Hjelp Moren min

liten prins juni 17♥♥

liten prins juni 17♥♥

Gift med forumet
Hei bare må få ut noe. Nå er moren min på besøk og mannen min har leid seg ett lite rom i byen. Da han ikke liker henne så godt. Hun er en veldig spesiell dame, mye sur og gretten, snakkker før hun tenker innimellom. Og har sagt endel sårende ting uten å vite d. Jeg synes da dette er veldig trist fordi jg savner mannen min. Jeg vet ikke hvordan jg skal få sagt dette til henne da vi ikke smakker så veldig mye sammen. Noen somhar tips??
 
Lurer hun ikke på hvorfor han ikke sover hjemme? Jeg ville isåfall fortalt det i en passende samtale hvis hun spør. Hvis hun ikke lurer på hvorfor så er det jo veldig rart:o
Du kan jo bare si at du synes det er dumt at hun og mannen din ikke kommer så godt overens at han føler han må bo borte når hun er på besøk. Hvis hun da spør om hvorfor han ikke synes de har god kontakt så ville jeg fortalt at han ble skuffet/såret og ting hun har sagt. Og kom gjerne med eksempler.
 
Hun er veldig rar. Har ikke spurt om han eller familien hans. Hun bryr seg rett og slett ike virker d som
 
Hadde ikke latt henne komme på besøk! Mannen din skal da ikke jages ut av huset fordi det kommer ufyselige folk på besøk!
 
Hvis det er så ille at mannen din drar hjemmefra høres det ut som du må ta en vanskelig samtale med din mor og fortelle henne rett ut hvordan hun oppfattes. Kanskje heller hun som må leie et rom og komme på besøk kortere tid av gangen?
 
Altså er ho så ufyselig at mannen din ikkje klarer å vera i hus med ho i eit par dagar? Eller syns du han også gir opp for lett?
Syns det høyres trist ut, så eg ville berre sagt det rett ut til ho. Om ho ikkje bryr seg nok om deg til å beklage til mannen din og oppføre seg greit mot han, så hadde ho ikkje fått komme på besøk i det heile tatt om det var mitt hus:)
 
Er du gift med moren din eller mannen din? Skal du tilbrine fremtiden med mannen din eller moren din? Ta ett valg, og stå for det!
 
sogn78 skrev:
Altså er ho så ufyselig at mannen din ikkje klarer å vera i hus med ho i eit par dagar? Eller syns du han også gir opp for lett?
Syns det høyres trist ut, så eg ville berre sagt det rett ut til ho. Om ho ikkje bryr seg nok om deg til å beklage til mannen din og oppføre seg greit mot han, så hadde ho ikkje fått komme på besøk i det heile tatt om det var mitt hus:)
Klikk for å utvide …

Må signere denne.
 
Huff så leit :/ jeg ville nok satt meg ned med henne og fortalt det slik som det er, det nytter ikke at han leier seg rom hver gang hun kommer på besøk. Og det blir verken kjekt for dere eller barna deres :/
 
Fru.SolSikke skrev:
Er du gift med moren din eller mannen din? Skal du tilbrine fremtiden med mannen din eller moren din? Ta ett valg, og stå for det!
Klikk for å utvide …

Enig her ja, vi kan ikke velge familien vi blir født inn i, men vi velger personen vi vil leve og dele livet med, så her hadde jeg satt foten hardt ned, forklart henne at hennes oppførsel ikke er akseptabel og hvis det ikke endres, så blir det konsekvenser.

Min mann holder på slik med sin far nå, han sier at faren er på prøve, nå er dette pga alkoholmisbruk, men en må sette ned foten og si ifra når en ikke blir behandlet med respekt.

Det er vondt å gjøre slikt med familie, jeg gjorde dette selv med 3 familiemedlemmer for noen år tilbake, da dette ikke hjalp og de fremdeles holder på sa jeg ifra at jeg ikke ville ha noe med den å gjøre lengre. Og har ikke angrer en dag på dette, nå var denne saken ganske tøff og omhandler en pedofil/ insestdømt mann, så total blokkering er kanskje ikke det du vil ha ut av saken mellom deg og din mor, men sett ned foten og si ifra om hvor skapet står henn :-)

Lykke til :-)
 
Mannen min og mamma kom ikke så godt overens i begynnelsen. Mamma er en dame med sterke meninger og uttrykker dem gjerne. Jeg sa klart i fra at dette var mannen jeg hadde valgt å dele livet mitt med, og om hun ikke kunne klare å oppføre seg bedre og respektere han så kunne hun bare glemme å komme på besøk.

I dag har de heldigvis et veldig fint forhold :)
 
Venessiela skrev:
Mannen min og mamma kom ikke så godt overens i begynnelsen. Mamma er en dame med sterke meninger og uttrykker dem gjerne. Jeg sa klart i fra at dette var mannen jeg hadde valgt å dele livet mitt med, og om hun ikke kunne klare å oppføre seg bedre og respektere han så kunne hun bare glemme å komme på besøk.

I dag har de heldigvis et veldig fint forhold :)
Klikk for å utvide …
Har samme problem som med mamma, men det der hadde ikke jeg turt. Kanskje litt dumt men. Ser hu ikke ofte pga avstand. Men har også ett problem med at jeg ikke hører det da hu bare sier noe sånt når jeg er på do.
 
Veslejenta88 skrev:
Har samme problem som med mamma, men det der hadde ikke jeg turt. Kanskje litt dumt men. Ser hu ikke ofte pga avstand. Men har også ett problem med at jeg ikke hører det da hu bare sier noe sånt når jeg er på do.
Klikk for å utvide …
Jeg er jo veldig glad i mammaen min, og lytter alltid til råd hun kommer med. Men etter jeg en stund hadde hørt henne si nedlatende ting om min mann måtte jeg bare tenke meg om. Det er faktisk mannen jeg elsker å vil dele livet mitt med, og hun burde respektere det nok til å oppføre seg fint ovenfor han. Hadde jo blitt veldig lei meg om dette ikke hadde gått veien og hun ikke hadde forandret seg, men alt i alt så er det han jeg alltid kommer til å velge :)
De trenger ikke være bestevenner, men jeg forlanger at de viser respekt ovenfor meg og hverandre.
 
Jeg er så pyse vet ikke hvordan jg skal si d. Hun kommer jo helt fra chile. Og mini elsker henne.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp