HJELP.. hva mner dere? *litt lang*

Mamma2010og2014

Glad i forumet
jeg blir gal.. vet ikke hva jeg skal tro på. håper dere kan hjelpe meg litt !?
som sakt i går gikk samboer bak min rygg på en fest i nabokommunen å hadde ei jente på fanget..
her skal dere får sånn jeg ser på det, va han forklarte og hva min venninne så


jeg var hjemme hele dagen alene uten å se noe til han fra han gikk ut etter vi sto opp.. jeg var oppe hos svigerinna mi får å vise kjøkkenet vi tenkte å ha her.. da kl blir 22:00 får jeg har mage å går ned på vei ned får jeg enorme smerter i magen å prøver å ringe samboer får å vite henne han er å gjøre han oppmerksom på at jeg tror noe er galt. da jeg har prøvd å ringe i en time ringer jeg så legevakte får dette gjør så utrolig vont.. han ber meg vente litt å se om det går over hvis ikke komme inn å få de til å se mer på det.. jeg fortsetter å prøve å få tak i samboer uten lykke prøver jeg å ringe en jeg trodde kansje kunne vite henne de var.. hadde så vont at jeg begynte å hylgrine med en gang jeg skulle prøve å spørre om noe.. han jeg snakker med har selv barn å prøvde å beroligge meg å tenke på hva dette kunne være.. da han selv ikke har no idè sier han at han tror min samboer er på fest i nabokommunen. da blir jeghelt hysterisk å bare griner til.. han sier han skal ta en telefon å ringer meg tilbake innen 3 min å at hvis jeg ville kunne han komme å ta meg på legevakta.. da han ringer opp igjen sa han at han fikk tak i samboer å at han skulle ringe meg om 2 min. 5 min senere får seg jeg han ringer å jeg har fremdeles så vont at jeg griner av smerte.. da får jeg høre kameraten vår sin stemme.. han forteller at samb. ligger over doen å spyr.. da snapper det helt får jeg å jeg skriker ut at han ikke bryr seg om meg å kan bare ligge der å spy å GLEMME å komme hjem i natt.. kl er nå nermere halv 12 å jeg ringer ei venninne som hjelper meg med å komme på legevakta.. da jeg får beskje om å gå hjem igjen å se smertene ann blir min venninne med meg hjem siden jeg ikke tør være alene.. i halv 3 tiden kommer samb. hjem å bare smiler som om ikke noe var skjedd.. min venninne blir så hentet. jeg spør hva han tenkte med å hva han smiler får . han fortalte at det var ikke meningen å at han ikke hade planlagt å drikke det bare ble den ene ølèn etter den andre.. (jeg vet han tåler masse øl å spyr bare av sprit, men tenker ikke på dette før nå ista) da smertene ble verre dro vi til sykehuse å imens vi venter der forteller han at det var ei jente som satt på fange han sitt på festen å at exèn som jeg ikke tåler tryne på vr der.. han sa han bare hjalp denne jenten med å gjøre kjæresten sjalu å at det var ei som kameraten vår kjente.. exÈn hadde prøvd å prate med han, men til hensyn av meg hadde han bare ignorert henne.. jeg kjøpte så denne historien forløbig, men spurte om none av mne venninner var der.. da sa han at ei good venninne av meg var der hun også.. jeg sa at jeg var såret å skuffet, men skulle høre henne sin side av saken først.. han fortalte så at detvar det han tenkte at hun kom til å snakke å var derfor han selv valgte å fortelle om jenten på fange selv..

jeg fikk nå ista telefon av venninnen min som fortelte meg det at denne jenten var den billigste som hadde vært på festen åhadde på seg minst klær. hun hadde verken kjæreste eller kjente noen andre en venninnen hun hadde med seg som da var plantet på fanget til vår kamerat.. hun sa det ikke så ut som samb. var kåt eller interisert i denne jenta på denne måten, men at han likte å ha ei lettkledd jente på fange å holt en arm rundt henne.. exèn han sin hadde vært veldig flink til å holde seg unna i å med at hun var venn med oss begge å hadde bett hene la men samb være...

nå sitter jeg med spørsmålene; hhvorfor fikk han jeg ringte tak i samboeren min med en gang? hvorfor tok ikke samboer telefonen når jeg ringte, fordi han viste han gjorde noe galt? (dette er ikke nytt, men han sitt nyttårsløfte til meg var at han aldri skulle ignorere mine telefoner lengre. har har blitt flinkere) kjenner vår kamerat disse jentene eller ikke? hvorfor lyve om at hun skulle gjøre typen sjalu hvis han ikke bla kåt av henne? hvorfro ble han SÅ dorlig at han lå å spør på doen hvis han bare hadde hatt noen øl?`

HJELP MEG !!!! hva tror dere?
tror dere jeg noen gang kan stole på han igjen etter dette, eller overdriver jeg litt?
[:(]
 
Vet rett og slett ikke hva jeg skal si? Eller tenke?

Man har jo ofte lett for å tenke værre tanker enn det som er virkeligheten..

og nå kjenner jeg verken deg eller samboeren din..

Men det jeg syntes var skummelt var at han ikke tok tlf.. Han MÅ være tilgjengelig 24timer i døgnet når han har en gravid kjæreste hjemme..
ting kan skje fort, og man må vite at man kan stole på å få hjelp hvis det trengs..

Hvordan går det med magesmertene dine da? Er de gått over? Ikke noe kjekt å ha så vondt uten å vite hva det er for noe!!

Neste gang, et tips, ville jeg ringt rett opp å føden enn legevakten.. De har litt mer peiling, og kan sjekke om babyen har det bra!!

Stor klem til deg
 
det jeg å sier.. men alle sier jeg overdriver når jeg sier han skal være tilgjengelig 24/7...
grunden til at jeg ringer legen er fårde det er 5 min med bil unne med føden ligger en time..

jeg tenker å at kanskje jeg overdriver eller tenker får mye i å med at jeg er så såret osv..

magen er ikke like vonn det er bare vont om jeg presser eller tar litt hart på høyre side..
det var nyrebekkenløsning som de kalte det..
 
ORIGINAL: Jeiranne

det jeg å sier.. men alle sier jeg overdriver når jeg sier han skal være tilgjengelig 24/7...
grunden til at jeg ringer legen er fårde det er 5 min med bil unne med føden ligger en time..

jeg tenker å at kanskje jeg overdriver eller tenker får mye i å med at jeg er så såret osv..

magen er ikke like vonn det er bare vont om jeg presser eller tar litt hart på høyre side..
det var nyrebekkenløsning som de kalte det..


hmm. Ikke hørt om før??
Jeg krever ihvertfall fra min mann at han ALLTID skal være tilgengelig på tlf hvis han er vekke..
Ikke noe krav til å være edru ennå.. Det blir det når ting nærmer seg..

Syntes ikke det er så mye å forlange.. Når man er redd og engstelig så vil man jo helst ha dem med seg..
Skjønner godt du drar til legen istedefor da...
Håper smertene gir seg, ellers ville jeg tatt kontakt med legen igjen..
 
nei jeg skjønner heller ikke hvorfor det heter det.. tror det var no med at livmora lagger noe i klem som lagen smerter i nyrene eller noe sånn.. å det kunne gjøre utrolig vont.. så hvis det kom flere ganger å var enda vondere måtte jeg komme tilbake...

ja jeg sa det til han.. sa jeg hadde delt dette med dere så lo han å sa ja hva mener de så når jeg sa det lo han enda mer å sa du lager noen syykte historier du...

så lenge jeg kjenner liv å det ikke er så likke som det var i natt blir jeg hjemme, men ringer jo inn igjen om det skjer igjen.. kun det beste er godt nok [8D]

årh er så forbanna at jeg har bare lyst til å gå henn å FIKE til samboer [:-]
 
Kjæresten min var på rollespill i nesten 9 timer i dag og jeg gikk hjemme med vår 3 år gamle sønn som er helt raptus for tiden med beskjed fra legen om å ikke løfte eller bære på han...Jeg var temmelig lettere sur og sint over at det skulle ta så forbannet lang tid når han vet jeg har så mye vondt!!

Hadde typen din vært min, hadde jeg vel kastrert han i søvne eller kniv stukket han tror jeg!! Her drikker ikke mannen min da, men det har med sønnen vår å gjøre pluss at han ikke drikker og drar på fest uten meg...og dessuten hvis det skulle vært slik at vi måtte på legevakten, så ville jeg følt meg passe dum og uansvarlig hvis det luktet fyll og spy av typen, hvertfall når det ikke er så veldig lenge igjen.
 
oppdaterer på hvordan det er nå:

vi prøvde å snakke litt om det i går, men må si jeg enda er utrolig irritert..(klarte å holde stemmene i normalt toneanfall)
han sa at jeg overdren å lagde en syyk historie ut av noe som ikke var noe å teke på engang..
jeg prøvde å forklare han hvordan jeg følte det å dytte det inn med tesje hvorfor jeg ble så skuffet/såret og irritert/sur..
da ler han bare av meg å sier jeg må gi med å legger som vanelig skyld på hormonene mine..
prøvde å forlklare det samme om å om igjen i håp om at han skulle forstå det.. da jeg fortalte han hva jeg hørte av min venninne å at hun skulle hjelpe meg med å finne nettby/facebook til denne jenta bagynte han å le å gikk rett inn på sin egen facebook å skrev "under gransking :S "
så at han fikk en komentar : hva har du nå gjort laffen? (han sitt kallenavn)
så svarer han: Haha:P Dama Gransker meg, Hu og noen veninner lager noe syke historier:S
da komenterte jeg: du er lite frekk.. snakk om å lyve til hele værden...

så smller han igjen pcÈn sin å sier hva faen hva det der får noe.. hva er probleme..
jeg prøvde igjen å forklare hvordan det føltes får meg, men da ble han sur å ignorerte meg i 1-2 timer..
så hopper han henn på meg å begynner å flørte å gjøre ting/si ting han vet jeg ikke klarer lavære med å nyte uansett hvor sur jeg er...

har ikke snakket mer om det siden å er ganske irritert.. det plager meg skikkelig å blir deppa med en gang jeg er alene..!
overdriver jeg når jeg sier jeg ikke stoler på han?
han var jo ikke akkurat utro eller kyssa henne liksom, var ei jente på fange under oppsyn av min veldig gode venninne i stolen vedsiden av...
 
Er for all del ikke meningen og gjøre noen ting verre eller noe nå, men min mening.
Syns han rett og slett er litt respektløs ovenfor deg akkurat nå, hadde det vært samboeren min så vet jeg ikk ehva jeg hadde gjort... Og det at han ikke kom når noe var galt er jo litt skremmende med tanke på at ting nærmer seg mer og mer.. Hva gjør du da den dagen du virkelig trenger han og han ikke dukker opp?
Og hvorfor le av deg når du prøver og forklare han hvordan du føler det?
 
Hva med og skrive et brev til han med akkurat hva du tenker og føler? Kan hjelpe og kan være han får med seg mer av og lese enn og sitte og høre på...
 
Jeg gjorde det til min sambo for en stund siden og da forsto han plutselig mer av min side av saken, var lettere og forstå sa han... ønsker deg ihvertfall lykke til:)
 
off nå kjenner jeg at tårene bare triller...
går mer opp får meg om hvordan han er når jeg inser at jeg ikke overdriver på den måte han skal ha det til..

jeg har prøvd før å skrive ned følelsene mine å gi det til han, men uten lykke.. før skrev jeg egen dagbok om hvordan han behandlet meg (possetive å neggative ting)
når jeg GA den til han å sa her du kan lese ALT om du vil.. la han den tilside å sa at det var idioti å at jeg heller skal komme til han å ikke gå til en bok.. skjønner han, men INGEN TING hjelper jo [:(]

har flere ganger jeg tenker at jeg bare må komme meg vekk, men da tenker jeg på alt i helhet å han er jo mer snill en slemm.. så får ikke til å si at han er så ille at jeg må gå får jeg ahr jo mine ting jeg også...
men er så slitsomt å føle ejg så utrolig verdiløs får alle...
føler meg bare så alene å at det eneste som holder meg oppegående er nurke i magen[&:]
 
Var ikke meningen og gjøre ting verre for deg:/
 
Kan vel si at jeg forstår hvordan du har det siden jeg selv har vært i et sånt forholdt, er ikke noe hyggelig i det hele tatt... Man sitter hjemme og bare lurer innimellom... Selv om det er bra ting også...
Aner virkelig ikke hva du kan gjøre om det ikke hjelper og prate med han eller skrive til han...
Prøv og nyt tiden med den lille i magen, blir nok uansett bedre etterhvert, ihvertfall når den lille kommer til verden og han får se h*n:D
 
Håper dere finner ut av det her...
 
ungen er heldig hvis ikke noe av det vi krangler om lengre..
det er det om jeg klarer å stole på han [&:]
nå har han jo vist at han ikke er der for meg 24/7 å det i seg selv er sårende..
å når jeg da får høre at han ikke har problemer med å ha fremede jenter på fange begynner jeg jo å lure..
han er åfte vekke å gjerne lengre en han sier.. hvordan skal jeg nå da kunne stole på han å føle meg sikker på at han ikke møter ei anna jente i smug?
jeg vet selv at jeg ikke gir han no serlig sex fortiden.. men det er forde jeg har de plagen jeg har å da mister jeg bare lysten.. før maste han som en gal når han ikke fikk seg noe, men nå nevner han det ikke engang [&:]
årh vet ikke hva jeg skal tenke tro eller noe.. er bare så langt nede..
 
Får så utrolig vondt av og lese dette..
 
Ingen skal ha det sånn, og ihvertfall ikke nå... Nå er jo liksom den tiden man har sammen på og glede seg til babyen kommer...
Prata noe mer med han om dette da?
 
nei har ikke det [&:]
føler ikke han er så veldig interisert i å snakke med meg får øyeblikke..
han drev å små ertet på meg får noe de gjorde med meg på sykehuse natt til søndag..
det tar jeg ikke ille opp, bare ler av det egentlig, men slengte en komentar tilbake får fleip å fra jeg sa deg lahan seg bare med ryggen mot meg får å sove å lå sånn til han tilslutt sovnet..
ganske unormalt av han å legge seg i 9 tiden på kvelden [&:]
han er gjerne oppe til 12-1 tiden..
jeg prøver slev å sove, men har så mange tanker i hue at når jeg legger meg ned begynner jeg bare å grine..

er kanskje litt suttrette nå, men beklager kan bare ikke no for det :(
 
Trist at det er sånn med deg. *goood klem*

Men du, hadde han hatt noe å skjule så tror jeg faktisk ikke at han hadde oppført seg på den måten. Jeg vet det er vanskelig men hva om du prøver å la dette ligge? Nå har du jo fått sagt at det ikke er akseptabelt at han har andre damer på fanget, noe han burde respektere i framtiden. Og at han bør også være tilgjenngelig for deg uansett.
Det kan jo være at du legger mer i det her enn det det er?[8|] Ja, så løy han... men det kan også være hans måte å ufarliggjøre det?
Men vær OBS på det hvis han fortsetter i samme bane.... da er han ikke mye å samle på. Fordi det er i utgangspunktet ganske så respektløst overfor deg, men alle kan gjøre feil. Spesielt mannfolk er flink til å feile, fordi de ikke tenker lenger enn til nesetippen. En spade er en spade for dem..[:-] Men det med skriving på fb om deg, henge deg ut på den måten der, det hadde jeg tatt opp kraftig med han. DET ER IKKE AKSEPTABELT!![:@] dumme mannfolk!

Mitt råd til deg er: legg dette i minneboksen for en stund, tenk på noe annet som får deg i bedre humør. Gled deg over graviditeten og nyt tiden. Konsentrer deg om deg selv og den lille. Ingenting er værre enn å gå rundt å lage seg tanker og teorier om hva som har skjedd, kunne ha skjedd og kommer til å skje. Uansett hvor mye du spør han så kommer han sikkert ikke å si noe mer, det kan heller ende opp som noe katastrofalt.... Å bli uskyldig beskyldt for utroskap er det værste man kan oppleve.

Så kos deg heller vennen[:)] Og tenk: sannheten kommer for en dag, uansett!
 
Hei
Jeg tror nok ikke dere er på lik bølgelengde når det gjelder svangerskap og forpliktelser. For meg virker han umoden og lite forberedt på det som skal skje og det hadde nok vært en ide om han kunne få denne informasjonen fra en han har stor respekt for.

Jeg er selv ikke sjalu og ville overhode ikke reagert om min samboer hadde hatt ei dame på fanget, men jeg ville reagert på unvikelsen, kommentarene osv som du beskriver fordi dette i aller høyeste grad har betydning for forholdet. Han kan ikke undergrave det du føler tenker og mener slik han gjør.

Det du beskriver minner meg om min eks.
Han var fryktelig sjalu (og derav manipulerende) og snudde alle slike samtaler til at jeg var den som hadde gjort noe feil /sagt noe feil og argumenterte på samme måte som din samboer. Jeg måtte krangle med/bryte ham ned i mange timer før han endelig kunne snakke med meg, da lovte han å endre seg og ikke gjøre/si slike ting igjen.
Så ble han flørtete og kosete og jeg gikk rettpå for jeg elsket ham jo.
Dette er rett og slett psykisk terror og man blir fryktelig sliten av slik manipulering.
Jeg tror dere bør snakke med en familieterapaut om dette , dere skal tross alt få et barn inn i livene deres.
 
Herregud.. Hvor gammel er han??

Høres ut som en skikkelig fjortis!

Nei, dette hadde ikke jeg tolerert. Her er vi tilgjengelige for hverandre på telefon 24/7 og det er noe vi forventer av hverandre. Hva om noe skjer?

Skal han fortsette å ignorere samtalene dine når babyen er født også kanskje? Hva om noe skjer med babyen?

MEGAIDIOT!
 
høres ikke akkurat noe koselig ut dette da.. [&:]

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, men i utgangpunktet så hadde jeg aldri sendt samboeren min ut av hus uten å spørre hvor han faktisk skulle. å vi har såpass respekt for hverandre så vi informerer om vi har lyst å dra på fest, eller om vi skal drikke noen øl. å jeg setter stor pris på når samboeren min sier til meg "er det greit jeg tar en tur ut med gutta i kveld" å han spør ALLTID før han går på fest. ikke det at jeg skal bestemme over ham, men det at vi faktisk skal kunne stole på hverandre å ikke holde ting sjult. Hadde jeg ringt samboeren min å ikke fått svar så hadde jeg ringt kompisen hans (om det var noe viktig jeg ville)

jeg må si jeg syns det er bra barnslig av typen din å ignorere når du ringer, uansett hvor full han hadde vært så hadde det ikke vært noen som helst grunn til at han skulle gjøre det. å om han ingnorerte når du ringte pga han gjorde noe galt, så var det vel absolutt da han skulle ha svart å forklart at alt var bra og at han hadde det fint.?? (det tenker jeg vertfall)

Hvis du skal basere tillitten din på denne ene kvelden, å du tror du ikke kan stole på ham igjen, hva er da poenget?
ikke for å være frekk liksom, men et forhold er jo basert på tillitt, å det virker jo ikke akkurat som det er inni bildet her.

nå skal ikke jeg dømme forholdet deres basert ut på det du skriver,men jeg bare sier det jeg automatisk tenker, å jeg er bare ærlig når jeg sier hva jeg mener, så jeg håper du ikke tar det ille opp..

- du kan jo ta en prat med han å høre hva han har å si og be han komme med en god forklaring på denne hedelsen, kansje det styrker tilliten din til ham.. å be han om å være 100% ærlig, for da er det lettere å gå videre i livet enn at han eventuelt skal holde noe sjult.
 
Stakkars lille dæ.

Må bære sei det at det va dåli gjort a han !!!

Helt æli, har det vorre MIN kjærest!!!! SÅ har æ æksplodert[:@]
Å han skul å ha fått hørt ka æ syns.

Men han e bære kjæmpe snill å tar hensyn tel mæ.
Han har ikkje vært på fæst sia i jula, å då va vi ute ilag.
 
setter kjempe stor pris på at dere alle er ærlige å sier rett ut hva dere mener[;)]
tar ikke noe ille opp får hadde jeg skulle gjort det hadde jeg nok ikke kommet til dere å spurt om deres synspunter osv..

syntes dere alle har deres poeng å skal prøve å ta til meg litt fra en hver av dere :)
jeg er enig i at et forhold skal baseres på tillit osv, men får bare ta en dag av gangen.. nå har jeg sakt til han igjen i dag morges at det faktisk sårer meg veldig at han ikke viser meg mer respekt når jeg kommer til han å førteller hva jeg føler, med tanke på at han har klaget over dette tidligere i forholde at jeg bare holder ting for meg selv.. forklarte han at det er akkurat pga sånne respons at jeg åfte velger å holde det får meg selv, får jeg vet at vi begge er veldig sjalue av oss så er flere ganger jeg bare har fortrengt det...

nå skaljeg hvertfall prøve å legge det bak meg, men må nok ærlig si at det kommer alltid til å ligge som en bekymring i bakhode [8D]

men takker dere alle kjempe masse får at dere har tatt dere tid til mine "problemer" det setter jeg utrolig stor pris på så får jeg bare krysse fingrene får at jeg klarer å glemme dette å stole på han igjen.. det skjedde jo heldig hvis ikke no mer en arm runt ei på ett fang.. det kunne jo vært værre [&:]

men men tusen takk jenter <3 er deilig å vite at jeg har dere [:D]
 
Back
Topp