Hjeeeelp! Trassalderen har kommet for fult

[Tiriltoppen]

Hjeeeelp, trassalderen har kommet for fullt!! Har en utrolig snill og god snuppe på 2 år. Hun har vært trass en god stund, men nå er det nådd nye høyder. Hun sitter og rister i stolen hvis hun ikke får viljen sin, kaster rundt seg med det ene og det andre, legger seg ned som en sekk (med sine nesten 15 kg er det j*ævla tungt å ta under armen og gå)

Hvordan håndterer dere dette?? Jeg prøver å ikke kjefte, men syns balansen mellom å være streng og kjefte kan være vanskelig etter en lang dag på jobb. Og jeg er redd for å vie for mye negativitet når hun feks har begynt å kaste ting og rope "DUM!!!" hvis noe ikke går hennes vei. Noen som har vært gjennom det samme og vil dele noen tips??

 

[Sylvanas]

For min del hjalp det å ikke tenke at det er trass. For dette er en viktig del av utviklingen, ikke noe de gjør for å være slemme.
Du kan gi alternativ, f.eks. gul eller blå genser, et par alternativ er nok. Og selvfølgelig ikke på viktige ting. Vær konsekvent. Snakk med barnet og prøv å sett ord på hva hun føler. De trenger hjelp av oss voksne når e skal lære dette. Ikke alle barn er like da. Mi jente responderte veldig godt om jeg snakket med henne, mens andre ikke er like lydhøre.

 

[AnneS]

For min del hjalp det å ikke tenke at det er trass. For dette er en viktig del av utviklingen, ikke noe de gjør for å være slemme.
Du kan gi alternativ, f.eks. gul eller blå genser, et par alternativ er nok. Og selvfølgelig ikke på viktige ting. Vær konsekvent. Snakk med barnet og prøv å sett ord på hva hun føler. De trenger hjelp av oss voksne når e skal lære dette. Ikke alle barn er like da. Mi jente responderte veldig godt om jeg snakket med henne, mens andre ikke er like lydhøre.

Min jente er veldig flink til å "lukke ørene", hun hører til tider det hun vil høre (må telle til 10 noen ganger om dagen for å ikke bare begynne å kjefte)

 

[filifjonka]

Vi fokuserer på «hun gjør ikke dette for å være slem», vi jobber utifra trygghetssirkelen. Eks du brukte med kaste ting og rope dum, da stoppet vi henne, setter oss ned med henne enten på fanget eller ved siden av henne hylende på gulvet, vi forteller at vi forstår hun er sint og at det er greit å bli sint. Men kaste er ikke lov. Vi er med henne gjennom utbrudde.

 

[Klussedull]

Forutsigbarhet forutsigbarhet forutsigbarhet.

Kjefting er fånyttes, det er ikke for å være slem de gjør det. Det er bare sånn livet er å være to år. Det som fungerer her er at han får valgmuligheter der det er mulig, og ikke minst delta og styre selv det han kan. Tar jeg ti skritt tilbake og husker dette går det fortere og hyggeligere (som oftest) enn om jeg turer frem og kjører «mamma er voksen mamma bestemmer»-stilen. Han får ikke velge brødskive med nugatti til middag og lugge bikkja fordet Han får velge mellom 2-3 pålegg, han får smøre på selv om han vil. Være med å kutte og brødskive. Delta på middagslaging. Han får et lite utvalg klær å velge mellom. Vi teller ned fra 10/etter sangen/episoden etc når vi skal bytte aktivitet, slik at han får forberedt seg.

Også er det mange ting som ikke er så farlig som man kanskje tror. De sa det godt i barnehagen til min i går, ungene storkoste seg med å ha lyset av og løpe i mørket, og i starten hadde de voksne vært sånn «Neinei, lyset på» og det holdt på å bli mye tårer og sinne, før de tenkte seg om og, nei, vet dere hva, lyset kan være av akkurat nå. Også var alle fornøyde allikevel. Det betyr ikke at de ungene som var det i går blir ufyselige voksne som skrur av lyset i alle rom.

Elisabeth Gerhardsen har skrevet mye bra om trass og utvikling hos småbarn. Anbefales. Hun har flere bøker, er intervjuet i mange artikler og deltatt på flere av podcastene til foreldrerådet, veldig mange gode råd! De har en egen episode på akkurat trass (som jo egentlig er et urettferdig begrep), den anbefales!

Og husk å pust når det stormer. Det stormer i alle hus med 2-3 åringer, men det er klinkende normalt for ungene (og viktig for en sunn utvikling!!!), og foreldrene gjør ikke nødvendigvis noe feil heller.

 

[LittleBiii]

Prat med henne og vis forståelse for hennes følelser. Prøv å sett deg ned på hennes nivå og si at jeg forstår at du er sint nå og at du syns dette ble leit, men at det ikke er lov å kaste og si at noen er dum. Kjefting kan ofte bare gjøre utbruddet verre, og føles ikke noe godt for hverken deg eller barnet