Hei. Jeg jobber på en psykiatrisk sengepost der utagering forekommer Når voldsalarm utløses eller det på forhånd varsles om behov for mer bistand er jeg en av få som vanligvis trår til. Blir derfor ofte spurt om å hjelpe til av mine kollegaer
Jeg er 5+4 og har valgt å fortelle sjefen om graviditeten pga. dette. Hun takket veldig for at jeg sa det såpass tidlig, slik at hun kan tilrettelegge
Men det er ikke sjefen som avgjør hvem som skal bistå i utagerende situasjoner. Jeg jobber i turnus, og sjefen er der kun på dagtid. Alle som er på jobb blir enige sammen. Problemet er at flertallet«nekter» og jeg sliter derfor med å finne unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal
Jeg vet at risikoen for at noe skal skje med baby før 12 uker pga. slag/spark er relativt liten. Jeg føler meg allerede overbeskyttende over lille spire, og kjenner meg ikke trygg og komfortabel i utagerende situasjoner i det hele tatt. Jeg vil ikke! Men hva skal si? Kanskje vanskelig å holde graviditet skjult på en slik arbeidsplass? Trenger hjelp fra dere
Jeg er 5+4 og har valgt å fortelle sjefen om graviditeten pga. dette. Hun takket veldig for at jeg sa det såpass tidlig, slik at hun kan tilrettelegge
Men det er ikke sjefen som avgjør hvem som skal bistå i utagerende situasjoner. Jeg jobber i turnus, og sjefen er der kun på dagtid. Alle som er på jobb blir enige sammen. Problemet er at flertallet«nekter» og jeg sliter derfor med å finne unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal
Jeg vet at risikoen for at noe skal skje med baby før 12 uker pga. slag/spark er relativt liten. Jeg føler meg allerede overbeskyttende over lille spire, og kjenner meg ikke trygg og komfortabel i utagerende situasjoner i det hele tatt. Jeg vil ikke! Men hva skal si? Kanskje vanskelig å holde graviditet skjult på en slik arbeidsplass? Trenger hjelp fra dere