Hjelp fortvilet!

M

MiaDenPia

Elsker forumet
Mannen min er av den gamle skolen.... og gjør som hans foreldre og de før ham når det kommer til oppdragelse

Jeg prøver med forsiktighet å snu ham...

Men idag rant dråpen over....



Var på terrassen og lekte med mini med noen baller, mannen var også der , og så laster mini en ball over rekka som unger flest ....

Da sier mannen til ungen att jeg har sagt så mange ganger att du ikke må kaste ball over rekka, nå er den pus sin .... mini ble helt fortvilet og var på gråten


Jeg er så dritt lei av den påståelig fyren som tror han vet best .... Han er en kjempe god pappa men så forbanna dritt inni mellom med den oppførselen !
Barnet er 2,5 år

Kjenner jeg koker over av sinne

Trenger alle hjelp og støtte til å snu denne situasjonen ,
 
Hmmm... Jeg ser ikke helt problemet utifra den situasjonen du beskriver jeg da... Hvordan ville du taklet situasjonen?

Han kunne nok satt seg ned til barnes nivå og fortalt at "nå har jeg fortalt deg dette med ballen flere ganger så
Nå må ballen bli der en stund..." Eller noe lignende, men syns absolutt ikke det han gjorde var ille... Men om dette er en av mange situasjoner ville jeg nok prøvd å snakke med mannen om at du ikke liner måten han sier ting på til barnet.
 
2+1+1<3 skrev:
Hmmm... Jeg ser ikke helt problemet utifra den situasjonen du beskriver jeg da... Hvordan ville du taklet situasjonen?

Han kunne nok satt seg ned til barnes nivå og fortalt at "nå har jeg fortalt deg dette med ballen flere ganger så
Nå må ballen bli der en stund..." Eller noe lignende, men syns absolutt ikke det han gjorde var ille... Men om dette er en av mange situasjoner ville jeg nok prøvd å snakke med mannen om at du ikke liner måten han sier ting på til barnet.
Klikk for å utvide …
Problemet var att mini trodde virkelig pys skulle få den og att han aldrig så den igjen, for sånn var tonefallet til mannen ...

Andre settinger jeg opplever som vanskelig er når mini og mannen leker , og mannen kjører på mini (forsiktig dog) med en liten bil... type på ryggen, skuldrene .... etc og mini sier nei , så spørr mannen hvorfor det, og spørr igjen og igjen og mini stakkar prøver å forklare og mannen gir seg ikke og tilslutt blir mini på gråten (han gråter ikke altid men jeg ser han blir stresset i blikket og søker etter meg)
 
Det nytter ikke å forklare noe til min.man han vet best enda jeg har jobbet 5 år i barnehage bare forde han er eldre og vet ikke han så spørr han sine foreldre
 
Problemet er att han setter mini i situasjoner som gjør mini ukomfortabel og stresset ....

Ved att han ikke aksepterer følelsene til mini og det mini sier
 
MiaDenPia skrev:
Problemet var att mini trodde virkelig pys skulle få den og att han aldrig så den igjen, for sånn var tonefallet til mannen ...

Andre settinger jeg opplever som vanskelig er når mini og mannen leker , og mannen kjører på mini (forsiktig dog) med en liten bil... type på ryggen, skuldrene .... etc og mini sier nei , så spørr mannen hvorfor det, og spørr igjen og igjen og mini stakkar prøver å forklare og mannen gir seg ikke og tilslutt blir mini på gråten (han gråter ikke altid men jeg ser han blir stresset i blikket og søker etter meg)
Klikk for å utvide …

Jøss, ja da skjønner jeg.... Ikke mett det der... Kanskje han bare skal få bli pottesur hver gang, hvis det er det som skal til, blir jo ihverfall ikke bedre av å ikke si noe tenker jeg... Virkelig ingen lett sotuasjon altså... Håper virkelig det ordner seg.
 
MiaDenPia skrev:
Mannen min er av den gamle skolen.... og gjør som hans foreldre og de før ham når det kommer til oppdragelse

Jeg prøver med forsiktighet å snu ham...

Men idag rant dråpen over....



Var på terrassen og lekte med mini med noen baller, mannen var også der , og så laster mini en ball over rekka som unger flest ....

Da sier mannen til ungen att jeg har sagt så mange ganger att du ikke må kaste ball over rekka, nå er den pus sin .... mini ble helt fortvilet og var på gråten


Jeg er så dritt lei av den påståelig fyren som tror han vet best .... Han er en kjempe god pappa men så forbanna dritt inni mellom med den oppførselen !
Barnet er 2,5 år

Kjenner jeg koker over av sinne

Trenger alle hjelp og støtte til å snu denne situasjonen ,
Klikk for å utvide …

Hva med å kaste noe av betydning for mannen over rekkverket da? Som en PlayStation etc?
 
Kjenner meg litt igjen, mannen her er veldig bestemt på at han er voksen, han bestemmer og gjør alt med en veldig " ovenfra og ned"-holdning. Ham blir lett sint og møter ikke barna i følelser. Han blir sur når jeg kommenterer eller prøver å forklare i ettertid hvordan han kunne reagert istedenfor. Han liker ikke at jeg forteller hvordan han skal være eller komme med råd til han, han vet liksom best selv. " sånn var det da jeg var liten så jeg vet best." Vi diskuterer mye barneoppdragelse og ser dessverre ikke ut som vi kommer noen vei heller. Det som skjer her er at barna kun vil til mamma, de har ikke samme tilliten til pappa.
 
Min samboer er sånn som tar alle kamper og skaper unødvendig mye dårlig stemning. Han bruker altfor høy og streng stemme, noe jeg ofte påpeker, men han nekter selv for det. Han sier ofte til lillegutt at det er pappa som bestemmer fordi han er den voksne og lillegutt skal gjøre som han sier. Han glemmer ofte at gutten bare er 2 år. Det ender som regel med at jeg må gjøre alt her, fordi lillegutt ikke vil til pappaen sin. Veldig irriterende. Men jeg ser ikke helt problemet med situasjonen til ts. Synes du det er greit at han kaster ting over rekkverket gang på gang og forventer at dere skal hente det for han? Her må han hente det han kaster selv. Men skjønner det med stemmebruk og hvordan ting formidles.
 
Miss_30 skrev:
Min samboer er sånn som tar alle kamper og skaper unødvendig mye dårlig stemning. Han bruker altfor høy og streng stemme, noe jeg ofte påpeker, men han nekter selv for det. Han sier ofte til lillegutt at det er pappa som bestemmer fordi han er den voksne og lillegutt skal gjøre som han sier. Han glemmer ofte at gutten bare er 2 år. Det ender som regel med at jeg må gjøre alt her, fordi lillegutt ikke vil til pappaen sin. Veldig irriterende. Men jeg ser ikke helt problemet med situasjonen til ts. Synes du det er greit at han kaster ting over rekkverket gang på gang og forventer at dere skal hente det for han? Her må han hente det han kaster selv. Men skjønner det med stemmebruk og hvordan ting formidles.
Klikk for å utvide …
Nei det synes jeg ikke , men måten mannen sa det på skremte vettet av mini, han er jo bare 2, 5 år og var sikker på att pys skulle få den...
 
Her er mener mannen og att 2,5 åringen skal få gå fritt i huset , vi har grind men den er skjeldent lukket,

Mannen kan f.eks gå på tv rommet i underetasjen med mini og sitte litt , så lar han mini få sitte videre og se tegne film på tv mens han går opp og lager mat .. Han forteller mini alt som skal skje og lar mini få velge om han skal bli med opp eller sitte nede
 
Last edited:
Om du ikke når igjennom så send han på kurs!

Et barn skal aldri måtte straffes for en gjerning han ikke vet er gal eller har forutsetning for å skjønne konsekvensen av. Å skremme, true eller stresse barnet er heller ikke greit. Hvis han prøver å lære han å ikke kaste over må han forklare barnet hvorfor ikke.
 
Jeg har mange utfordringer her i hus... bla kan mannen la mini ligge i vår seng .... og mene att der ligger han trygt og godt han har jo pakka ham inn , og så går han ikke inn å sjekker.... også har jeg kanskje vært avgårde og ikke vet att han ligger der en gang.... til jeg hører ett dunk og ett hyl.... og mannen stormer inn... løfter ungen som har bitt seg i leppa opp i senga, inn på badet for å hente papir og fokuserer på blodflekken på gulvet ... mini som sov här bråvåkna og hylgriner og mannen sier bare: du må legge ham... du må legge ham ....
 
MiaDenPia skrev:
Jeg har mange utfordringer her i hus... bla kan mannen la mini ligge i vår seng .... og mene att der ligger han trygt og godt han har jo pakka ham inn , og så går han ikke inn å sjekker.... også har jeg kanskje vært avgårde og ikke vet att han ligger der en gang.... til jeg hører ett dunk og ett hyl.... og mannen stormer inn... løfter ungen som har bitt seg i leppa opp i senga, inn på badet for å hente papir og fokuserer på blodflekken på gulvet ... mini som sov här bråvåkna og hylgriner og mannen sier bare: du må legge ham... du må legge ham ....
Klikk for å utvide …
I en slik setting tar mors instinktet over , brøyter meg fram , kjempe bekymret for om minsten kan ha fått hjernerystelse... senga var jo like høy som minsten , husker ikke hvor gammel minsten var men han var vell like under 2 år da ....

Plukker bestemt opp minsten, holder ham godt inn til brystet og trøster ham etter beste evne mens jeg tørker tårer... og etterhvert kan konstatere att han bare har bitt seg i leppa...

Har ett vennepar hvis far mener att det må de lære å tåle... når ungen faller og slår seg...opp igjen...
 
Det med fall i senga har bare foregått 1 gang , for jeg er så hønemor att jeg passer på konstant... nå mestrer mini å gå opp og ned selv
 
Men nå; ett spørsmål: kanskje dere kan hjelpe meg , her hjemme blir jeg dradd i alle retninger og alle kommer med velmenende tips og alle har meninger om det ene med det andre og så mannen da.... lager en ny tråd på akkurat det, se i generelt
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp