High need baby

[Hjerteskatten]

Er det noen som har hørt begrepet før?

Jeg tar alltid slike teorier med en klype salt. Men når det er sagt, stemmer trekkene 100% med min nå 10 måneder gamle baby.

Usikker på hva jeg gjør "feil", om det i det hele tatt er min feil, eller om jeg bare opplever ungene mine som spesielt krevende.

Nr 1 er nå 7 år. Var ekstremt urolig som baby og toddler - jeg var den gang overbevist om at han hadde adhd. Han roet seg i 2-årsalderen og er nå en konsentrert og kjekk gutt. Har derimot slitt med innsovning på kveld i flere år. Søvnmelatonin har vært løsningen som enn så lenge fungerer. Ellers sov han godt som baby, var en solstråle som spiste normalt og utviklet seg som han skulle.

Nr 2 ble født i fjor sommer. Vi skjønte tidlig at han ble en håndfull. Han har vært intens på alle måter siden fødselen. Her er store følelser, han gråter høyt og lager høye godlyder når han nyter mat eller koser seg. Han er aldri i ro... Nå vil han gå med oss nesten hele tiden i våken tilstand. Han vil aldri holde på med noe for seg selv, da er det høylytte protester. Soving har også vært en utfordring. På dagtid må han ha bevegelse, våkner av den minste lyd eller stopp av bevegelse. På kveld bruker han timer på å sovne. Kan våkne litt på natten, men sover relativt tungt mellom 23 og 6 nå. Han er ekstremt opptatt av mat og melk, spiser mye og vil fortsatt ammes ofte.

Jeg kjente meg veldig igjen i beskrivelsene på en high need baby. Hvem har erfaring med dette?

Skjønner at alle babyer har sine sider, altså, og at foreldrene har en jobb å gjøre ifht å etablere gode rutiner osv. Men i kveld, femte kvelden på rad hvor jeg satt fra ca 1930 til 2230 med en hyper baby som absolutt ikke finner roen, hylgriner i egen seng og helst bare vil ammes og rulle rundt i foreldresengen, da ble det til at jeg googlet om baby og søvn igjen og kom over denne siden. Kjekt hvis en får høre andres erfaringer hvis det er flere der ute som har en ekstra krevende baby.

Hvis ikke mottas søvntips med et stort takk

 

[Lil-17]

Er det noen som har hørt begrepet før?

Jeg tar alltid slike teorier med en klype salt. Men når det er sagt, stemmer trekkene 100% med min nå 10 måneder gamle baby.

Usikker på hva jeg gjør "feil", om det i det hele tatt er min feil, eller om jeg bare opplever ungene mine som spesielt krevende.

Nr 1 er nå 7 år. Var ekstremt urolig som baby og toddler - jeg var den gang overbevist om at han hadde adhd. Han roet seg i 2-årsalderen og er nå en konsentrert og kjekk gutt. Har derimot slitt med innsovning på kveld i flere år. Søvnmelatonin har vært løsningen som enn så lenge fungerer. Ellers sov han godt som baby, var en solstråle som spiste normalt og utviklet seg som han skulle.

Nr 2 ble født i fjor sommer. Vi skjønte tidlig at han ble en håndfull. Han har vært intens på alle måter siden fødselen. Her er store følelser, han gråter høyt og lager høye godlyder når han nyter mat eller koser seg. Han er aldri i ro... Nå vil han gå med oss nesten hele tiden i våken tilstand. Han vil aldri holde på med noe for seg selv, da er det høylytte protester. Soving har også vært en utfordring. På dagtid må han ha bevegelse, våkner av den minste lyd eller stopp av bevegelse. På kveld bruker han timer på å sovne. Kan våkne litt på natten, men sover relativt tungt mellom 23 og 6 nå. Han er ekstremt opptatt av mat og melk, spiser mye og vil fortsatt ammes ofte.

Jeg kjente meg veldig igjen i beskrivelsene på en high need baby. Hvem har erfaring med dette?

Skjønner at alle babyer har sine sider, altså, og at foreldrene har en jobb å gjøre ifht å etablere gode rutiner osv. Men i kveld, femte kvelden på rad hvor jeg satt fra ca 1930 til 2230 med en hyper baby som absolutt ikke finner roen, hylgriner i egen seng og helst bare vil ammes og rulle rundt i foreldresengen, da ble det til at jeg googlet om baby og søvn igjen og kom over denne siden. Kjekt hvis en får høre andres erfaringer hvis det er flere der ute som har en ekstra krevende baby.

Hvis ikke mottas søvntips med et stort takk

Vår nr2 var slik du beskriver.
Er nå 2 år.
Hadde store søvnvansker, likte ikke vogn, ikke bil, ikke seng og ikke vugge. Skjærende intense skrik ved gråt, fort misfornøyd og sint. Hadde (har) et temperament fra en annen verden.
Helsesøster omtalte det som et barn med jernvilje, noe som er veldig positivt når hun blir eldre, men krevende for foreldrene når hun er liten

Hun sov i armene mine fra hun var nyfødt til hun var 12 mnd. Alt annet var helt krise. Og da mener jeg virkelig krise. Kunne sove i vogn på dagtid fra 6 mnd, men måtte trilles hele tiden, også da hun hadde sovnet. Stoppet jeg, våknet hun.
Hun hadde et enormt behov for nærhet og trygghet.

Da hun var 12 mnd ble jeg gravid med tvillinger, så hun var nødt å lære seg å sove i egen seng (sov på samme rom).
Jeg holdt henne i hånden, strøk henne på ryggen til hun sovnet. Tok sin tid, men innen tvillingene ble født sov hun på sitt eget rom, men våknet, og våkner fortsatt flere ganger ila natten.
I en lengre periode kunne ikke jeg legge henne da det bare var hylskriking. Pappan la hun uten problemer, tok under 1 min. Sovnet ikke med en gang, men kunne ligge alene i sengen uten tøys før hun sovnet.

Jeg har ikke hørt om "high needed baby", og forklarer min datters oppførsel med temperament og jernvilje, samt stort behov for nærhet det første året.

Det er tøft når det står på. Men alt går som regel over, før eller siden.

(Kan love deg vi var livredde for at tvillingene skulle bli slik også.. Men de er stikk motsatt (heldigvis))

 

[Hjerteskatten]

Vår nr2 var slik du beskriver.
Er nå 2 år.
Hadde store søvnvansker, likte ikke vogn, ikke bil, ikke seng og ikke vugge. Skjærende intense skrik ved gråt, fort misfornøyd og sint. Hadde (har) et temperament fra en annen verden.
Helsesøster omtalte det som et barn med jernvilje, noe som er veldig positivt når hun blir eldre, men krevende for foreldrene når hun er liten

Hun sov i armene mine fra hun var nyfødt til hun var 12 mnd. Alt annet var helt krise. Og da mener jeg virkelig krise. Kunne sove i vogn på dagtid fra 6 mnd, men måtte trilles hele tiden, også da hun hadde sovnet. Stoppet jeg, våknet hun.
Hun hadde et enormt behov for nærhet og trygghet.

Da hun var 12 mnd ble jeg gravid med tvillinger, så hun var nødt å lære seg å sove i egen seng (sov på samme rom).
Jeg holdt henne i hånden, strøk henne på ryggen til hun sovnet. Tok sin tid, men innen tvillingene ble født sov hun på sitt eget rom, men våknet, og våkner fortsatt flere ganger ila natten.
I en lengre periode kunne ikke jeg legge henne da det bare var hylskriking. Pappan la hun uten problemer, tok under 1 min. Sovnet ikke med en gang, men kunne ligge alene i sengen uten tøys før hun sovnet.

Jeg har ikke hørt om "high needed baby", og forklarer min datters oppførsel med temperament og jernvilje, samt stort behov for nærhet det første året.

Det er tøft når det står på. Men alt går som regel over, før eller siden.

(Kan love deg vi var livredde for at tvillingene skulle bli slik også.. Men de er stikk motsatt (heldigvis))

Det er litt likt her også. Han kan sovne i armene mine når han ammes, men våkner igjen så snart jeg legger han ned. Faren og besteforeldrene triller han i vogn på dagtid for at han skal sove. Det hender jeg triller, men veldig ofte blir det bare baluba når det er meg. Han vil da ammes, og hylskriker i vogna til jeg tar han opp, hyler igjen om han legges ned. Likt er det også i bil hvis det er jeg som kjører. Han kan sove når far kjører og jeg ikke er med i bilen.

Han har verdens deiligste latter og største, smittende smil når han er glad.

Jeg tror også disse barna har sterk vilje og mye temperament, og det har nok mye med det å gjøre at de reagerer så sterkt på alt. Den betegnelsen "high need" er ikke en diagnose sånn som jeg forstår det, det beskriver bare en gruppe babyer som krever litt mer enn andre.

Herlig at tvillingene dine ikke hadde like store behov for å sovne i armene dine som din nr 2 da Alle barn er jo forskjellige, på godt og vondt Den sterke personligheten hennes kommer nok godt med når hun vokser opp

 

[1zzyMarena]

Høres ut som bæretøy hadde vært en fin avlastning for deg. Da får baby nærhet og du armene fri.

Aldri hørt det utrykket ditt, men det minner meg litt om høysensitivitet. Som og er et personlighetstrekk og ikke en diagnose. Høy sensetive mennesker har sterkere sanser og følelser. Jeg er selv høy sensetiv. For meg, når det kommer til sansene, så reagere jeg veldig sterkt på lyder og på fest har jeg skrudd ned musikken for å holde ut inntrykkene. Og jeg reagere med syn bl.a.ved at jeg har feil styrke på brillene mine for riktig styrke gir meg hodepine Jeg har og store følelser.

Høy sensitive er oftere kunstnerisk anlagt.

Ser for meg en høy sensitiv baby trenger litt ekstra nærhet for å fordøye inntrykk

 

[Mymlen93]

Er det noen som har hørt begrepet før?

Jeg tar alltid slike teorier med en klype salt. Men når det er sagt, stemmer trekkene 100% med min nå 10 måneder gamle baby.

Usikker på hva jeg gjør "feil", om det i det hele tatt er min feil, eller om jeg bare opplever ungene mine som spesielt krevende.

Nr 1 er nå 7 år. Var ekstremt urolig som baby og toddler - jeg var den gang overbevist om at han hadde adhd. Han roet seg i 2-årsalderen og er nå en konsentrert og kjekk gutt. Har derimot slitt med innsovning på kveld i flere år. Søvnmelatonin har vært løsningen som enn så lenge fungerer. Ellers sov han godt som baby, var en solstråle som spiste normalt og utviklet seg som han skulle.

Nr 2 ble født i fjor sommer. Vi skjønte tidlig at han ble en håndfull. Han har vært intens på alle måter siden fødselen. Her er store følelser, han gråter høyt og lager høye godlyder når han nyter mat eller koser seg. Han er aldri i ro... Nå vil han gå med oss nesten hele tiden i våken tilstand. Han vil aldri holde på med noe for seg selv, da er det høylytte protester. Soving har også vært en utfordring. På dagtid må han ha bevegelse, våkner av den minste lyd eller stopp av bevegelse. På kveld bruker han timer på å sovne. Kan våkne litt på natten, men sover relativt tungt mellom 23 og 6 nå. Han er ekstremt opptatt av mat og melk, spiser mye og vil fortsatt ammes ofte.

Jeg kjente meg veldig igjen i beskrivelsene på en high need baby. Hvem har erfaring med dette?

Skjønner at alle babyer har sine sider, altså, og at foreldrene har en jobb å gjøre ifht å etablere gode rutiner osv. Men i kveld, femte kvelden på rad hvor jeg satt fra ca 1930 til 2230 med en hyper baby som absolutt ikke finner roen, hylgriner i egen seng og helst bare vil ammes og rulle rundt i foreldresengen, da ble det til at jeg googlet om baby og søvn igjen og kom over denne siden. Kjekt hvis en får høre andres erfaringer hvis det er flere der ute som har en ekstra krevende baby.

Hvis ikke mottas søvntips med et stort takk

Overtrøtt het er en ond sirkel, så prøv å komme søvnen i forkjøpet å se om det kan hjelpe

 

[Klistremerket]

Jeg anbefaler (trygge og barnevennlige) eteriske oljer. Hjelper meget godt på innsoving, roligere søvn, færre oppvåkninger ++

 

[Eliz92]

For min eldste løsnet det rett etter 10 m. Da kunne han endelig være litt for seg selv. Nå er han 5. Hold ut