oppleve at svigermor gir meg trygghet. Jeg har en egen visualisering jeg bruker når svigermor begynner med rantene sine for å ikke la meg påvirke følelsesmessig

 

[Babydrøm]

Takk til begge for ulike vinkler i henhold til saken.

Skal sies at mannen min er klar over innholdet i innlegget og ønsket også råd og innspill for å lettere kunne drøfte flere vinkler. Vi har delvis kommet frem til å ha et formelt forhold til hans foreldre, vi hadde aldri planer om å kutte de ut fult og helt, men ser at deres personlighet og væremåte ikke er forenlig med vårt syn på oppdragelse og hvordan man behandler hverandre. Blir derfor formelle besøk i henhold til jul, eventuelle bursdager og jubileum/runde tall, dåp og slike begivenheter. Min man opplever å ikke kunne stole helt på sine foreldre, de er av typen som aldri legger skjul på dagsform og som aldri moderer seg. Har svigermor en dårlig dag vet alle det, og det er nok mangelen på det å møtes på midten noen ganger som gjør det utfordrende å skulle ha mye med de å gjøre. Det var godt å formulere dette i et innlegg og veldig interessant å se hvordan andre leser det som blir skrevet.

Hvis andre kommer over tråden og hat innspill så kom gjerne med det

Høres ut som mine foreldre du beskriver. Helt håpløse, de dukket ikke opp i begravelsen til vår dødfødte gutt en gang. Så jeg forstår deg. Det beste dere kan gjøre er å passe på dere selv som en ny familie, få de negative folka mest mulig på avstand. Vokse sterkere sammen

 

[B]

Høres ut som mine foreldre du beskriver. Helt håpløse, de dukket ikke opp i begravelsen til vår dødfødte gutt en gang. Så jeg forstår deg. Det beste dere kan gjøre er å passe på dere selv som en ny familie, få de negative folka mest mulig på avstand. Vokse sterkere sammen

Blir helt sjokkert jeg. Så trist å høre om deres tap, og så fælt å høre at de ikke skjønte virkeligheten i det og kjente på normal empati og respekt for dere og barnet.

Og hjertens enig med deg. Det er den "nye" familien som gjelder og som må ivaretas over andre.

 

[HCS]

Jeg har litt samme erfaring som Veivalsa, at det hjalp for meg å ikke investere så mye av meg selv i relasjonen til svigers. For meg har det hjulpet veldig å tenke at det er ikke alle relasjoner som skal dekke alle behov og det er helt greit. Jeg tror svigers kommer til å være veldige gode å ha som barnevakt og kommer til å få et godt forhold med barnet vårt (der er det nok en forskjell fra dine svigers), selv om jeg aldri kommer til å oppleve at svigermor gir meg trygghet. Jeg har en egen visualisering jeg bruker når svigermor begynner med rantene sine for å ikke la meg påvirke følelsesmessig

Denne kjente jeg meg igjen i! Tar gjerne tips til den visualiseringen!

 

[fennikel]

Denne kjente jeg meg igjen i! Tar gjerne tips til den visualiseringen!

Inspirasjonen min var fra yoga/meditasjon, der de sier at dersom tankene begynner å vandre, så skal man observere de og se de fly forbi som skyer på himmelen. Jeg ser for meg en fabrikkpipe som det kommer svart røyk ut av bag, men røyken forsvinner etterhvert som den stiger opp - funker for meg

 

[Familielykke]

Høres ut som mine foreldre du beskriver. Helt håpløse, de dukket ikke opp i begravelsen til vår dødfødte gutt en gang. Så jeg forstår deg. Det beste dere kan gjøre er å passe på dere selv som en ny familie, få de negative folka mest mulig på avstand. Vokse sterkere sammen

Jeg har ikke ord, kan ikke begynne å forestille hvordan det må ha vært for dere! Kondolerer så mye Enig i at negative folk skal man holde seg unna, familie kan jeg forstå er noe annet for mange, men når man er voksen selv så får man kanskje klarhet i negativiteten og behovet for å holde avstand blir logisk uavhengig av relasjon. I denne sammenheng er ikke valget helt mitt, jeg kjenner jeg blir gal av at de ikke kan snakke sammen, ingen av de har snakket sammen på en uke og sist kontakt var jo meldingen til svigerfar som ba oss om å ikke spørre om hjelp til frøkna i fremtiden. Er veldig trist å bli klandret for manglende initiativ og kontakt når det er de som har valgt å feriere og takk nei til å komme på besøk og de kunne også tatt en telefon for å høre hvordan vi har det. Føles veldig ut som svigerfar har ventet på en mulighet for å sende en melding og frasi seg barnepass etc.

 

[HCS]

Inspirasjonen min var fra yoga/meditasjon, der de sier at dersom tankene begynner å vandre, så skal man observere de og se de fly forbi som skyer på himmelen. Jeg ser for meg en fabrikkpipe som det kommer svart røyk ut av bag, men røyken forsvinner etterhvert som den stiger opp - funker for meg

Takk for tips! Skal prøve det!

 

[Babydrøm]

Jeg har ikke ord, kan ikke begynne å forestille hvordan det må ha vært for dere! Kondolerer så mye Enig i at negative folk skal man holde seg unna, familie kan jeg forstå er noe annet for mange, men når man er voksen selv så får man kanskje klarhet i negativiteten og behovet for å holde avstand blir logisk uavhengig av relasjon. I denne sammenheng er ikke valget helt mitt, jeg kjenner jeg blir gal av at de ikke kan snakke sammen, ingen av de har snakket sammen på en uke og sist kontakt var jo meldingen til svigerfar som ba oss om å ikke spørre om hjelp til frøkna i fremtiden. Er veldig trist å bli klandret for manglende initiativ og kontakt når det er de som har valgt å feriere og takk nei til å komme på besøk og de kunne også tatt en telefon for å høre hvordan vi har det. Føles veldig ut som svigerfar har ventet på en mulighet for å sende en melding og frasi seg barnepass etc.

Takk, var i 2017 Det er virkelig ikke lett med familie. En kan jo bare håpe de vil bedre seg. Det som hjelper meg, er å vite at Gud vet og ser alt. Vi vet ikke om det er feilkobling i hodet eller om det er hjertet. Det beste vi kan gjøre er å fokusere på det positive rundt oss, og mange venner er nærmere enn familiemedlemmer. Ting vil bli bedre