Hjelp. Flere som jobber i psykiatri?

Muff-feb23

Forelsket i forumet
Julegavene 2019
Februarbarna 2023
Hei. Jeg jobber på en psykiatrisk sengepost der utagering forekommer :blackeye: Når voldsalarm utløses eller det på forhånd varsles om behov for mer bistand er jeg en av få som vanligvis trår til. Blir derfor ofte spurt om å hjelpe til av mine kollegaer :confused2

Jeg er 5+4 og har valgt å fortelle sjefen om graviditeten pga. dette. Hun takket veldig for at jeg sa det såpass tidlig, slik at hun kan tilrettelegge :shy:

Men det er ikke sjefen som avgjør hvem som skal bistå i utagerende situasjoner. Jeg jobber i turnus, og sjefen er der kun på dagtid. Alle som er på jobb blir enige sammen. Problemet er at flertallet«nekter» og jeg sliter derfor med å finne unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal :sorry:

Jeg vet at risikoen for at noe skal skje med baby før 12 uker pga. slag/spark er relativt liten. Jeg føler meg allerede overbeskyttende over lille spire, og kjenner meg ikke trygg og komfortabel i utagerende situasjoner i det hele tatt. Jeg vil ikke! :nailbiting: Men hva skal si? Kanskje vanskelig å holde graviditet skjult på en slik arbeidsplass? :eek: Trenger hjelp fra dere :smiley-angelic001




:talk017
 
Hva sier prosedyrene dere har om dette?
Du kan jo si at du har avtale med sjefen om at det skal du ikke delta på, og at dersom de har problemer med det så får de ta det med sjefen og ikke deg. Eller bare si det til dem, da får nok pipen en annen lyd.
 
Hei. Jeg jobber på en psykiatrisk sengepost der utagering forekommer :blackeye: Når voldsalarm utløses eller det på forhånd varsles om behov for mer bistand er jeg en av få som vanligvis trår til. Blir derfor ofte spurt om å hjelpe til av mine kollegaer :confused2

Jeg er 5+4 og har valgt å fortelle sjefen om graviditeten pga. dette. Hun takket veldig for at jeg sa det såpass tidlig, slik at hun kan tilrettelegge :shy:

Men det er ikke sjefen som avgjør hvem som skal bistå i utagerende situasjoner. Jeg jobber i turnus, og sjefen er der kun på dagtid. Alle som er på jobb blir enige sammen. Problemet er at flertallet«nekter» og jeg sliter derfor med å finne unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal :sorry:

Jeg vet at risikoen for at noe skal skje med baby før 12 uker pga. slag/spark er relativt liten. Jeg føler meg allerede overbeskyttende over lille spire, og kjenner meg ikke trygg og komfortabel i utagerende situasjoner i det hele tatt. Jeg vil ikke! :nailbiting: Men hva skal si? Kanskje vanskelig å holde graviditet skjult på en slik arbeidsplass? :eek: Trenger hjelp fra dere :smiley-angelic001




:talk017
Jobber ikke med samme utfordringer, men kan du ikke bare si at du pga medisinske hensyn/helsehensyn må avstå fra å hjelpe i slike situasjoner i en periode? Er jo mange sykdommer og midlertidige tilstander som gjør at en ikke skal få slag/spark eller tunge løft. Si at dette har du tatt opp med sjefen og fått godkjent.
 
Enig med kabakaba:happy119 men jeg kjenner til den hvor man ikke klarer å bare se på, men ønsker å hjelpe.

Men det er ikke såpass ‘farlig’ jobb at du er på svangerskapspermisjon?:confused005
 
Enig med kabakaba:happy119 men jeg kjenner til den hvor man ikke klarer å bare se på, men ønsker å hjelpe.

Men det er ikke såpass ‘farlig’ jobb at du er på svangerskapspermisjon?:confused005
Svangerskapspenger. Enig i den.
 
Hei. Jeg jobber på en psykiatrisk sengepost der utagering forekommer :blackeye: Når voldsalarm utløses eller det på forhånd varsles om behov for mer bistand er jeg en av få som vanligvis trår til. Blir derfor ofte spurt om å hjelpe til av mine kollegaer :confused2

Jeg er 5+4 og har valgt å fortelle sjefen om graviditeten pga. dette. Hun takket veldig for at jeg sa det såpass tidlig, slik at hun kan tilrettelegge :shy:

Men det er ikke sjefen som avgjør hvem som skal bistå i utagerende situasjoner. Jeg jobber i turnus, og sjefen er der kun på dagtid. Alle som er på jobb blir enige sammen. Problemet er at flertallet«nekter» og jeg sliter derfor med å finne unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal :sorry:

Jeg vet at risikoen for at noe skal skje med baby før 12 uker pga. slag/spark er relativt liten. Jeg føler meg allerede overbeskyttende over lille spire, og kjenner meg ikke trygg og komfortabel i utagerende situasjoner i det hele tatt. Jeg vil ikke! :nailbiting: Men hva skal si? Kanskje vanskelig å holde graviditet skjult på en slik arbeidsplass? :eek: Trenger hjelp fra dere :smiley-angelic001




:talk017
En bekjent av meg jobber i psykiatri, de har også utagerende pasienter (akuttpost). Hun har blitt omplassert til en annen avdeling uten pasientkontakt.
Svangerskapspenger er vel høyst aktuelt :) ?

Kan du finne en unnskyldning frem til du går «offentlig» eller frem til du får ordnet evt svskppenger?
Senebetennelse?
Ryggsmerter?

Eller rett og slett at sjefen kanskje kan informere de andre at gr medisinske årsaker så kan du ikke delta på utagerende pas
 
Det er arbeidsplassen din sin oppgave å tilrettelegge for deg, dermed din sjefs oppgave å ta dette med de andre ansatte ikke deg. Be om å få annen avdeling, tilstrekkelig tilrettelegging, dette har du krav på :)
 
Hva sier prosedyrene dere har om dette?
Du kan jo si at du har avtale med sjefen om at det skal du ikke delta på, og at dersom de har problemer med det så får de ta det med sjefen og ikke deg. Eller bare si det til dem, da får nok pipen en annen lyd.

Takk for svar :)

Var ikke dum idé å si at det er avtalt med sjefen, faktisk. Kort og greit. Vi kjenner hverandre veldig godt på jobb og arbeider tett sammen. Kan nok komme direkte spørsmål om hvorfor det er slik :wtf:
 
Jobber ikke med samme utfordringer, men kan du ikke bare si at du pga medisinske hensyn/helsehensyn må avstå fra å hjelpe i slike situasjoner i en periode? Er jo mange sykdommer og midlertidige tilstander som gjør at en ikke skal få slag/spark eller tunge løft. Si at dette har du tatt opp med sjefen og fått godkjent.

Takk for svar :)

Kan nok hjelpe å si at det er avtalt med sjefen. Føler jeg trenger en plan B dersom det kommer spørsmål til hvorfor. Noe jeg tror kan skje :)
 
Enig med kabakaba:happy119 men jeg kjenner til den hvor man ikke klarer å bare se på, men ønsker å hjelpe.

Men det er ikke såpass ‘farlig’ jobb at du er på svangerskapspermisjon?:confused005
Enig med kabakaba:happy119 men jeg kjenner til den hvor man ikke klarer å bare se på, men ønsker å hjelpe.

Men det er ikke såpass ‘farlig’ jobb at du er på svangerskapspermisjon?:confused005

Det er mulig å tilrettelegge slik at jeg slipper pasientkontakt, så svangerskapspenger er nok uaktuelt. Problemer er at dersom jeg går over til slike arbeidsoppgaver vil de andre skjønne hvorfor med en gang :/ Ikke lett dette :)
 
Hva sier prosedyrene dere har om dette?
Du kan jo si at du har avtale med sjefen om at det skal du ikke delta på, og at dersom de har problemer med det så får de ta det med sjefen og ikke deg. Eller bare si det til dem, da får nok pipen en annen lyd.

Tror ikke det finner prosedyre. Sjefen sa ingenting om dette :/
 
En bekjent av meg jobber i psykiatri, de har også utagerende pasienter (akuttpost). Hun har blitt omplassert til en annen avdeling uten pasientkontakt.
Svangerskapspenger er vel høyst aktuelt :) ?

Kan du finne en unnskyldning frem til du går «offentlig» eller frem til du får ordnet evt svskppenger?
Senebetennelse?
Ryggsmerter?

Eller rett og slett at sjefen kanskje kan informere de andre at gr medisinske årsaker så kan du ikke delta på utagerende pas

Takk for svar :)

Det går an å tilrettelegge slik at jeg slipper pasientkontakt uten å skifte avdeling. Men da kommer de andre til å skjønne hvorfor. Jeg ønsker heller ikke å ikke ha pasientkontakt, kun i utagerede situasjoner. Kunne funnet en unnskyldning som du sier, men jeg er fryktelig dårlig til å lyve. Tror løsningen må være å kun si at det er avtalt med sjefen ;)
 
Jobber i barnepsykiatri, så sikkert mindre risiko for slik utagering. Jobber ikke på sengepost, men i konsultasjon, samt har vakter i blant (blir tilkalt hvis nødvendig) så er heller ikke tett på utageringen. Har jobbet i voksenpsykiatri tidligere og sjefen så jeg burde unngå å jobbe i psykiatrien i siste del av svangerskapet så magen ble mer synlig. Var ikke innom psykiatrien da jeg var gravid da, for hun fikk tilrettelagt det slik at jeg heller jobbet på medisinsk avdeling den gang. Sikkert lurt å prate med sjefen om du er usikker. Selv vil jeg drøye å fortelle de på jobb om svangerskapet før UL rundt uke 12. Eventuelt tar jeg det opp med gynekologen min ved første time i uke 8.
 
Jeg har også en arbeidsplass der det er enkelte arbeidsoppgaver som ikke skal utføres av gravide. Innimellom får vi beskjed av sjefen om at X ikke skal utføre den oppgaven, og alle skjønner da hva som er greia. Litt umulig å skjule det når det er sånn. Litt dumt kanskje, men det er ikke så mange alternativer...
 
Jeg forstår deg godt. Jobber ikke med det samme men har en liten arbeidsplass der vi legger planer for det kommende skoleåret og jeg ønsker ikke å fortelle noe enda men jeg vet at det kommer til å skape problemer når det kommer ut så vil ikke vente for lenge heller..

Du må jo først og fremst tenke på hva som er trygt for deg. og om det er viktigere for deg at du slipper å ta disse vaktene eller at folk ikke vet at du er gravid .
 
Takk for gode tips alle sammen! 12 uker nærmer seg med storm nå, så blir å fortelle snart uansett :D
 
Back
Topp