hjelp ang brudens far...

ca3ne

ca3ne

Glad i forumet
Ønsker noen tanker ang det som er tidenes største dilemma for meg.... Om en måned skal jeg gifte meg... Og jeg vil ikke at pappa skal følge meg opp til presten... Forholdet vårt akkurat nå er helt ok, ikke noe mer.. Men det har vært jævlig vondt, for bare tre år siden.. Tar for lang tid å skrive om alt her, men korte trekk, så nekta han å prate med meg på over et år, ingen kontakt enda jeg har to små barn.. I den første samtalen vi hadde, sa han at han hadde vurdert å ta livet av seg på grunn av meg,pga noe jeg sa da vi krangla på fest året før ( ja, alkohol..) Og det ligger mye og ulmer her... Men han forventer nok å følge meg, og han skal jo selvfølgelig i bryllupet.. Er det normalt på noen vis, eller sosialt akseptert at han ikke er den som følger meg? Vil da at min 4 år gamle sønn skal ta den jobben, og "gi meg" til pappaen sin... Er det noen som har noen tanker om dette, så setter jeg pris på det, uansett svar....
 
Det synes jeg er helt greit at du velger, men du må regne med at noen kommer til å spørre hvorfor, og du må nok forklare det på en grei måte til faren din. :)

Men synes det er riktig hvis du føler det sånn.
 
Det er helt vanlig at det ikke er pappaen som følger opp. Mange går alene, eller har andre viktige personer som følger dem opp
 
takk for svar.. jeg er litt redd for at folk sier seg enig med meg for å ikke "såre" meg, derfor spør jeg her..

og jeg har jo sett det at andre følger, men er det lissom "lov" når pappa sitter blandt gjestene?? det hele får magen til å vrenge seg, for det er ikke mange i familien som vet hvor vanskelig det har vært, og jeg orker ikke tanken på at alt skal se så fint ut mellom oss den ene dagen........
 
Vi gikk opp kirkegulvet sammen da vi giftet oss. Jeg er ikke en pakke som kan gis bort. ;) Det var den varianten presten foretrakk også.

Jeg har en veldig hyggelig far, og fikk ingen spørsmål om hvorfor. Det blir vel kanskje litt mer påfallende at din far ikke følger dersom du får gutten til å gjøre det.
 
Men er du redd faren din vil bli såret? Eller er det alle andre du lurer på om vil reagere?

Hadde jeg vært deg (vanskelig å sette seg inn i situasjonen sikkert, jeg vet, men sånn tenker jeg) hadde jeg ikke brydd meg hva andre mente om den saken. Faren din er jo invitert i bryllupet, sitter sikkert på første rad i kirken, og er med på alt det standard? Så folk ser jo han er inkludert.
Og tanken om at fireåringen skal "gi" deg bort til faren sin var jo bare nydelig! Syntes det var kjempefint jeg!:)

Mtp det forholdet du og faren din har hatt kan jeg veldig godt forstå at du vil gjøre det på den måten, og det burde jo egentlig faren din også skjønne, om du forteller det til han på en "fin" måte.
 
jeg har vært borti mye forskjellig, både at de som gifter seg har gått opp sammen, og at bruden har blitt fulgt av sønn, bror eller mor selv om far har vært blant gjestene:) synes du skal velge det som er best for deg/dere, det er det som er viktig:)
 
Plasser pappan din fremst i kirka og evt gi han et annet oppdrag (tale?). Men si at det er viktig for deg at den aller viktigste "lille mannen" i ditt liv skal gi deg bort. 
 
Søstra mi valgte å gå opp midtgangen selv og pappan var bare en gjest i bryllupet.

Jeg gikk opp med broren min jeg da, for pappa kom ikke. 
 
En venninne har skilte foreldre og best forhold til moren, så moren skal følge henne.
Min pappa døde noen år før jeg giftet meg og jeg gikk "alene". (Dvs. at min mor bar vår 6 mnd gamle datter inn før meg, som en brudepike, men brudemarsjen startet ikke før jeg skulle inn. Jeg gikk alene halvveis frem, der jeg stanset og tente et lys for min far i lysgloben. Mens jeg gikk og gjorde dette så hadde min kommende mann kommet meg i møte og så gikk vi sammen resten av veien.)

Om du går sammen med din sønn eller at han er brudesvenn og du går alene så er det INGEN som kan legge seg opp i dette! Om noen spør så kan du jo si at du følte det ble feil siden du allerede hadde stiftet familie og at du syntes det var vakkert at deres sønn skulle føre mamma og pappa sammen som ektepar i tillegg til alle de andre måtene han har knyttet dere sammen for livet på.
 
Vi gikk opp sammen. Jeg er en selvstendig kvinne som bestemmer over meg selv. Det hadde blitt helt feil for meg om pappa'n min skulle gitt meg bort. Føler at det blir litt vel "amerikansk" eller "tvangsekteskapopplegg"...Det var også den versjonen presten syns var best.  
 
Jeg synes du skal gjøre akkurat det som føles best for deg.. vil du at sønnen din skal følge deg opp så gjør du det.. og jeg mener også at det ikke trengs noen spesiell forklaring ovenfor faren din, ei heller at han skal få en annen oppgave fordi han ikke fikk følge deg opp..  Jeg tenker ikke det er noen selvfølge at far skal følge opp.. 
 
her er det og veldig mye om og men som jeg ikke gidder og gå inn på her så her gikk vi opp sammen, mannen ventet på meg ved kirkedøra og vi fikk 2 min alene til og puste og virkelig se hverandre før vi gikk opp sammen.. ingen som reagerte på det, og pappa sa ingenting.. 
 
Det med at far følger bruden opp kirkegulvet ligger jo i at far "gir" dattra til hennes nye ektemann. Sånn sett syntes jeg det er litt rart at en 4-åring skal "gi" vekk mora siden ho tross alt kommer til å være hovedperson i livet hans ganske mye lenger ;-)
Men er jo mange ektepar som velger å gå opp kirkegulvet sammen for å gifte seg, er vel like vanlig det som at mannen står oppe ved alteret og venter?
Uansett gjør du jo som du vil, det er ditt bryllup!
 
Mamma fulgte meg opp pga dårlig forhold til pappa.. Veldig fornøyd med det. Syns du skal gjøre som du føler, ingen dum ide at gutten deres gjør det :)
 

Sukkertopp skrev:
Vi gikk opp kirkegulvet sammen da vi giftet oss. Jeg er ikke en pakke som kan gis bort. ;) Det var den varianten presten foretrakk også.

Jeg har en veldig hyggelig far, og fikk ingen spørsmål om hvorfor. Det blir vel kanskje litt mer påfallende at din far ikke følger dersom du får gutten til å gjøre det.


Samme her, bare at vi giftet oss humanistisk og ikke kirkelig. Vigsleren vår ville faktisk ikke at far skulle "gi bort" datter. Men dette var altså vår avgjørelse før vi visste det. Jeg snakket faktisk aldri med pappa om det, men vi var veldig klare pp hvordan vi ville ha VÅRT bryllup!
 
Her var far gjest og satt foran, mens jeg gikk opp selv. Jeg er ikke noe som blir gitt bort, jeg gikk frivillig . Du gjør som DU vil, og er du ikke komfortabel med det, synes jeg ikke du skal gjøre det heller. 

Lykke til!
 
Jeg må få si at DERE har løftet en STOR bør fra mine skuldre!!!! føler meg mye tryggere på mitt valg nå.. ja, jeg var redd for å såre han, eller gjøre han dritsur før bryllupet, for han er en mann som er langsint, og tydeligvis ikke har problemer med å fryse meg ut, og det hadde ødelagt litt av den store dagen... men nå føler jeg meg trygg på hva jeg skal si, og at han bare får tåle det..

mange gode svar her, setter pris på det!
 

glamaria skrev:
Plasser pappan din fremst i kirka og evt gi han et annet oppdrag (tale?). Men si at det er viktig for deg at den aller viktigste "lille mannen" i ditt liv skal gi deg bort. 


Den likte jeg! Skjønner at det er kjempe vanskelig for deg! Hva føler pappa og hva vil de andre gjestene si? Det er MYE lettere sagt enn gjort å "drite i" andres meninger, men synes løsningen til glamaria var kjempe fin. Ikke trenger du å såre pappan din, og gjestene kommer sikkert til å synes det er kjempe søtt om sønnen din gir deg bort :)

Masse lykke til :)
 
Som flere andre her har sagt er tradisjonen med at far gir bort bruden gammeldags og ikke så vanlig som før.
Dagens unge kvinner er jo oftest selvstendige, etablerte individer, som ofte har vært samboere i en årrekke og kanskje har barn også.

Gå opp alene, gå sammen med mann, gå sammen med barn, gå sammen med søsken, mor, far eller andre nære slektninger er alt sammen like akseptert i dag.

Ikke si til faren din at "Jeg vurderte det, men valgte å gå med Jr.," bare presenter det som det mest naturlige i verden i en bisetning - "Og så har vi endelig fått snakket med vigsler og lagt opp hele programmet, Jr. følger meg inn til den-og-den-musikken, han gleder seg sånn og jeg skal prøve å ikke gråte" eller noe sånt. ;)

Lykke til med bryllupet, jeg er sikker på at det blir flott! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp