Hjelp! Jeg har blitt tante!

[F-40425073]

Jeg må innrømme jeg aldri har brydd meg om barn, og at jeg plutselig tenkte tanken på å få barn selv for første gang for 11 måneder siden.

Vi i familien har ikke så tette bånd. Bror og meg treffes på middag hos mor noen ganger i året, i tillegg til jul. Nå har han fått en jente på 4 måneder, og jeg har møtt de tre ganger (inkludert barnedåp). Vil jo vise interesse, selv om jeg helst bare vil se bort og leke med hunden deres under oppholdet. Er sikkert litt mer interessant når hun begynner å utvikle seg mer, men jeg har som sagt aldri kjent noen interesse overhodet for barn.

Føler meg jo selvfølgelig som et elendig menneske, og ekstra elendighetsbonus for at jeg skal bli mor selv. Hvor ofte ville dere møtt opp på besøk i mine sko i denne perioden? De er jo kjempestolte foreldre, og våre barn vil jo bare ha 5-6 mnd aldersforskjell.

 

[Augustspire]

Det å interessere seg for andre sine barn er ikke lett å presse frem, enten så liker man andre sine barn, ellers så gjør man ikke det. Så selv ville jeg nok holdt meg til det som var naturlig og ikke stresset mer over det.

 

[Hirka89]

Å få egne barn er noe annet enn andre sine barn. Jeg er heller ikke veldig glad i barn, og interesserer meg ikke så alt for mye over andre sine barn Men det er jo noe helt annet med min egen. Elsker å leke og kose med han At du har møtt den nye babyen 3 ganger på 4 måneder er vel heller ikke så veldig lite. Som Augustspire sier, forhold deg til det som er naturlig for deg/dere. Det er helt innafor

 

[Turnusmammaen]

Høres helt normalt ut spør du meg Jeg er ikke noe interessert i andres barn, aldri vært det, men min egen sønn forguder jeg. Elsker å tilbringe tid med han og snakker hull i hodet på andre om han hvis de tillater det. Har merket at det også har blitt hakket lettere å engasjere seg rundt andres barn etter jeg fikk han, da jeg har mer å relatere til.