Nå har jeg slitt meg gjennom noen tunge uker med forferdelig kvalme og oppkast, vært utrolig sliten og lei.. Har vært så lei av kvalmen, og tenkt mange ganger at dette her er jo ikke noe gøy! "Er det sånn det er å være gravid, da tror jeg ikke at jeg orker alikevel" har jeg tenkt når jeg har hengt over doskåle! Selfølgelig mener jeg det egentlig ikke altså!
Men nå i et par dager har kvalmen forsvunnet, jeg har overskudd, og føler meg i kjempe form plutselig, og hva gjør jeg da? Jo, da setter jeg meg ned å blir bekymret.. Hvorfor er jeg ikke kvalm? Hvorfor er jeg ikke trøtt? Er det noe galt? osv osv... Jeg er 10 + 3 nå, og vet at kvalmen for mange begynner å avta for mange i denne perioden, og at det er heeelt normalt! Men hjelper det meg? Neida, jeg sitter her å savner kvalmen jeg liksom!! Tullete? Ja, så absolutt!!
Men nå i et par dager har kvalmen forsvunnet, jeg har overskudd, og føler meg i kjempe form plutselig, og hva gjør jeg da? Jo, da setter jeg meg ned å blir bekymret.. Hvorfor er jeg ikke kvalm? Hvorfor er jeg ikke trøtt? Er det noe galt? osv osv... Jeg er 10 + 3 nå, og vet at kvalmen for mange begynner å avta for mange i denne perioden, og at det er heeelt normalt! Men hjelper det meg? Neida, jeg sitter her å savner kvalmen jeg liksom!! Tullete? Ja, så absolutt!!