Jeg blir ikke klok.. gutten min kom 16 dager før tiden - 17 juni. Endte opp med flaskemating og har bestandig sovet bra på natt, utenom alarm til far og snorking som gir han en del oppvåkninger. Derfor flyttet vi han på eget rom (vegg i vegg med vårt, vi har åpne dører, det er lytt og babycall) og nå sober han bedre enn noen gang (typ 19-07 uten å våkne på det beste). Men sønnen min har begynt med å slite med å finne søvn i det heletatt på dagen, og jeg klarer ikke tolke han?! Han sovner aldri i nest, i vogn (en sjelden gang) og må bysses i søvn samtidig som han kaver og gråter.. jeg har prøvd å legge han ved første tegn i vogn/seng, men begynner ofte å gråte, eller bare tulle. Jeg har prøvd å la han sovne når det faller han naturlig på en måte, men ender med gråt og byssing og kaving før han sovner men når han først sovner, kan han sove i tre timer på meg (noe som ikke er noe problem, er selve leggingen/innsovningen..)
Fler som opplever dette? Er det en periode? Går det ann å «tvinge» ungen til å sove, er det derfor han gråter?? Savner han oss på natta ved å gråte på dagen? Og hvorfor kan jeg legge han våken i senga si når han skal sove natta også sovner han selv?
Fler som opplever dette? Er det en periode? Går det ann å «tvinge» ungen til å sove, er det derfor han gråter?? Savner han oss på natta ved å gråte på dagen? Og hvorfor kan jeg legge han våken i senga si når han skal sove natta også sovner han selv?