Herregud da.. Er dette normalt??

x1xMilla og Tuva

Glad i forumet
Nå er det rett før jeg gir opp her. Har liksom ikke merka så mye til alle disse hormonene til nå i svangerskapet, men de siste dagene har jeg vært 110% berg og dalbane. Har vel vært ganske trist og lei mesteparten av tiden men nå tar det helt overhånd her snart. Sutrer over den minste ting.. [:(] Jeg har vært helt alene for vi har nettopp flytta til en ny plass og det er temmelig ensomt når sambo er på jobb. Han jobber et stykke unna så han sover borte mandag, tirdag og torsdag og det er fryktelig ensomt når jeg ikke kjenner noen her og ikke har noen familie rundt meg. Vi har flytta på gård så jeg har endel dyr å ta meg av så jeg kan ikke bare reise en tur ned til slekt og venner heller [:(]
 
Jeg gleder meg helt sinnsykt til bebisen kommer, og sambo sier at han gjør det også, men han snakker aldri om det og spør sjelden om noe som har med babyen å gjøre. Vi mistet i uke 16 forrige gang så jeg har tenkt at han kanskje er redd for at vi skal miste igjen og derfor vil han ikke innvolvere seg for mye, men nå er jeg jo snart halvveis og sjansen er jo ikke særlig stor for å miste igjen da.. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han mer interessert? Noen tips?? Jeg skrev opp en liste med guttenavn og jentenavn jeg likte i går og ga det til ham og spurte om han ville se på det. Han bare la arkene på bordet og sa at slikt gadd ikke han å se på før det var 2 uker igjen [:(][:(] Er det noen andre som har det likt med sine "bedre" halvdeler? Han var forresten med på 1. ultralyd også, så nå ser han ikke vitsen i å være med flere ganger. Nå har han jo sett det. Hva er det for en ting å si da?? [:@]
 
Huff og huff, dette ble jo et passende innlegg for klageforumet istedenfor, men jeg lurer mest på om det er flere som er i samme situasjon som meg?
 
 
kan føle meg ensom i ukene ja, for sambo jobber borte fra søndag til fredag... heldigvis har eg venner og mormor og beste her som eg kan vær me...
min sambo er sånn passse intressert, det er liksom mer spennende for meg enn for sambo. han har vært i gjennom det 2 ganger før...
 
så ja vett vel litt kossen du har det
 
Jeg merker ganske forskjell på humøret mitt for tiden. Klarer å styre det rundt andre, men inne meg.. [:@][:D][:@][:D][:(][:D][:(][:D][&:][:'(][:D] Og mye[:@][:'(][:@][:o][&o] de siste dagene... Det er ikke noe gøy.. Er glad for at sambo (til min store forbauselse!!) er forståelsesfull! Jeg er ikke sur på han, men jeg kom f.eks. pisse sur hjem igår pga. andre ting.. Han var helt rolig og sa at dette går bra![:)]
 
Det der hørtes ikke noe særlig ut. Han er antakeligvis redd for å bli for følelsesmessig involvert og bli såra om det ikke skulle gå bra, og så er det måten hans å gjøre det på. Han glemmer at du ikke har muligheten til å gjøre det samme, mannfolk har det lett der. De kan bare koble ut om de vil, det kan ikke vi.
 
Synes du skal ta en prat med han, jeg. Min er heller ikke helt i hundre enda, men vi har tross alt ikke vært på UL engang, så jeg forstår det. Jeg er i tvil om den lever selv, så jeg er heller ikke i hundre enda. Men jeg ville ikke funnet meg i "nå har jeg vært med på UL en gang så jeg ser ikke vitsen i å være med flere ganger". Han blir med, basta. Må jeg gjennom dette, så må han. Min er heldigvis villig til å bli med på alt, men hadde han ikke vært det så hadde han hatt et problem.
Håper dere kan ta en prat og at han skjønner hvordan dette er fra ditt ståsted. Lykke til [:)]
 
Back
Topp