Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget men har ingen å snakke med! Skulle så gjerne snakket med jordmor men bor på en liten plass så hun er bare her hver mandag. Jeg har to barn fra før. Med første hadde jeg en dramatisk fødsel der gutten min såvidt overlevde. Svangerskapet gikk fint. Med andre slet jeg med små blødninger hele tiden og vannet gikk i uke 34 og fødte en liten jente som var ekstremt mye syk de to første årene med mye sykehus opphold . Tiden etter hennes fødsel var bare trist. Jeg gren og gren og husker absolutt ikke en positiv ting ved d når jeg tenker tilbake. Jeg kom meg gjennom d og elsker mine to barn! For snart to år siden gikk jeg og bf fra hverandre . Tøft brudd og tøft enda da han ikke er særlig samarbeidsvillig til noe. For over etter år siden traff jeg en super mann og vi venter nå barn sammen. Jeg er 18 uker på vei. Han har ikke barn fra før så selv om jeg sa til meg selv at jeg bare skulle ha to barn syns jeg han burde få et eget barn han også så ble gravid. Han er fantastisk med mine andre to og kommer til å bli en super pappa! Problemet er at jeg overhode ikle føler noe glede i dette svangerskapet. Er trist og lei og gråter hver gang jeg er alene. Jeg har hatt en del
Småblødninger denne gangen også og går rundt og er livredd konstant for at vannet skal gå. Kjenner etter og tenker på d hele tiden for vil ikke ha et prematurt barn igjen! Men som sagt jeg har småblødninger og bekymringer i massevis. Fikk påvist at jeg har herpes utbrudd i underlivet i dag og alt er bare dritt! Hele svangerskapet er bare fullt med plager og bekymringer, magen vokser og jeg føler meg ekkelt og stygg. Fatter ikke at typen min vil ha meg! Jeg sover mye og og utslitt. Prøver å ikke vise noe av dette til han for han gleder seg slik og er veldig engasjert i svangerskapet. Vil ikke ta fra han gleden med å si hvordan jeg har d. Han kommer til å bli bekymret hvilken mor jeg kommer til å bli som ikke gleder meg! Han snakker om vogn og seng og at vi kan begynne å tenke på å pusse opp barmerom. Men jeg stopper han, vil ikke kjøpe noe eller gjøre noe for i mitt hode klarer jeg ikke se for meg at dette skal gå bra! Den forbanna kroppen min finner nok en mulighet til å ødelegge dette for oss. Jeg gråter og hater meg selv for disse tankene og skulle så gjerne hatt noen profesjonelle å snakket med men vil ikke snakke med legen da jeg føler jeg er der så mye pga allr disse komplikasjonene.
Småblødninger denne gangen også og går rundt og er livredd konstant for at vannet skal gå. Kjenner etter og tenker på d hele tiden for vil ikke ha et prematurt barn igjen! Men som sagt jeg har småblødninger og bekymringer i massevis. Fikk påvist at jeg har herpes utbrudd i underlivet i dag og alt er bare dritt! Hele svangerskapet er bare fullt med plager og bekymringer, magen vokser og jeg føler meg ekkelt og stygg. Fatter ikke at typen min vil ha meg! Jeg sover mye og og utslitt. Prøver å ikke vise noe av dette til han for han gleder seg slik og er veldig engasjert i svangerskapet. Vil ikke ta fra han gleden med å si hvordan jeg har d. Han kommer til å bli bekymret hvilken mor jeg kommer til å bli som ikke gleder meg! Han snakker om vogn og seng og at vi kan begynne å tenke på å pusse opp barmerom. Men jeg stopper han, vil ikke kjøpe noe eller gjøre noe for i mitt hode klarer jeg ikke se for meg at dette skal gå bra! Den forbanna kroppen min finner nok en mulighet til å ødelegge dette for oss. Jeg gråter og hater meg selv for disse tankene og skulle så gjerne hatt noen profesjonelle å snakket med men vil ikke snakke med legen da jeg føler jeg er der så mye pga allr disse komplikasjonene.
slapp av og ting ordner seg