HJELP - Svigermor fra helvete

[MSR]

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre.. Eller, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!


For ca 1 mnd siden oppstod det en vanskelig situasjon mellom meg og mannen min. Jeg var 3 mnd gravid med vårt første barn og vi hadde nettopp giftet oss.

Uten at jeg hadde noen anelse om det hadde mannen min gått med selvmordstanker pga. "dårlig stemning mellom oss". (Og jeg tror det også var pga. mye forandringer på en gang - vi er i starten av 20 årene og han har bodd hjemme hele livet hvor moren hans har styrt og bestemt).
Jeg hadde som sagt ingen anelse om dette før mamma en dag kom til jobben min og fortalte det til meg. Da hadde han nemlig ringt henne og fortalt henne alt, + at han hadde ringt sin egen mor.

Problemet oppstod da når jeg kom hjem til han (vi bodde hjemme hos han pga. totalrenovering av huset vårt). Moren hans klikket totalt på meg, og beskyldte meg for å ødelegge han osv.. Jeg ble jo selvfølgelig veldig sjokkert og utrolig lei meg. Hun sa så mye stygt at jeg fikk knapt med meg halvparten.

Det som også såret meg endel var at mannen min stod å hørte på uten å si et ord. Jeg føler da at han burde grepet inn og beskyttet meg, for det hun sa var forferdelig stygt - og mye av det hadde ikke noe med saken og gjøre, bare masse ting hun ikke likte med meg.

Siden den dagen har jeg bodd hjemme hos min mor, og ikke snakket med svigermoren min overhodet. Men det som også plager meg en del er at mannen min ikke har gitt henne noen konsekvenser for hvordan hun var mot meg. Han behandler henne akkurat som vanlig, og har ikke vært sint på henne en gang.

Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Han vil at vi skal bli "venner igjen". Men jeg føler meg sinnssykt utrygg på henne, og jeg vet ikke om jeg noen gang greier å komme over alt hun sa.

Hva skal jeg gjøre? Jeg har til å med vurdert å skille meg fordi jeg føler at denne situasjonen ødelegger så mye for meg, og jeg føler ikke det er noe jeg får gjort med det.. Vi har begynt i par-terapi, men føler ikke at det hjelper.

 

[87'modell]

Hei!

Jeg unnskylder ikke svigermoren din, men det er sikkert ikke lett å akkurat ha fått beskjed om at sønnen ens er suicidal, og når han sier det er pga dårlig stemning mellom dere to, er det jo nærliggende for henne å skylde på deg, selv om det kanskje ikke egentlig er det hun mener.
Man blir jo ofte ganske "stygg" i affekt, og særlig når man er redd.

Man kommer ingen vei i terapi før man erkjenner at man har utfordringer, og det kan ta tid å føle at man kommer noen vei.
Jeg synes allikevel dere skal fortsette, og gå gjerne i terapi på egenhånd for din egen del også, det har alle mennesker godt av.

Det kan også lønne seg å snakke med svigermor på tomannshånd, og forklare (uten å kjefte eller anklage) henne hvordan du føler deg, og at dette har skapt ytterligere avstand mellom deg og mannen din.
Uansett hva hun synes om deg, er du kona hans, og du venter barnet hans.
Hun bør respektere hans valg, og støtte ham, eller i det minste holde munn om de negative tingene hun tenker.

Kanskje bør også mannen din få vite at det såret deg når han ikke støttet deg?
Han kommer ikke til å ta skade av å få høre det, og ingen mennesker (og særlig ikke menn) kan lese tanker, så han fortjener å få høre hva du føler og tenker, så han kan jobbe med sin del av forholdet.

Du vet jo ikke ha han føler eller tenker heller, så kommunikasjon er jo noe dere trenger å øve på.
Der kan terapeuten hjelpe dere med gode teknikker og øvelser, hvis dere er villige til å ta dem imot.

Masse lykke til videre! <3

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg synes du fikk et veldig fornuftig svar ovenfor her, og signerer det. Jeg forstår utrolig godt at dette er vondt for deg også. Det høres ut som noe som har såret alle parter på et vis. Men det er ikke godt å føle seg alene om det ♡ Klem til deg.

 

[MSR]

Hei!

Jeg unnskylder ikke svigermoren din, men det er sikkert ikke lett å akkurat ha fått beskjed om at sønnen ens er suicidal, og når han sier det er pga dårlig stemning mellom dere to, er det jo nærliggende for henne å skylde på deg, selv om det kanskje ikke egentlig er det hun mener.
Man blir jo ofte ganske "stygg" i affekt, og særlig når man er redd.

Man kommer ingen vei i terapi før man erkjenner at man har utfordringer, og det kan ta tid å føle at man kommer noen vei.
Jeg synes allikevel dere skal fortsette, og gå gjerne i terapi på egenhånd for din egen del også, det har alle mennesker godt av.

Det kan også lønne seg å snakke med svigermor på tomannshånd, og forklare (uten å kjefte eller anklage) henne hvordan du føler deg, og at dette har skapt ytterligere avstand mellom deg og mannen din.
Uansett hva hun synes om deg, er du kona hans, og du venter barnet hans.
Hun bør respektere hans valg, og støtte ham, eller i det minste holde munn om de negative tingene hun tenker.

Kanskje bør også mannen din få vite at det såret deg når han ikke støttet deg?
Han kommer ikke til å ta skade av å få høre det, og ingen mennesker (og særlig ikke menn) kan lese tanker, så han fortjener å få høre hva du føler og tenker, så han kan jobbe med sin del av forholdet.

Du vet jo ikke ha han føler eller tenker heller, så kommunikasjon er jo noe dere trenger å øve på.
Der kan terapeuten hjelpe dere med gode teknikker og øvelser, hvis dere er villige til å ta dem imot.

Masse lykke til videre! <3

Jeg har snakket masse med han om det, men det forandrer ingenting virker det som.. Han behandler henne som om alt er normalt, bare at jeg har blitt kuttet ut fra familien hans. Jeg orker ikke engang å prøve å snakke med henne, for hun er sånn at hun bare kjører over alle, roper og skriker. Så det nytter nok ikke.. Hun har alltid rett og unnskylder seg aldri. Hun har ikke prøvd å kontakte meg etter det som skjedde heller. Det eneste hun gjør er å gå rundt hjemme der å snakke stygt om meg, sier jeg er dum som ikke er der mer etc.. Dette er det mannen min som har fortalt meg. Siden han bor der uten meg nå....

Hun har forresten alltid vært sånn, ja.. Hva skal man kalle det. Lettsint?
På bryllupet vårt foreksempel så hadde hun en utblåsning på moren min, helt uten grunn... Det gjalt gavene våre. Siden jeg og mannen min hadde sagt til moren min at vi gjerne ville oppbevare gavene våre der til huset vårt var ferdig. Noe mamma videreformidlet til hans mor dagen etter bryllupet når de skulle rydde. Så fikk mamma høre at vi prøvde å stjele gavene fra henne og mannen min :s Ja, det høres utrolig dumt ut, men sånn var det..

Hun kjefter på sin egen mann i hytt å pine, og er uvenn med den andre svigerdatteren sin også pga at hun blandet seg inn i barneoppdragelse/samliv og hva hun gjorde på fritiden... Mente at hun var for mye ute og overlot alt arbeidet hjemme til mannen sin (hennes sønn..)
Det er liksom alltid stakkars sønnene hennes, (hun har 4).. Og svigerdøtrene hennes er bare i veien for at hun skal kunne bestemme som hun vil virker det som.. Utrolig slitsomt og vanskelig..

 

[iGnite]

Hadde snakket med mannen om både selvmordstankene hans, hvorfor han ikke kom til deg først, men til moren din og sin mor. Hadde sagt det rett ut som det er hvor utrolig dårlig det var av både han, for at han ikke grep inn, og hans mor for alt det stygge hun sa. Hadde spurt han om han ikke grep inn fordi han syns det passet seg? Om han syns det hun sa stemte og slikt. Tatt ting derifra alt ettersom hva svarene hans er.

Og helt ærlig. Jeg hadde hatt en utblåsning på svigermor også. Hadde aldri funnet meg i slik oppførsel, spesielt ikke om det var totalt ufortjent! Hun skulle fått smake på sin egen medisin, uten at jeg hadde vært ufin og sunket ned på hennes nivå. Makan altså.. synes faktisk synd i deg! Er sint på dine vegne

 

[ønskebarnet 81]

Hvordan går det?Håper det går bra♡Er ikke lett med svigermødre av og til.Var en fryktelig ekkel situasjon for deg og havne i,og dårlig gjort av din mann og ikke stille opp og si noe for og støtte deg.Han skulle ha stilt opp for deg og sagt i fra at sånn oppførsel vil han ikke tolerere.Håper dere to får snakket sammen ,er jo viktig for deg og få snakket med mannen din om hvorfor han har det slik,er jo vondt for deg også ♡Sender deg en stooor klem og håper det ordner seg snart.

 

[TGjest]

Mange gode svar her så vil bare sende en go klem, og håper VIRKELIG din man får psykolog hjelp.
Han må pokker meg få mer baller og ta en samtale med Mora si og hadde jeg vært deg hadde jeg tatt opp kampen med svigermor og sagt hvor ståa ligger hen!
Uansett... Lykke lykke til, ditta er ikke noe godt

 

[MSR]

Hadde snakket med mannen om både selvmordstankene hans, hvorfor han ikke kom til deg først, men til moren din og sin mor. Hadde sagt det rett ut som det er hvor utrolig dårlig det var av både han, for at han ikke grep inn, og hans mor for alt det stygge hun sa. Hadde spurt han om han ikke grep inn fordi han syns det passet seg? Om han syns det hun sa stemte og slikt. Tatt ting derifra alt ettersom hva svarene hans er.

Og helt ærlig. Jeg hadde hatt en utblåsning på svigermor også. Hadde aldri funnet meg i slik oppførsel, spesielt ikke om det var totalt ufortjent! Hun skulle fått smake på sin egen medisin, uten at jeg hadde vært ufin og sunket ned på hennes nivå. Makan altså.. synes faktisk synd i deg! Er sint på dine vegne

Takk.. Jeg har sagt det til han, både når det gjelder at han ikke kom til meg med det først, og at han ikke sa noe da hun kjeftet meg ned.. Han sier at han har lært at han skal komme til meg først neste gang det er noe som plager han, og han sier han angrer på at han ikke grep inn da moren hans hadde klikken sin... For min del føles det ikke ut som at det hjelper så mye at han angrer, for han behandler henne som om ingenting har skjedd nå. Og har ikke vært sint på henne en eneste gang for det hun gjorde. Hadde moren min oppført seg sånn mot han hadde hun jammen meg fått høre, og jeg hadde gitt henne konsekvenser for det.

Tenker hele tiden på hva jeg vil si til svigermor når jeg møter henne igjen, men jeg er redd jeg ikke greier å si noe.. Hun er så "hard" og så fort noen prøver å si noe til henne hever hun stemmen sin 10 ganger høyere enn den som snakker til henne og kaster ut en haug med stygge ting.. Men jeg er jo bare nødt til å få hatt en utblåsning på henne, ellers kommer jeg til å være sint inni meg for alltid.. Tror jeg skal prøve å skrive ned hva jeg vil si til henne, for akkurat nå føles det som et stort kaos og det er tusen ting jeg vil si, som sikkert ender opp med at jeg ikke greier å si noenting om jeg ikke får sortert det.

 

[ønskebarnet 81]

Takk.. Jeg har sagt det til han, både når det gjelder at han ikke kom til meg med det først, og at han ikke sa noe da hun kjeftet meg ned.. Han sier at han har lært at han skal komme til meg først neste gang det er noe som plager han, og han sier han angrer på at han ikke grep inn da moren hans hadde klikken sin... For min del føles det ikke ut som at det hjelper så mye at han angrer, for han behandler henne som om ingenting har skjedd nå. Og har ikke vært sint på henne en eneste gang for det hun gjorde. Hadde moren min oppført seg sånn mot han hadde hun jammen meg fått høre, og jeg hadde gitt henne konsekvenser for det.

Tenker hele tiden på hva jeg vil si til svigermor når jeg møter henne igjen, men jeg er redd jeg ikke greier å si noe.. Hun er så "hard" og så fort noen prøver å si noe til henne hever hun stemmen sin 10 ganger høyere enn den som snakker til henne og kaster ut en haug med stygge ting.. Men jeg er jo bare nødt til å få hatt en utblåsning på henne, ellers kommer jeg til å være sint inni meg for alltid.. Tror jeg skal prøve å skrive ned hva jeg vil si til henne, for akkurat nå føles det som et stort kaos og det er tusen ting jeg vil si, som sikkert ender opp med at jeg ikke greier å si noenting om jeg ikke får sortert det.

Virker på meg som hun er en person som har fått lov til og si akkurat hva hun vil.Og du har all rett til og si hva du mener om dette som hun gjorde mot deg.Var utrolig dårlig gjort av henne,lurer på hva hun hadde sagt hvis det var henne det gjaldt

 

[Miss_30]

Tror jeg hadde blitt litt bekymra hvis samboeren min fikk selvmordstanker pga dårlig stemning. Og jeg hadde ikke funnet meg i å bli behandlet sånn av svigermor OG mannen. Kanskje på tide at han kutter navlestrengen til mamma snart. Jeg hadde bedt han velge, meg eller mamma.

 

[iGnite]

Takk.. Jeg har sagt det til han, både når det gjelder at han ikke kom til meg med det først, og at han ikke sa noe da hun kjeftet meg ned.. Han sier at han har lært at han skal komme til meg først neste gang det er noe som plager han, og han sier han angrer på at han ikke grep inn da moren hans hadde klikken sin... For min del føles det ikke ut som at det hjelper så mye at han angrer, for han behandler henne som om ingenting har skjedd nå. Og har ikke vært sint på henne en eneste gang for det hun gjorde. Hadde moren min oppført seg sånn mot han hadde hun jammen meg fått høre, og jeg hadde gitt henne konsekvenser for det.

Tenker hele tiden på hva jeg vil si til svigermor når jeg møter henne igjen, men jeg er redd jeg ikke greier å si noe.. Hun er så "hard" og så fort noen prøver å si noe til henne hever hun stemmen sin 10 ganger høyere enn den som snakker til henne og kaster ut en haug med stygge ting.. Men jeg er jo bare nødt til å få hatt en utblåsning på henne, ellers kommer jeg til å være sint inni meg for alltid.. Tror jeg skal prøve å skrive ned hva jeg vil si til henne, for akkurat nå føles det som et stort kaos og det er tusen ting jeg vil si, som sikkert ender opp med at jeg ikke greier å si noenting om jeg ikke får sortert det.

Høres kanskje teit ut, men skriv ned det du vil si, slik du vil si det. Øv i speilet eller kanskje til din mor (om hun vet om alt dette da). Har du tatt opp dette med at mannen din ter seg som om at ingenting har skjedd? Ikke la han velge mellom moren sin eller deg. Han burde heller lære seg å stå opp for seg selv og den han elsker i stedet for å la seg og sine nærmeste bli tråkket på på den måten.

 

[DiaSusa]

Takk.. Jeg har sagt det til han, både når det gjelder at han ikke kom til meg med det først, og at han ikke sa noe da hun kjeftet meg ned.. Han sier at han har lært at han skal komme til meg først neste gang det er noe som plager han, og han sier han angrer på at han ikke grep inn da moren hans hadde klikken sin... For min del føles det ikke ut som at det hjelper så mye at han angrer, for han behandler henne som om ingenting har skjedd nå. Og har ikke vært sint på henne en eneste gang for det hun gjorde. Hadde moren min oppført seg sånn mot han hadde hun jammen meg fått høre, og jeg hadde gitt henne konsekvenser for det.

Tenker hele tiden på hva jeg vil si til svigermor når jeg møter henne igjen, men jeg er redd jeg ikke greier å si noe.. Hun er så "hard" og så fort noen prøver å si noe til henne hever hun stemmen sin 10 ganger høyere enn den som snakker til henne og kaster ut en haug med stygge ting.. Men jeg er jo bare nødt til å få hatt en utblåsning på henne, ellers kommer jeg til å være sint inni meg for alltid.. Tror jeg skal prøve å skrive ned hva jeg vil si til henne, for akkurat nå føles det som et stort kaos og det er tusen ting jeg vil si, som sikkert ender opp med at jeg ikke greier å si noenting om jeg ikke får sortert det.

Kanskje det faktisk hadde vært en idé å skrive ned det du vil si og gi henne det som et brev? På den måten får du sagt det du vil uten å bli overkjørt, og dere kan ha en videre samtale på et annet tidspunkt?

 

[sogn78]

Om din mann er så deprimert at han vurderer å ta sitt eige liv, så ville eg nok unnskyldt han for å ikkje orke å hamle opp med den sinte mor si akkurat no. Ein av dei mange symptoma på å vere deprimert er jo nettopp det å ikkje orke å ta tak i ting!
Er han fortsatt suicidal, eller var dette eit innfall? Treng han psykologhjelp?
Og for all del, det er ingen sannhet i at dei som seier dei vil ta livet sitt, ikkje gjennomfører det.
Dette er det aller viktigaste i denne situasjonen, eller så har du i verste fall ingen mann.
Om og når mannen din får den hjelpen og støtten han treng, og du er trygg på situasjonen med han, så ville eg skrevet ned alle tankene/følelsene til svigermor. Ho virkar som ein person som trenger tid og ro til å tenke gjennom ting. Da slepp du ein ny skjennepreken som du absolutt ikkje verken trenger eller fortjener, og forholdet blir jo også berre verre av det.
Om ho tar til seg det du skriv er jo ein heilt anna sak, og der kan det godt hende du blir skuffa. Men da har du i allefall fått "sagt" ditt, og det føles kanskje bedre for deg. Det er jo det viktigaste.
Eg ville (så godt det er mulig), forsøkt å holde brevet i ein saklig og minst muleg bebreidende tone, sjølv om det ikkje blir så lett
Lykke til

 

[MSR]

Virker på meg som hun er en person som har fått lov til og si akkurat hva hun vil.Og du har all rett til og si hva du mener om dette som hun gjorde mot deg.Var utrolig dårlig gjort av henne,lurer på hva hun hadde sagt hvis det var henne det gjaldt

Ja, du har rett i det.. Hun oppfører seg sånn mot mannen sin også, og han "legger seg flat" for å slippe krangel. Dette har sønnene deres sett i oppveksten og de gjør akkurat det samme...
Skulle likt å sett hva som hadde skjedd om noen hadde snakket til henne slik hun snakker til andre.

 

[MSR]

Tror jeg hadde blitt litt bekymra hvis samboeren min fikk selvmordstanker pga dårlig stemning. Og jeg hadde ikke funnet meg i å bli behandlet sånn av svigermor OG mannen. Kanskje på tide at han kutter navlestrengen til mamma snart. Jeg hadde bedt han velge, meg eller mamma.

Ja, men jeg tror det lå mer bak enn bare dårlig stemning, bare at han ikke skjønner det selv.. Som jeg skrev tidligere har det vært mye forandringer for oss på en gang - giftet oss, kjøpt hus og gravide med første barn. Alt på veldig kort tid. Tror han har følt mye press ang. alt han føler han må gjøre. Han er ikke så flink til å ta vare på seg selv, og sliter seg ut om jeg ikke passer på.. Han var også veldig forberedt på å begynne på lærerskolen til høsten (deltid selvfølgelig), men da han plutselig fikk vite at han ikke kom inn tror jeg det kom som et stort sjokk og nederlag for han, siden han var helt sikker på at han hadde kravene oppfylt. Dette fikk han vite samme uka som denne hendelsen skjedde.. Men ja, han burde absolutt kutte navlestrengen til mor snart. Heldigvis tok psykologen vi går til i parterapi ganske godt tak i det følte jeg. Fikk han skikkelig til å innse at han måtte stå ved siden av meg og støtte meg, og stå imot moren sin.

 

[MSR]

Høres kanskje teit ut, men skriv ned det du vil si, slik du vil si det. Øv i speilet eller kanskje til din mor (om hun vet om alt dette da). Har du tatt opp dette med at mannen din ter seg som om at ingenting har skjedd? Ikke la han velge mellom moren sin eller deg. Han burde heller lære seg å stå opp for seg selv og den han elsker i stedet for å la seg og sine nærmeste bli tråkket på på den måten.

Jeg har tatt det opp med han ja, men synes det er en veldig vanskelig ting å snakke om siden jeg ikke får noe ordentlig svar. Han sier bare at han ikke oppfører seg som at ingenting har skjedd, og at han gir henne konsekvenser.
Han sier jeg bare innbiller meg det og skaper det inni hodet mitt.. Men jeg føler jeg sier det basert på fakta jeg ser. Jeg hører jo han snakke i telefonen med henne helt vanlig, og han er jo der flere ganger i uken.. Han tok til og med imot ny telefon fra henne for bare en knapp uke siden. Penger får han også rett som det er.. Da vi kom ut fra ultralyd igår var hun den første han ringte til for å fortelle kjønn og termindato.. Så skjønner ikke helt hvordan han kan si at jeg bare innbiller meg at han behandler henne normalt.